Flere vaksinerte og gjenåpning av samfunnet har siden sommeren bidratt til å løfte norsk økonomi. I september var aktivitetsnivået drøye 2 prosent høyere enn før pandemien.

– Det har vært en enorm vekst i økonomien den siste tiden. Nå er det meste av innhentingen unnagjort, og vi er nær å være helt tilbake til et normalt aktivitetsnivå, sier forsker Thomas von Brasch.

Framover ventes det at den økonomiske veksten fortsetter, men at det vil foregå i et betydelig lavere tempo enn i de siste månedene. Prognosen for de neste årene er at økonomien vil være konjunkturnøytral.

– Vi står overfor et taktskifte nå. Arbeidsledigheten er nede på samme nivå som før pandemien, og mange virksomheter er tilbake til å operere på nær full kapasitet, sier Thomas von Brasch.

Samtidig har den siste smittebølgen og utbruddet av koronavarianten omikron ført til en ny runde med tiltak og restriksjoner.

– I prognosene legger vi til grunn at de nye tiltakene vil ha en begrenset og midlertidig negativ effekt på økonomien. Dette er naturligvis svært usikkert akkurat nå, ettersom vi ikke vet hvordan situasjonen vil utvikle seg, sier Thomas von Brasch.

– Omikron er dessuten en påminnelse om at det plutselig kan oppstå nye mutasjoner som kan snu situasjonen til å bli mer alvorlig igjen. Det er fortsatt mer sannsynlig at det går verre enn at det går bedre enn det prognosene våre viser, sier Thomas von Brasch.

I Boks 2.1 i den fullstendige rapporten har SSB laget en beregning som illustrerer hvordan utviklingen i norsk økonomi vil kunne bli dersom myndighetene ser det nødvendig å stenge samfunnet ned på nytt.

Stort press i arbeidsmarkedet

I midten av 2020 kom ledigheten ifølge Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) opp i 5,2 prosent. Gjennom sommeren og høsten i år har den falt markert. I gjennomsnitt for perioden august til oktober var ledigheten på i 3,6 prosent, noe som er lavere enn gjennomsnittet fra 2000 til 2019.

Kombinasjonen av en kraftig etterspørselsøkning fra de tjenestenæringene som har vært hardt rammet av smitteverntiltakene, samtidig som det har vært få arbeidsinnvandrere i Norge, har åpnet opp arbeidsmuligheter for bosatte. Det er rekordmange ledige stillinger utlyst, og flere har koblet seg på i arbeidsmarkedet.

– Framover venter vi at bedringen i arbeidsmarkedet fortsetter, men også den i et betydelig lavere tempo enn den siste tiden. I 2022 vil ledigheten bli 3,7 prosent ifølge våre beregninger, sier Thomas von Brasch.

– Arbeidsinnvandringen er også ventet å ta seg opp etter hvert, og det vil dempe presset i arbeidsmarkedet, legger han til.

I 2023 og 2024 er det anslått at ledigheten vil bli rundt 3,9 prosent.

Store svingninger i inflasjonen

12-månedersveksten i konsumprisindeksen (KPI) var 3,5 prosent i oktober, og årsveksten i år anslås å bli 3,4 prosent. Økende energipriser vil løfte veksten i KPI med vel 2 prosentpoeng i år, mens reduserte avgifter vil trekke veksten ned med et halvt prosentpoeng.

– Vi forventer at de høye energiprisene er midlertidige. I prognosene legger vi til grunn at inflasjonen gradvis reduseres, fra 3,4 prosent i 2021 til 1,5 prosent i 2023, sier Thomas von Brasch.

Den underliggende inflasjonen, som i det siste har vært lav som følge av kronestyrkingen, ventes å ta seg opp til rundt 2,5 prosent til neste år, for deretter å avta til rundt 2 prosent i 2023 og 2024, om lag på inflasjonsmålet.

Avtakende boligprisvekst

Boligprisveksten har vært høy, men avtakende det siste året. Prisene i 3. kvartal i år var vel 10 prosent høyere enn i 3. kvartal i fjor, men prisveksten fra 2. til 3. kvartal i år var på mer beskjedne 4,6 prosent, regnet som årlig rate.

Boliginvesteringene har vokst siden bunnen i 3. kvartal 2020, men falt litt i 3. kvartal i år. Den høye boligprisveksten har gjort boligbygging mer lønnsom, mens økte byggekostnader trekker lønnsomheten ned.

– Vi forventer at boliginvesteringene tar seg opp i tiden framover. De økte byggekostnadene bidrar imidlertid til at veksten er noe nedjustert fra vår forrige konjunkturrapport, sier Thomas von Brasch.

– Høyere renter og lav befolkningsvekst vil bidra til å dempe veksten i boligprisene. Ifølge våre beregninger vil boligprisveksten avta til rundt 1,5 prosent mot 2024, sier Thomas von Brasch.

Internasjonal innhenting trues av to forhold

Den internasjonale innhentingen er for tiden sterk, men trues av to forhold. For det første kan nye bølger av smitte gjøre det nødvendig å iverksette omfattende smitteverntiltak. For det andre kan høy og stigende inflasjon i viktige industriland medføre økte renter. Muligheten for forsterkende vaksinasjonsdoser og utsiktene til å få på plass en rask utrulling av nye og forbedrede vaksineprogrammer gir grunn til å forvente at verdensøkonomien vil klare å takle både gamle og nye bølger av smitte uten at det skal få store realøkonomiske følger.

I prognosene legges det til grunn at den siste smittebølgen og eventuelt nye smittebølger som følge av omikronvarianten vil ha begrenset innvirkning på Norges handelspartnere.

– Vi anslår også at den økte inflasjonen vil vise seg å være relativt midlertidig, sier forsker Roger Hammersland.

– Dermed vil det heller ikke være nødvendig for sentralbankene å stramme vesentlig inn på pengepolitikken. Vi forventer at innhentingen vil fortsette framover, om enn i et noe mer moderat tempo enn det som har vært tilfellet det siste halve året, sier Roger Hammersland.