Endelige tall for 2025 fra Utslipp til luft viser en reduksjon på 7,2 millioner tonn Effekten en gitt mengde CO2 har på den globale oppvarminga over en periode på 100 år. De øvrige drivhusgassene har ulikt oppvarmingspotensial (GWP-verdi) enn CO2, og utslipp av disse gassene omregnes derfor til CO2-ekvivalenter i henhold til deres GWP-verdier. siden 1990 som tilsvarer en nedgang på 14,1 prosent.
Et godt stykke unna klimamålene
Norge har under Parisavtalen forpliktet seg til å kutte minst 55 prosent av klimagassutslippene fra 1990 nivå innen 2030. I tillegg har Norge meldt inn et forsterket mål på minst 70-75 prosent lavere klimagassutslipp i 2035 sammenliknet med 1990 (regjeringen.no).
– Utslippene er på sitt laveste nivå siden 1990, men Norge er fortsatt et godt stykke unna klimamålene for 2030, sier seniorrådgiver Trude Melby Bothner.
Kjøp av utslippskvoter i utlandet kan bidra til å oppfylle målene, men slike kutt inngår ikke i statistikken.
Norges klimamål under Parisavtalen er å kutte utslipp av klimagasser med minst 55 prosent i 2030 sammenlignet med 1990 (regjeringen.no). For å oppnå målene har Norge forpliktet seg til en klimaavtale med EU, og Norge arbeider med å oppdatere avtalen på følgende tre pilarer:
- kvotepliktig sektor
- ikke-kvotepliktig sektor
- skog- og arealsektoren
Skog – og arealsektoren inngår ikke i statistikken Utslipp til luft. Eventuelle kjøp og salg av kvoter for å oppnå klimamålene inngår heller ikke i statistikken.
Norges klimamål under Parisavtalen er å kutte utslipp av klimagasser med minst 55 prosent i 2030 sammenlignet med 1990 (regjeringen.no). For å oppnå målene har Norge forpliktet seg til en klimaavtale med EU, og Norge arbeider med å oppdatere avtalen på følgende tre pilarer:
- kvotepliktig sektor
- ikke-kvotepliktig sektor
- skog- og arealsektoren
Skog – og arealsektoren inngår ikke i statistikken Utslipp til luft. Eventuelle kjøp og salg av kvoter for å oppnå klimamålene inngår heller ikke i statistikken.
Utvikling siden 1990
Utslipp for enkeltår kan påvirkes av driftsstanser i store bedrifter og svingninger i norsk økonomi. Likevel viser utvikling siden 1990 klare utslippstrender. Fra 1990 til tidlig 2000-tallet økte klimagassutslippene jevnt på grunn av stor vekst i olje- og gassektoren, og økt aktivitet i veitrafikk og annen transport. Samtidig ble i denne perioden industriutslippene lavere på grunn av ny teknologi og utfasing av flere potente klimagasser, samt avvikling av enkelte bedrifter med høye utslipp.
Toppåret i hele perioden var 2007, hvor klimagassutslippene lå 10,2 prosent høyere enn i 1990 og 22 prosent høyere enn nivå for siste år, 2025.
Lavere aktivitet og mindre forbruk av fossile energikilder førte til at utslippene fra olje- og gassutvinning falt etter 2007, for så å flate ut frem mot 2013. Frem til 2015 økte produksjonen både for olje- og gassutvinning og fra industri og bergverk, noe som førte til økte utslipp.
Fra 2015 viser tallene en tydelig endring i trend, og utslippene går ned. Reduksjonen de siste årene skyldes de samme to sektorene som sto for mye av økningen tidligere, utslippskutt i olje- og gassektoren og veitrafikk. Dette er til tross for rekordstor utvinning av gass, og at det aldri før har blitt kjørt flere kilometer på norske veier enn i 2025. Elektrifisering, biodrivstoff og teknologiutvikling gir altså betydelig utslag på utslippene.
Om vi ser på endringer i utslipp av klimagasser over femårsperioder, er de siste fem årene den perioden som har hatt størst prosentvis utslippskutt med 2,2 prosent i gjennomsnitt pr år. Endringene i utslipp i koronaårene 2020 og 2021 fordeler seg på de to siste femårsperiodene og skiller seg lite fra endringene i de øvrige årene. Dette viser at de underliggende trendene i utslippene har vært sterkere enn det som kan komme frem av enkeltår med store svingninger.
Fortsatt synkende utslipp i 2025
Endelige tall for 2025 viser 1,9 prosent lavere utslipp sammenliknet med 2024. Dette tilsvarer en reduksjon på 0,8 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.
Nedgangen i klimagasser sammenliknet med 2024 skyldes i stor grad mer bruk av elbiler. Men 2025 var også et år med større aktivitet i industrien enn året før, noe som ga høyere utslipp og dempet reduksjonen.
– Utslippstrenden er fortsatt synkende, men utslippsreduksjonen i 2025 viser mer utflating enn de foregående to årene, sier seniorrådgiver Trude Melby Bothner.
Utslippsregnskapet blir jevnlig oppdatert i tråd med FNs retningslinjer for å sikre best mulig kvalitet. I årets publisering er beregningene for veitrafikk gjennomgått og oppdatert. Det har ført til endringer i utslippstallene tilbake til 1990. Endringene skyldes: SSB bruker HBEFA til å beregne utslipp av metan (CH₄), lystgass (N₂O), nitrogenoksider (NOₓ), ammoniakk (NH₃), flyktige organiske forbindelser uten metan (NMVOC), partikler (PM) og svart karbon (BC). Den største klimagassen fra veitrafikk, CO₂, beregnes ikke med HBEFA, og CO2-utslippene totalt er derfor ikke påvirket av endringene i modellen. Fordelingen på kjøretøygrupper er derimot basert på resultater fra modellen. Overgangen til den nye versjonen av HBEFA har også ført til oppdateringer i grunnlagsdataene, blant annet for kjøretøypark, trafikksituasjoner og energieffektivitet. SSB har endret metode for utslippsberegningen for veitrafikk. Tidligere brukte SSB utslippsnivåer beregnet i HBEFA. Nå brukes utslippsfaktorer fra HBEFA sammen med energiforbruket i SSBs energibalanse for å beregne utslippene. Den største gjennomgangen er nå ferdig, men noen justeringer kan komme i senere publiseringer.
