Gjennom våren og sommeren har lavere smittetall, økt vaksinering og lettelser i nasjonale restriksjoner bidratt til at den økonomiske aktiviteten har tatt seg opp. Delta-varianten av koronaviruset har riktignok medført økte smittetall både i Norge og internasjonalt den siste tiden, men med en stadig større andel av befolkningen vaksinert blir langt færre av de smittede innlagt på sykehus. Framover ventes derfor den økonomiske veksten å fortsette.

– Vi legger til grunn at gjenåpningen av samfunnet fortsetter i tiden framover. I takt med det venter vi at den økonomiske veksten vil ta seg markert opp i 2022, og da spesielt i mange av de næringene som har vært hardest rammet av smitteverntiltakene, sier SSB-forsker Thomas von Brasch.

I juni var BNP Fastlands-Norge tilbake på omtrent samme nivå som i februar 2020, altså før pandemien rammet Norge. Aktiviteten er likevel rundt 2,5 prosent lavere enn hva SSB anser som et trend-nivå for økonomien.

– Det må påpekes at det er mye. Vi må helt tilbake til krisen i etterkant av dot.com-boblen på begynnelsen av 2000-tallet og bankkrisen på 1990-tallet for å finne noe tilsvarende. Koronakrisen er ikke over ennå, sier Thomas von Brasch.

Ettervirkningene av den internasjonale lavkonjunkturen og de nasjonale smitteverntiltakene vil prege norsk økonomi en god stund framover. Først i 2023 anslår SSBs prognoser at arbeidsledigheten vil være tilbake på det som regnes som et mer normalt nivå.

Grafen viser BNP Fastlands-Norge. Avvik fra beregnet trend-BNP i prosent

– Større sannsynlighet for at det går verre enn at det går bedre

Delta-varianten er i frammarsj, både i Norge og internasjonalt, og data fra Israel kan indikere at effekten av Pfizer-vaksinen avtar noe raskere enn hva man tidligere har trodd. Nye muterte versjoner av viruset kan også oppstå.

– Koronasituasjonen er fremdeles veldig uforutsigbar. Det er større sannsynlighet for at det går verre enn at det går bedre enn det prognosen viser nå, sier Thomas von Brasch.

I slutten av august erklærte Helsedirektoratet at Norge er inne i en fjerde smittebølge, men vaksineringen gjør at vi foreløpig ikke har en stor bølge med innleggelser. Folkehelseinstituttet har dermed vurdert sannsynligheten for at intensivkapasiteten blir sprengt i tiden som kommer som svært lav. Regjeringen har i begynnelsen av september utsatt trinn 4 av gjenåpningen for å begrense smittespredningen og holde sykdomsbyrden lav inntil 90 prosent av befolkningen over 18 år er fullvaksinert. Myndighetenes ambisjon er nå at denne vaksinasjonsgraden er gjennomført innen 4-6 uker.

– Våre prognoser er basert på dette bildet. Hvis disse forutsetningene ikke slår til, vil den videre økonomiske innhentingen ta lenger tid enn det våre beregninger viser, sier Thomas von Brasch.

Høy boligprisvekst det siste året

De rekordlave boliglånsrentene og den delvis tvungne sparingen ser ut til å ha dominert over andre forhold det siste året, som moderat inntektsvekst og svak befolkningsvekst. I 2. kvartal i år var boligprisene mer enn 12 prosent høyere enn i tilsvarende periode i fjor. De siste månedene har det imidlertid vært tegn til at boligprisveksten er i ferd med å avta.

– Vi anslår derfor at boligprisene holder dagens høye nivå de nærmeste månedene, noe som tilsier en vekst på opp mot 10 prosent som årsgjennomsnitt i 2021. En moderat økning i boliglånsrentene litt fram i tid vil trolig dempe boligprisveksten på sikt, sier Thomas von Brasch.

Den høye boligprisveksten har gjort boligbygging mer lønnsomt, boliginvesteringene har økt og beregningene viser at de fortsetter oppover også inn i neste år. Dette vil bidra til å dempe boligprisveksten i årene framover. Justert for veksten i konsumprisindeksen ligger det an til om lag uendrete realboligpriser fram mot 2024.

Flere melder seg på i arbeidsmarkedet

– Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) viste en overraskende sterk økning i både sysselsetting og arbeidsstyrke i 2. kvartal i år. Det er spesielt yngre som melder seg på i arbeidsmarkedet nå, sier Thomas von Brasch.

Kombinasjonen av innreiserestriksjoner, som demper konkurransen fra utenlandske arbeidstakere, og økt etterspørsel etter arbeidskraft innen en del tjenestenæringer som for eksempel overnatting og servering, kan derfor bidra til at ytterligere flere yngre kommer i jobb utover høsten, mener SSB-forskeren.

Arbeidsledigheten er likevel fremdeles på et høyt nivå sammenliknet med hva som anses som normalt. Før pandemien traff økonomien lå ledigheten rundt 3,7 prosent. Ifølge månedlige sesong- og bruddjusterte tall fra AKU var ledigheten 4,9 prosent som gjennomsnitt for april, mai og juni i år. Beregningene viser at arbeidsledigheten blir 4,7 prosent som årsgjennomsnitt i 2021, for deretter å falle til rundt 4,2 prosent i 2023. Disse anslagene er ikke bruddjusterte. Justerer man for det antatte bruddet, vil arbeidsledigheten i 2023 være på linje med gjennomsnittet så langt på 2000-tallet.

Utsikter til høyere underliggende inflasjon

Den underliggende prisstigningen, målt ved 12-månedersveksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), steg med 1,1 prosent i juli.

– Økte importpriser og lønnskostnader vil trekke den underliggende inflasjonen opp framover, og den underliggende prisveksten blir trolig liggende rundt 2,0 prosent fram til 2024. For inneværende år ventes veksten i konsumprisindeksen samlet (KPI) å bli 3,3 prosent, sier Thomas von Brasch.

Økende energipriser vil løfte KPI med 1,9 prosentpoeng i år, mens reduserte avgifter vil trekke veksten ned med 0,5 prosentpoeng.

Mot normalisering av rentenivået

Norges Bank møtte koronakrisen med rentekutt og styringsrenta har vært 0 prosent i litt over ett år.

– Nullrenta gjenspeiler en økonomi i krise. Med økt økonomisk aktivitet og videre gjenåpning av samfunnet ligger det an til at renta skal heves fra dagens unormalt lave nivå, sier Thomas von Brasch.

Som i forrige prognose antas det første rentehoppet å komme i september. Neste år kan det bli ytterligere tre renteøkninger, og renteøkningene vil trolig fortsette i 2023 og 2024. Med denne renteutviklingen vil det likevel ta to år før styringsrenta er tilbake til 1,5 prosent, nivået fra før nedstengningen i mars 2020.

Oppgangen internasjonalt fortsetter

Forsker Roger Hammersland følger den internasjonale konjunkturutviklingen tett. Spredningen av Delta-varianten av koronaviruset preger for tiden verdensøkonomien kraftig.

– Vi ser for oss en fortsatt innhenting i den økonomiske aktiviteten hos våre handelspartnere i årene som kommer, men den er antatt å bli noe svakere enn det vi så for oss sist. Dette skyldes i hovedsak komplikasjoner relatert til spredningen av Delta-varianten. Etter hvert som våre viktigste handelspartnere får kontroll over viruset og en økende andel av befolkningen utvikler immunitet, ser vi for oss en normalisering av konjunkturforløpet internasjonalt i løpet av 2023, sier Roger Hammersland.