Norsk mediebarometer er en rapportserie basert på Statistisk sentralbyrås årlige undersøkelser om mediebruk. I disse undersøkelsene svarer et representativt utvalg av befolkningen på spørsmål om bruk av ulike medier og tilgang til medier. Den første undersøkelsen ble gjennomført i 1991, og har deretter blitt gjennomført årlig. I 2022 ble undersøkelsen styrket med et nytt spørreskjema, et større utvalg og den øvre aldersgrensen på 79 år ble fjernet.
I tillegg til hovedutvalget for undersøkelsen ble det i 2022 trukket et landsrepresentativt utvalg av innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre på 3000 personer. Disse to gruppene blir til sammen omtalt som personer med innvandrerbakgrunn. Av 2987 i bruttoutvalget svarte 1487 respondenter via telefonintervju eller webskjema. Dette gir en svarprosent på 49,8.
Mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn gjenspeiler i stor grad hele befolkningens mediebruk med de samme trendene for de ulike aldersgruppene. Personer med innvandrerbakgrunn er i snitt yngre enn befolkningen i snitt. De bruker i større grad de digitale mediene som internett, nettaviser og sosiale medier enn papiraviser, lineær TV og radio og dette skyldes i stor grad at de er en yngre gruppe.
85 prosent av personer med innvandrerbakgrunn får med seg nyheter daglig på en eller flere av plattformene avis, nettavis, radio, TV eller sosiale medier.
Nettaviser og sosiale medier brukes av flest for å følge med på nyheter. Over halvparten av personer med innvandrerbakgrunn leser nettavis en gjennomsnittsdag. Størst andel lesere av nettaviser finnes blant voksne norskfødte med innvandrerforeldre, hvor nær fire av fem leser nettaviser daglig. Dette er en høyere leserandel enn voksne i hele befolkningen og blant innvandrere. En tredjedel av personer med innvandrerbakgrunn leser to eller flere nettaviser en gjennomsnittsdag. Det er en større andel som leser utenlandske nettaviser enn i hele befolkningen og en lavere andel som leser lokal- og distriktsaviser. 12 prosent av personer med innvandrerbakgrunn leser papiravis en gjennomsnittsdag.
37 prosent av personer med innvandrerbakgrunn hører på radio en gjennomsnittsdag. Det er store forskjeller mellom innvandrere, med 40 prosent radiolyttere, og norskfødte med innvandrerforeldre, hvor 18 prosent hører på radio. 48 prosent av personer med innvandrerbakgrunn ser på TV daglig, og dette inkluderer tradisjonell lineær-TV, nett-TV og tidsforskjøvet TV. Forskjellene mellom norskfødte og innvandrere kan i stor grad forklares med at norskfødte i snitt er yngre enn innvandrere, og det er flere eldre som både lytter til radio og ser på TV.
44 prosent av de med innvandrerbakgrunn ser på videomedier daglig, og 83 prosent har tilgang til abonnement på minst en strømmetjeneste. 66 prosent av personer med innvandrerbakgrunn lytter til lydmedier en gjennomsnittsdag i 2022. Smarttelefon er den mest populære enheten å lytte på og en av tre personer med innvandrerbakgrunn lytter til musikk på Spotify. En litt større andel innvandrere lytter til musikk på YouTube enn i befolkningen i snitt.
96 prosent er på internett en gjennomsnittsdag, og det brukes i snitt 4 timer og 26 minutter på internett i løpet av dagen. 97 prosent av de med innvandrerbakgrunn bruker mobiltelefon daglig. Tidsbruk på telefonen er høyest blant ungdommer og unge voksne, med en brukertid på nesten 5 timer daglig blant de mellom 16 og 19 år. 33 prosent av personer med innvandrerbakgrunn leser bøker på fritiden, medregnet e-bøker og dette er en høyere leserandel enn i hele befolkningen. Så mange som halvparten av 9-15 år gamle innvandrere leser papirbøker på fritiden. En av fire med innvandrerbakgrunn spiller digitale spill. Det er mest populært å spille på telefonen og det spilles mest på engelsk.