Friluftsliv har siden 1970-tallet og frem til i dag hatt en solid befestet posisjon i Norge, ifølge SSB-rapporten Friluftsliv i Norge. Status og historisk utvikling, som tar for seg langtidstrender i friluftsliv, og hvordan trendene har utviklet seg i ulike befolkningsgrupper de siste 50 årene.
Hvis man ser på hele befolkningen, driver 98 prosent av de voksne og 99 prosent av barna med en eller annen form for friluftsliv. Det er likevel verdt å merke seg at mens 73 prosent hadde gått på lengre fotturer eller på ski i løpet av de siste 12 månedene i 1974, hadde andelen sunket til 66 prosent i 2021.
- Det som er annerledes nå er at frekvensen på de som er aktive har økt. På 1970-tallet var 1 av 10 aktive minst tre ganger i uken, mens nå er tallet 2 av 10, sier Håvard Bergesen Dalen, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Fysisk aktivitet gir helsegevinst for både unge og eldre
Rapporten slår fast at det er en klar positiv sammenheng mellom friluftsliv og helse. Forskjellen i helse og livskvalitet mellom inaktive på den ene siden, og personer som driver med friluftsliv på den annen side, er størst blant eldre, personer med lav inntekt og personer med funksjonsnedsettelse.
27 prosent av inaktive som ikke driver med noen former for friluftsliv har dårlig eller svært dårlig helse, mens 48 prosent av inaktive har god helse. På den andre siden av skalaen ser vi at 89 prosent av de mest aktive har god helse. 29 prosent av de inaktive oppgir å ha lav livskvalitet, mens bare åtte prosent av de mest aktive oppgir å ha lav livskvalitet.
Friluftsliv er en viktig kilde til naturopplevelser og fysisk aktivitet for alle. Unge trekker gjerne frem naturkontakt, fysisk aktivitet, velvære og fine opplevelser som viktige grunner til å være ute, mens for eldre personer kan friluftsliv gi fine opplevelser. I tillegg har den fysiske aktiviteten vist seg å ha positive effekter på eldres helse, som demens og hukommelse.
Statistikken viser at eldre har blitt betraktelige mer aktive i friluftslivet de siste årene. Andelen eldre som går fotturer har for eksempel steget til 8 av 10 personer, og over halvparten av alle eldre oppga i 2021 å ha badet i løpet av de siste 12 månedene. Dette er mer enn en dobling siden 1970.
Høy inntekt betyr høyt aktivitetsnivå – også for barn
Det er store variasjoner i befolkningen når det gjelder aktivitet. Yngre og personer med høyere utdanning og inntekt er for eksempel grupper som har særlig høy deltakelse, mens enslige forsørgere og personer med lav utdanning og inntekt deltar i mindre grad.
I de fleste aktivitetene øker deltakelse i takt med økende inntekt, og spesielt når det gjelder fotturer og skiturer. Forskjellen mellom de med høyest inntekt og de med lavest inntekt, som går lange fotturer eller ski, ligger på om lag 35 prosentpoeng. Når det gjelder aktiviteter som bær- soppturer er forskjellen mindre tydelig.
I tillegg til at friluftsliv er assosiert med god helse kan friluftsliv også være en kilde til status og anerkjennelse. Personer med høyere utdannelse og inntekt har både mer tid, bedre økonomi og kanskje foreldre som også har drevet med friluftsliv, og samlet kan disse forholdene gjøre attraktiviteten til friluftsliv høyere og inngangsbilletten og terskelen til å delta lavere.
Selv om nesten alle barn er aktive i en aller annen form for friluftsaktivitet, uavhengig av foreldrenes inntekt, finnes det likevel forskjeller i type aktiviteter. Når det gjelder alpint eller snowboard, aktiviteter som krever mye utstyr, deltar 30 prosent av barn som tilhører det laveste inntektsnivået, mens over 70 prosent av barn som tilhører det høyeste inntektsnivået deltar. Det er også en stor forskjell i skigåing, der 40 prosent av barn fra familier med lavest inntekt har gått på ski de siste 12 månedene, mot 74 prosent av barn fra familier med det høyeste inntektsnivået.
- Det er altså en sterk sammenheng mellom økonomisk status og deltakelse i disse tradisjonelle friluftslivsaktivitetene, sier Dalen.