Gjennom 2021 ble nesten hele nedgangen i den økonomiske aktiviteten under pandemien hentet inn. Aktiviteten i november var nær det som anses som et normalnivå for økonomien, men utbruddet av omikron-varianten før jul førte til et fall i BNP Fastlands-Norge på 1,5 prosent samlet for desember og januar.

– At smitteverntiltakene ble opphevet i begynnelsen av februar tilsier isolert sett en videre markert oppgang i den økonomiske aktiviteten. Framover vil blant annet økte oljeinvesteringer, økt konsum og økt eksport bidra til å trekke veksten i norsk økonomi opp, sier SSB-forsker Thomas von Brasch.

Krigen i Ukraina skaper imidlertid betydelig lavere vekstutsikter for Norges handelspartnere, som også vil legge en demper på norsk økonomi. Høye energipriser og flaskehalser i produksjonen av varer og tjenester preger for tiden internasjonal økonomi, og forverres av sanksjonene mot Russland.

– Våre prognoser anslår en vekst i BNP Fastlands-Norge på 3,6 prosent i år, før den avtar til rundt 2 prosent i resten av prognoseperioden. Veksten er noe nedjustert sammenliknet med prognosene fra desember. Det skyldes både utbruddet av omikron og krigen i Ukraina, sier Thomas von Brasch.

Det ventes at Norges Bank hever styringsrenten fire ganger i inneværende år, og én gang neste år. Det betyr at renten kommer opp på 1,75 prosent i 2023. De økte rentene bidrar også til å dempe aktiviteten på sikt.

– I sum anslår vi at norsk økonomi vil være nær konjunkturnøytral i årene framover. Det betyr stabil og moderat vekst, og et normalt nivå på arbeidsledigheten, sier Thomas von Brasch.

Prognosene er laget under en forutsetning om at krigen i Ukraina vil være over i løpet av et par måneder. Hvis denne forutsetningen ikke slår til, vil konsekvensene for norsk økonomi kunne bli verre enn beregningene viser.

– Usikkerheten om den økonomiske utviklingen i Norge er nå helt ekstraordinær. Vi antar at flaskehalsene internasjonalt er midlertidige, men det er selvfølgelig svært usikkert hvordan krigen i Ukraina utspiller seg videre, og hvor store følger det vil få, sier Thomas von Brasch.

I boks 2.1 i prognoserapporten har SSB gjort en alternativ beregning for hvordan norsk økonomi påvirkes dersom krigen blir mer langvarig.

Økte energipriser drar inflasjonen opp

Økte energipriser bidro til at inflasjonen ble hele 3,5 prosent i fjor. Krigen i Ukraina har ført til ytterligere økninger i energiprisene, som vil gi kraftige inflasjonsimpulser også i år. Flaskehalser i produksjonen av varer og tjenester som preger internasjonal økonomi trekker i samme retning.

I 2022 anslås veksten i konsumprisindeksen (KPI) til 3,3 prosent.

– Styrkingen av krona og strømstøtteordningene som regjeringen har innført reduserer det økte prispresset. Uten strømstøtteordningene ville veksten blitt hele 4,5 prosent, sier Thomas von Brasch.

Fra januar til februar i år var det en betydelig prisoppgang på matvarer og alkoholfrie drikkevarer. Som følge av krigsutbruddet i Ukraina forventes det at matvareprisene internasjonalt vil øke ytterligere, og føre til økte priser også i Norge i månedene framover.

– Både Russland og Ukraina er blant verdens største hveteeksportører. Ifølge FN kan matvareprisene stige mellom 8 og 22 prosent fra dagens nivåer grunnet lavere produksjon. Landbrukspolitikken i Norge bidrar til at internasjonale matvarepriser ikke får fullt gjennomslag i de prisene konsumentene står overfor, men om situasjonen skulle vedvare må vi nok uansett regne med fortsatt oppgang i matprisene, sier Thomas von Brasch.

Lavere elektrisitetspriser bidrar til at KPI-veksten faller til 1,8 prosent i 2023, og forblir rundt 2 prosent i årene 2024 og 2025 – om lag på inflasjonsmålet.

Høyere reallønnsvekst i årene framover

Årslønnsveksten i 2022 anslås i prognosene til 3,6 prosent, som er litt høyere enn den anslåtte inflasjonen.

– Det ser ut til at reallønnsveksten forblir midlertidig lav i år. I fjor var reallønnen uendret, og i år vil krigen i Ukraina og de forverrede internasjonale utsiktene prege lønnsevnen for mange av virksomhetene som utgjør frontfaget, sier Thomas von Brasch.

– I årene framover venter vi derimot at reallønnsveksten øker. Lavere energipriser trekker inflasjonen ned og bedrer lønnsomheten for virksomhetene i frontfaget, fortsetter han.

Den nominelle veksten i årslønnen anslås til knappe 4 prosent i 2023, samtidig som inflasjonen blir lavere. Reallønnsveksten vil med dette bildet bli rundt 2,0 prosent i alle årene fra 2023 til 2025.

Høyt press i arbeidsmarkedet

Arbeidsledigheten målt ved Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) er nå lavere enn gjennomsnittet for tiårsperioden 2010-2019. Den gjennomsnittlige arbeidsledigheten i tremånedersperioden fra november 2021 til januar 2022 var 3,3 prosent.

– At smitteverntiltakene nå er opphevet i Norge åpner for at også sysselsettingen i de næringene som enda ikke har hentet seg inn vil normaliseres. Samtidig vil de negative etterspørselsimpulsene i internasjonal økonomi som følge av krigen i Ukraina legge en demper på sysselsettingsutviklingen her hjemme, sier Thomas von Brasch.

I 2022 vil AKU-ledigheten ifølge beregningene bli 3,5 prosent som årsgjennomsnitt. Arbeidsinnvandringen ventes etter hvert å ta seg opp, noe som vil dempe presset i arbeidsmarkedet. I 2023 og 2024 anslås ledigheten å bli rundt 3,7 prosent.

Saktere innhenting i internasjonal økonomi

Invasjonen i Ukraina og de påfølgende sanksjonene rettet mot Russland og Hviterussland har dempet utsiktene til en fortsatt sterk global økonomisk innhenting. De internasjonale prognosene har som følge av dette blitt revidert ned siden forrige konjunkturrapport, basert på en antagelse om at krigen vil være over relativt raskt.

– Faren for at konflikten skal eskalere og utvikle seg til en mer omfattende krig i Europa er helt klart til stede, sier SSB-forsker Roger Hammersland.

– Kombinert med faren for at det kan oppstå nye resistente mutasjoner av koronaviruset, og en pengepolitikk som kan tenkes å bli strammet for hardt til, skaper dette nedsiderisiko, legger han til.