Bråstoppen i boligbyggingen bidrar til en større nedgang for bygge- og anleggsnæringen til neste år og dermed til videre nedkjøling av norsk økonomi. Veksten på fastlandet har vært lavere enn normalt i 2023. Samtidig har det vært et relativt høyt press i arbeidsmarkedet, men også dette har avtatt noe fra i fjor. Statistisk sentralbyrå (SSB) venter at veksten i BNP Fastlands-Norge i år og neste år blir litt under anslått trendvekst på rundt 1,6 prosent.

– Vi venter at boliginvesteringene faller mer enn 30 prosent samlet i år og neste år. Dette bidrar til en videre nedkjøling av norsk økonomi i tiden som kommer, sier Thomas von Brasch, forskningsleder i SSB.

Boliginvesteringene har falt nesten 20 prosent gjennom årets tre første kvartaler. Et så stort og raskt fall er ikke tidligere registrert i nasjonalregnskapet, som går tilbake til 1978. Boliginvesteringene utgjør om lag 20 prosent av alle investeringene på fastlandet.

– Generell usikkerhet rundt den økonomiske situasjonen, lavere omsetning av bruktboliger, høyere renter og økte byggekostnader er alle drivere for nedgangen i boligbyggingen, sier Thomas von Brasch.

Rentekuttene begynner i 2024

På under to år er styringsrenta satt opp fra 0 til 4,25 prosent. Norges Bank setter renta i hovedsak for å stabilisere inflasjonen rundt 2 prosent, samt for å sikre finansiell stabilitet. Sentralbanken tar også hensyn til at en høyere rente påvirker aktiviteten i norsk økonomi.

– Bråstopp i boligbyggingen og svake vekstutsikter, kombinert med fallende renter og inflasjon hos våre handelspartnere, gjør at rentetoppen mest sannsynlig er nådd. Vi venter at styringsrenta blir liggende på dagens nivå til midten av 2024, før den gradvis reduseres, sier Thomas von Brasch.

I 2025 vil pengemarkedsrenta ha kommet ned til 3,5 prosent, fra dagens nivå på 4,7 prosent.

Svak krone holder inflasjonen høy en stund til

Det er spesielt en ny svekkelse av krona som bidrar til at anslaget for prisveksten, målt ved konsumprisindeksen (KPI), er betydelig oppjustert for 2024. Lønnsveksten og kraftprisene for næringslivet er også høyere denne gang enn tidligere anslått.

– Norge er en liten og åpen økonomi, og valutakursen spiller en viktig rolle. Svekkelsen av krona så langt i år bidrar til at det vil ta litt lenger tid enn hos mange av våre handelspartnere før inflasjonen kommer ned til mer normale nivåer her hjemme, sier Thomas von Brasch.

Endringer i kronekursen vil primært påvirke import- og eksportpriser målt i norske kroner, noe som igjen vil påvirke den innenlandske prisveksten. SSB har analysert virkninger av kronesvekkelse på pris- og lønnsvekst. Gjennom økte importpriser fører svakere kronekurs til at veksten i konsumprisene tar seg opp. Samtidig slår økte eksportpriser ut i økt lønnsomhet i frontfaget. Dette veltes gradvis over i økt lønn, som holder inflasjonen oppe.

Uten ytterligere svekkelse av krona og med relativt raskt fallende internasjonal prisvekst, vil inflasjonen etter hvert komme ned. Årsveksten i KPI ventes å falle fra 5,8 prosent i fjor, til 5,6 prosent i år og videre til rundt 4,5 prosent i 2024. Inflasjonen faller mye gjennom 2024 og i 2025 nærmer den seg inflasjonsmålet til Norges Bank på 2 prosent.

Økt reallønnsvekst i årene framover

I fjor ble årslønnsveksten 4,3 prosent, hele 1,5 prosentpoeng lavere enn veksten i konsumprisene. I lønnsoppgjøret i år ble rammen for lønnsveksten i industrien samlet i NHO-området anslått til 5,2 prosent.

– Arbeidsmarkedet er fortsatt stramt. I tillegg er lønnsomheten i deler av frontfaget god. Dette vil presse lønningene oppover, sier Thomas von Brasch.

SSB anslår at årslønnsveksten i økonomien som helhet blir 5,6 prosent i år. Ettersom inflasjonen også anslås til 5,6 prosent, gir dette om lag uendret reallønn. Framover mot 2026 viser prognosene at inflasjonen avtar, og at reallønnsveksten tar seg opp mot om lag 2 prosent i 2026.

Arbeidsledigheten på vei opp

Arbeidsledigheten, målt ved arbeidskraftsundersøkelsen, var 3,2 prosent i fjor. Presset i arbeidsmarkedet har avtatt og ledigheten har ligget på rundt 3,6 prosent hittil i år.

– Vi forventer økt arbeidsledighet framover. Bråstoppen i boligbyggingen gjør at flere blir arbeidsledige innen bygg og anlegg. I tillegg ventes økningen i arbeidsledigheten å ta seg opp når flere ukrainere melder seg på i arbeidsmarkedet, sier Thomas von Brasch.  

Ifølge SSBs prognoser vil arbeidsledigheten stige til drøye 4 prosent i 2025.

Hva skjer med norsk økonomi hvis Oljefondet faller 30 prosent?

Oljefondet var i begynnelsen av desember 2023 verdsatt til rundt 16 000 milliarder kroner. Dette utgjør mer enn fire ganger verdiskapingen på fastlandet i løpet av et år. Neste år vil mer enn 1 av 5 kroner over statsbudsjettet være finansiert av Oljefondet. Ettersom en stor og stadig større del av finansieringen av statsbudsjettet kommer fra Oljefondet, har finanspolitikken og norsk økonomi blitt mer sårbar for fall i fondsverdien. SSB har analysert hvordan et vedvarende fall i Oljefondet på 30 prosent forplanter seg til resten av norsk økonomi gjennom lavere offentlig etterspørsel.

– Et fall i Oljefondets internasjonale verdi gjør Norge fattigere. Selv om beregningene er usikre, vil et stort og vedvarende fall i Oljefondet med stor sannsynlighet skape en krevende situasjon med både høyere arbeidsledighet og høyere inflasjon, sier Thomas von Brasch.

Nedgangskonjunktur hos handelspartnerne

Norges handelspartnere er i en nedgangskonjunktur. Økte renter, inflasjon og stor usikkerhet som følge av krig i Ukraina og Midtøsten vil prege den økonomiske aktiviteten og de finansielle markedene.

– Vi ser fortsatt for oss et svakt internasjonalt konjunkturforløp det kommende året. Store deler av Europa er i en nedgangskonjunktur som følge av sterk konkurranse fra det kinesiske markedet, høy inflasjon og renteoppgang, i tillegg til en pågående krig i Ukraina, sier SSB-forsker Roger Hammersland.

Anslagene innebærer at BNP-veksten hos Norges handelspartnere blir rundt 0,5 prosent neste år for deretter å ta seg gradvis opp mot rundt 2 prosent i 2025. Inflasjonen i euro-området ventes å ligge på rundt 2,5 prosent til neste år for så å avta til 2 prosent i 2025.