Norske kommuner har samlet sett en Områder i arealplaner som er avsatt til bestemte arealformål, men som ikke er utbygd. til boligformål på 331 km² i sine arealplaner. Om lag en tredel av dette arealet, tilsvarende 114 km², er omfattet av vedtatte reguleringsplaner og kan derfor betraktes som relativt byggeklare reserver.
De resterende to tredelene av arealreserven består av områder som er avsatt til framtidig boligbebyggelse i kommuneplanenes arealdel, men som ikke inngår i vedtatte reguleringsplaner. Disse utgjør de langsiktige arealreservene for framtidig boligbygging.
Denne statistikken er basert på kommunenes vedtatte arealplaner per 1. januar 2026. Figur 1 viser fordelingen mellom arealreserver fra reguleringsplan og kommuneplan fordelt på arealtyper. Fordelingen mellom arealtypene er relativt lik med om lag to tredjedeler skog, og den siste tredjedelen fordelt mellom de andre arealtypene.
Metoden som benyttes fanger opp planlagt transformasjon fra næring til bolig innen allerede bebygd areal. Den fanger imidlertid ikke opp fortetting innen eksisterende boligområder, som tilfeller der eneboliger blir erstattet med større boligbygg, eller såkalt eplehageutbygging.
Framtidig boligbygging planlegges i hovedsak nær dagens tettsteder
En betydelig del av framtidig boligbygging vil trolig skje som en utvidelse av eksisterende bebyggelse. Tall fra 2025 viser at om lag tre fjerdedeler av den regulerte arealreserven ligger innenfor én kilometers avstand fra et eksisterende tettsted (figur 2).
Også den mer langsiktige arealreserven har i stor grad en tilknytning til dagens tettsteder. Om lag 60 prosent av arealet som er avsatt til framtidig boligbebyggelse i kommuneplanenes arealdel, ligger innenfor én kilometer fra nærmeste tettsted. Samtidig ligger nær 23 prosent av arealet mer enn fem kilometer fra et eksisterende tettsted.
Stor variasjon i regulerte arealreserver mellom fylkene
Spørsmålet er imidlertid om de regulerte arealreservene til boligbebyggelse er lokalisert der behovet for nye boliger er størst.
Figur 3 viser en fylkesvis fordeling av regulerte arealreserver til boligbebyggelse, der Agder, Vestland, Akershus og Innlandet skiller seg ut som fylkene med de største arealene.
Regjeringens nasjonale målsetning er å sette i gang bygging av 130 000 nye boliger innen 2030. Hvor mange boliger arealreservene faktisk kan gi grunnlag for, og hvilke boligtyper som planlegges, vil imidlertid variere mellom områdene. Den mest detaljerte kunnskapen om dette finnes hos kommunene selv, som gjennom sine arealregnskap foretar mer eksakte beregninger av Boligreserven visert til antall planlagte boliger i kommunens arealplaner..