Uværet Hans førte til jordskred, flom og oversvømmelser i deler av Sør-Norge i august 2023. Dette resulterte i store materielle ødeleggelser med tap av realkapital og forstyrret eller forhindret normal økonomisk aktivitet.
Nasjonalregnskapet har tall for den samlede realkapitalen i norsk økonomi. Denne består av ulike kapitalarter, der bygg og anlegg er den viktigste. Bygg og anlegg omfatter både boliger og næringsbygg, og også infrastruktur som veier, jernbane, broer, mv. Siste fullstendige regnskap er fra 2020. Da var samlet realkapital beregnet til en verdi av i overkant av 12 000 milliarder kroner. Av dette utgjorde bygg og anlegg noe under tre fjerdedeler.
Hvert år investeres det betydelige beløp i realkapital, men samtidig slites den eksisterende kapitalen ned. I 2020 var samlede investeringer i realkapital beregnet til 950 milliarder kroner, mens kapitalslitet var beregnet til 700 milliarder. Bygg og anlegg har lengre levetid enn annen realkapital, og utgjorde under halvparten av investeringene og kapitalslitet.
Beholdningen av realkapital bestemmes som inngangsverdien ved starten av året, tillagt investeringene og fratrukket kapitalslitet. I tillegg korrigeres det for omvurderinger og andre volumendringer. Omvurderinger av realkapital reflekterer endringer i gjenskaffelsesverdi, beregnet med prisindeksen for nyinvesteringer i den aktuelle kapitalarten. Korreksjonen for andre volumendringer omfatter bl.a. tap som følge av naturkatastrofer, ut over det en må påregne som normalt kapitalslit. Skader av den type som Hans medførte vil typisk regnes som slike volumendringer, og vil dermed gi en ekstra nedjustering av realkapitalbeholdningen i 2023.
Norsk Naturskadepool har gitt et foreløpig anslag på skadene etter Hans på 1,6 milliarder kroner. Dette anslaget må påregnes å øke. Det omfatter ikke alle skader på privat eiendom, og ikke skader på statlig eiendom. Det tilsier likevel at skadene neppe vil overstige én prosent av det ordinære kapitalslitet i 2023.
Volumendringer som følge av naturkatastrofer påvirker ikke brutto nasjonalinntekt for Norge, som er definert ved brutto nasjonalprodukt og netto lønns- og formuesinntekter fra utlandet, fratrukket ordinært kapitalslit. Endret realkapital vil slå ut i endret kapitalslit framover i tid, og dermed endret driftsresultat og disponibel inntekt. Tapet skal imidlertid være svært stort om dette skal gi synlige utslag i nasjonalregnskapet.
Forsikringsutbetalinger inngår ikke brutto i nasjonalregnskapet, siden forsikringstjenester beregnes netto. Derimot vil arbeidet med å reparere skader og bygge opp igjen etter Hans regnes som produksjon, noe som øker bruttonasjonalproduktet og disponibel inntekt. Skadene er imidlertid små sammenlignet med de samlede bruttorealinvesteringene i et normalår, og vil neppe synes i samlede tall når nasjonalregnskapet for 2023 gjøres opp.
At virkningen av skadene knyttet til Hans kan gi høyere bruttonasjonalprodukt, illustrerer at BNP ikke er et velferdsmål. For innbyggerne i de rammede distriktene ville det vært langt bedre å være spart for uværet og ødeleggelsene, og dermed også for arbeidet med gjenoppbygging.