Statistikken for miljøøkonomiske virkemidler viser virkemidler som er iverksatt for å korrigere for negative effekter på miljøet forårsaket av menneskelige aktiviteter. Det vil si at miljøskadelige aktiviteter blir dyrere, mens miljøfremmende tiltak blir billigere. Statistikken omfatter for øyeblikket miljøavgifter og miljøsubsidier og relaterte overføringer. Miljøavgiftene viser offentlig forvaltnings inntekter fra ilagte avgifter, mens miljøsubsidiene viser utgiftene. Virkemidlene har ulik kategorisering og tallene kan ikke summeres.
Subsidier, overføringer og avgifter er viktige virkemidler i miljøpolitikken. Miljøsubsidier og -overføringer (heretter miljøstøtte) bidrar til å øke omfanget av miljørettet økonomisk aktivitet, endre atferd i mer miljøvennlig retning, og til å bevare naturressurser og biologisk mangfold. Miljøavgifter bidrar til å gi riktig prising av miljøskadelige aktiviteter. Dette gir en mer effektiv allokering av samfunnets ressurser, i tillegg til å gi inntekter til offentlige forvaltning.
Miljøstøtte og miljøavgifter kan også bidra til samme formål, om man inkluderer indirekte effekter. For eksempel kan subsidier til fornybar energi redusere omfanget av fossil energi, mens skattlegging av miljøskadelig aktivitet kan øke omfanget av miljøvennlig aktivitet.
Målt i løpende kroner har miljøstøtten økt i flere år, og nådde et rekordbeløp på 15,2 milliarder kroner i 2021. Dette var en økning på 1,1 milliarder fra 2020. Målt som andel av BNP for Fastlands-Norge utgjorde miljøstøtten 0,5 prosent, opp fra 0,4 prosent i 2013 (første år i tidsserien).
Mest til luft og klima
Vern av luft og klima var det dominerende miljøområdet, med utbetalinger på litt under 7,4 milliarder kroner i 2021, opp fra 5,7 milliarder kroner i 2020. Dette området har vært størst gjennom hele tidsperioden 2013-2021, men har økt spesielt mye de siste årene. Mens andelen lå på 34 prosent i 2019, vokste det til 41 prosent i 2020, og til 48 prosent i 2021, altså nesten halvparten av totalen.
De nest største miljøområdene var forvaltning av skogressurser og forvaltning av energiressurser, som hadde en andel hver på 10 prosent. Skogressurser hadde miljøstøtte på 1,5 milliarder kroner i 2021. Dette inkluderer overføringer til utlandet, blant annet bevaring av regnskog. Energiressurser hadde miljøstøtte på 1,5 milliarder kroner.
Miljøsubsidier og relaterte overføringer er klassifisert etter miljøformål ved bruk av internasjonale standarder. En overføring klassifiseres med et miljøformål når hovedformålet er å verne miljøet eller forvalte naturressurser. Videre kan en overføring ha flere formål. Dette er hensyntatt i størst mulig grad gjennom en detaljert analyse av hvilke overføringer som er miljørelaterte i stats- og kommuneregnskapene. Hvis en overføringer går til flere miljøformål, splittes den på disse.
Noen overføringer kan ha et indirekte miljøformål, og er da ikke tatt med i denne statistikken, siden hovedformålet ikke er miljø. Dette er for eksempel kollektivtransport og tilsvarende tiltak, hvor hovedformålet er transport og ikke miljø. Disse avgrensningene er i henhold til retningslinjene til Eurostat (se standard for klassifisering etter miljøformål).
Største utbetalinger til industrien
Industrien var det næringsområdet som mottok mest miljøstøtte i 2021, med utbetalinger på rundt 3,2 milliarder kroner. Tidligere har andre tjenesteytende næringer (medlemsorganisasjoner, diverse reparasjon, mv.) ligget høyest, men industrien økte kraftig i både 2020 og 2021. Veksten kan tilskrives større utbetalinger av CO2-kompensasjon, et tiltak som har som formål å forhindre Når utslipp av klimagasser flyttes fra et geografisk område til et annet på grunn av tiltak som er utført for å redusere slike utslipp..
Størrelsen på CO2-kompensasjon avhenger i stor grad av prisen på CO2-kvoter i Europa, som økte betydelig i 2020 og 2021. Utbetalingen er forventet å øke også i fremtiden, ifølge estimater gjort av Klima- og miljødepartementet. Miljøeffekten av tiltaket er usikker, og klassifiseringen vil bli vurdert på nytt senere.
Næringslivet fikk en større andel av totalen
Fordelt på sektorer var det næringer som mottok mest miljøstøtte i 2021. Andelen har økt de siste årene. Totalt mottok næringer rundt 8,6 milliarder kroner i 2021. Utlandet var nest største kategori, med miljøstøtte på 4,6 milliarder kroner i 2021. Ikke-fordelte midler lå på rundt 1,5 milliarder kroner, mens husholdninger er på rundt 0,6 milliarder. Støtten til husholdninger inkluderer blant annet vrakpant og utbetalinger fra Enova, hvor førstnevnte er største bidragsyter.
CO2-avgift og klimakvoter ga økte inntekter
Inntekter fra miljøavgifter økte også i 2021. Totalt hadde offentlig forvaltning inntekter på 41,8 milliarder kroner, opp fra 37,2 milliarder i 2020. Det er en økning på 12,3 prosent. Hovedforklaringen på oppgangen er økte inntekter fra avgifter på klimagassutslipp, inkludert klimakvoter. Disse inntektene ble på 24,7 milliarder i 2021, en økning på 18,4 prosent fra 2020. Her er det CO2-avgift og beregnet skatt på klimakvoter som øker mest.
Videre ble inntekter fra veibruksavgifter på 14,9 milliarder kroner i 2021, opp fra 14,1 milliarder året før. Veibruksavgift på bensin økte med 2,2 prosent, mens veibruksavgift på autodiesel økte med 7,3 prosent.
Mer presis statistikk
Årets publisering for miljøstøtte inneholder forbedringer av statistikken. Disse forbedringene er implementert bakover for alle år i serien, i den grad det har latt seg gjøre. Bruk av nye kilder gjør at det nå trekkes fra et komplett regnskap for offentlig forvaltning. Tidligere bestod kildene av kommune- (KOMM) og statsregnskapet (STAT), men nå er også Regnskapsinformasjon for statlige virksomheter som ikke dekkes av statsbudsjettet. inkludert.
Dette har flere fordeler. Viktigst er at totalbeløpet for miljøstøtte nå er helhetlig, da alle miljøvennlige overføringer er inkludert. For første gang er kapitaloverføringer, blant annet investeringsstøtte fra Enova, tatt med i statistikken. I tillegg har disse kildene muliggjort en større grad av næringsfordeling enn i tidligere publiseringer. Posten ikke-fordelte midler utgjør derfor en mindre andel av totalen enn før. Dette har gjort statistikken mer presis.
En stor del av forbedringen skyldes bruk av prosjektdata fra Enova. Uten tall for prosjektdata ville andelen ikke-fordelte midler vært større. Samtidig må det påpekes at det ikke har vært mulig å næringsfordele tall fra Enova lengre bak enn for 2017. Dette påvirker ikke totalsummen for statistikken, men det skaper et tidsseriebrudd mellom 2016 og 2017, siden statistikken får mer presis næringsfordeling etter sistnevnte år.