Det er god aktivitet i norsk økonomi og arbeidsledigheten er lav. Mange har imidlertid fått redusert kjøpekraft som følge av stadig økende priser. Nå er tiden med høy inflasjon i ferd med å gå mot slutten.

– De faktorene som bidro til høyere inflasjon har nå snudd. Elektrisitetsprisene har falt, svekkelsen av krona ser ut til å ha stoppet opp og inflasjonen internasjonalt er på vei nedover. Dette tyder på at rentetoppen er nær, sier Thomas von Brasch, forskningsleder i SSB.

Den norske kronen har styrket seg siden juni da SSB la frem forrige prognose.

– Vi ser ikke tegn til at valutakursen vil svekke seg ytterligere i tiden fremover. Dette taler for at vi når rentetoppen i år og at renta vil holde seg oppe det meste av 2024, sier Thomas von Brasch.

Den uvanlig høye inflasjon har sammenheng med internasjonale forhold: blant annet er kronekursen, sammen med elektrisitetsprisene, en viktig driver bak de uvanlige prisøkningene.

Over kneiken

Prognosene viser at inflasjonen er på vei ned. Årsveksten i den underliggende inflasjonen forventes å falle til rundt 3 prosent ved utgangen av 2024.

– Når det som har bidratt til å løfte inflasjonen har sluttet å vokse unormalt mye, vil etter hvert inflasjonen dempes. Det er spesielt fallende energipriser som nå bidrar til å trekke inflasjonen ned. Uten ytterligere svekkelse av krona og med relativt raskt fallende internasjonal prisvekst og lavere energipriser også for næringslivet, vil den underliggende inflasjonen etter hvert komme ned, sier Thomas von Brasch.

SSBs nye prognoser anslår at veksten i KPI og KPI-JAE blir henholdsvis 5,8 prosent og 6,3 prosent i år.

Rekordhøy rentebelastning

Så langt i år har styringsrenta blitt satt opp med 1,25 prosentpoeng. Styringsrenta er for tiden 4,0 prosent. På under to år er styringsrenta satt opp fra 0 til 4 prosent.

SSB legger til grunn at renta økes videre til 4,25 prosent i september. Nivået på rentebelastningen til husholdningene, målt som renteutgifter etter skatt som andel av disponibel inntekt, anslås til 8-9,5 prosent i prognoseperioden, som er til og med 2026. Til sammenlikning var gjennomsnittlig årlig rentebelastning 5,5 prosent i tiårsperioden 2010-2019.

– Selv om prognosene indikerer at rentetoppen er nær, er vi ikke helt over kneiken. Rentebelastningen til husholdningene ventes å øke. Vi skal helt tilbake til begynnelsen av 90-tallet for å se et like høyt nivå som det vi venter til neste år, sier Thomas von Brasch.

Mot mer normal utvikling

2022 var preget av høy inflasjon, renteøkninger og innhenting av den økonomiske aktiviteten etter pandemien. BNP Fastlands-Norge har i litt over et år holdt seg nær det vi anser som et trendnivå, men veksten har i det siste vært avtakende. Samtidig har det vært et relativt høyt press i arbeidsmarkedet. SSB venter at veksten i BNP Fastlands-Norge neste år blir nær trendvekst på rundt 1,7 prosent.

– Det er høy aktivitet i norsk økonomi og arbeidsledigheten er lav. Men, mange har de siste årene opplevd at lønnsveksten spises opp av stadig økende priser, sier Thomas von Brasch.

Den svake kronen har gjort inflasjonen mer seiglivet, men prognosene viser at inflasjonen er på vei ned. Mens én euro kostet 10,50 kroner ved utgangen av 2022, var prisen kommet opp i 12,00 kroner ved utgangen av mai i år. Siden da er noe av svekkelsen av krona reversert, men den ventes å bli hele 8 prosent mindre verdt på årsbasis i 2023.

Svekkelsen av krona har bidratt til at det vil ta tid før inflasjonen kommer ned mot inflasjonsmålet. Inflasjonen målt ved konsumprisindeksen (KPI) har falt etter toppen i oktober i fjor, men årsveksten i KPI justert for avgifter og uten energivarer (KPI-JAE), ofte kalt den underliggende inflasjonen, er fortsatt høy.

Svak nedgang i reallønna i år

Årslønnsveksten som helhet vil bli 5,5 prosent i år. Med en forventet inflasjon på rundt 5,8 prosent innebærer det en svak nedgang i reallønna

– Hvis dette anslaget slår til vil, det samlet sett ikke ha vært reallønnsvekst i Norge siden 2015. Framover mot 2026 venter vi at inflasjonen avtar og at reallønnsveksten tar seg opp mot knappe 2 prosent i 2026, sier Thomas von Brasch.

Høye og økende renter kombinert med svake vektutsikter internasjonalt og lavere etterspørsel i mange næringer, vil dempe presset i arbeidsmarkedet, spesielt i bygg og anlegg.

Fallende konsum og økt ledighet

Ifølge SSBs prognoser vil både konsum og boligpriser falle litt i 2023.

– Norsk økonomi er for tiden preget av flere ulike forstyrrelser. Den kraftige kronesvekkelsen har bidratt til at ledigheten har holdt seg lav og at husholdningene har fått inndratt kjøpekraft som følge av høye priser og høyere renter, sier Thomas von Brasch.

Arbeidsledigheten vil stige litt i årene fremover, til rundt 4 prosent i 2025.

Boligprisfall

Boligprisene vil trolig fortsette å falle gjennom høsten. Ifølge Eiendom Norges månedlige boligprisindeks har boligprisene falt med 1,2 prosent fra april til august.

– Lavere disponibel realinntekt som følge av den høye inflasjonen og den økte renta, bidrar til å trekke boligprisene litt ned også resten av året, sier Thomas von Brasch.

SSBs prognose indikerer at konsumet vil falle med knappe 1 prosent i 2023.

– Den høye rentebelastningen vil legge en klar demper på husholdningenes konsum både i år og neste år, sier Thomas von Brasch.

Svakere internasjonal utvikling

SSB forventer et svakere internasjonalt konjunkturforløp enn ved sist prognose.

– Utviklingen i eiendomssektoren i Kina bekymrer. Men hvor alvorlig konsekvensene blir, avhenger av hvilke mottiltak som iverksettes, sier SSB-forsker Roger Hammersland.

Den svake utviklingen i Kina har ført til svak innenlandsk etterspørsel i en rekke asiatiske land. Importen har som følge av dette falt betydelig, ikke bare i Kina, men også i land som Japan, India og Sør-Korea.

– En svekket kinesisk økonomi sammen med krig i Ukraina, høy inflasjon og renteoppgang vil kunne føre store deler av Europa inn i en resesjon, sier Roger Hammersland.