Den offentlege tannhelsetenesta tilbyr gratis tannhelsetenester til barn og unge 0-18 år, og frå 3-års alder er det vanleg å bli kalla inn til regelmessig kontroll. I 2025 blei i overkant av 650 000 barn og unge 3-18 år, eller om lag 65 prosent av denne gruppa, undersøkt og/eller behandla. Tannhelseresultat betyr her kariesførekomst (dmft/DMFT): DMFT (Decayed, Missing, and Filled Teeth) er eit uttrykk for summen av talet på tenner som har eller har hatt behov for behandling, samt gått tapt på grunn av sjukdom. D viser til talet på kariøse tenner, det vil seia talet på tenner som har behov for reparativ behandling på undersøkingstidspunktet som følgje av karies. M viser til talet på tapte (trekte) tenner som følgje av sjukdom, mens F viser til talet på tenner som tidlegare er blitt behandla som ei følgje av karies, ofte omtala som talet på tenner med karieserfaring. DMFT (med store bokstavar) viser til permanente tenner, mens dmft (med små bokstavar) viser til mjølketenner. for utvalde Kvart år samlar SSB inn tannhelseresultat for 3-, 5-, 12-, 15- og 18-åringar via KOSTRA-skjema 43. Tannhelseresultata gjeld i all hovudsak kariesførekomst (dmft/DMFT = Decayed, Missing, and Filled Teeth). blir årleg rapportert til SSB frå fylkeskommunane, som ein del av KOSTRA-rapporteringa.
I Nasjonal fagleg retningsline for Tannhelsetenesta for barn og unge 0-20 år (helsedirektoratet.no), anbefaler Helsedirektoratet at barn og unge i alderen 3-20 år bør få ei årleg statusundersøking ved 3-, 5-, 12-, 15-, og 18-års alder. Tala for undersøkte/behandla for desse aldersgruppene viser rett nok ulik innkallingspraksis mellom fylka. Enkelte fylke undersøker årleg om lag 95 prosent av barn og unge i dei nemnde aldersgruppene, mens andre fylker undersøker/behandlar under 50 prosent. Det er grunn til å tru at fylka med minst andel undersøkte/behandla prioriterer dei som har størst behov, noko som gjer at dei kallar inn dei med presumptiv dårlegast tannhelse/flest hol i tennene i dei aktuelle årskulla. Dette er viktig å ta høgde for ved samanlikning av tala for kariesførekomst mellom fylka. I perioden 1985-2025 så har andelen undersøkte/behandla gått ned blant 5- og 12-åringar på landsnivå, mens den har auka noko blant 18-åringar.
Stor nedgang i hol blant barn og unge dei siste 40 åra
Tannhelsa til barn og unge har blitt stadig betre dei siste 40 åra. Årsakene, som ofte blir trekte fram som dei viktigaste, er innføring av fluor i tannpastaen, og betre generell munnhygiene, med tannpuss morgon og kveld.
– Frå 1985 til 2025 har det blitt ein stadig større andel barn og unge utan hol i tennene, ein stadig mindre andel med mange hol, og gjennomsnittleg tal på tenner med hol har gått ned. Utviklinga har vore spesielt positiv blant 18-åringane, seier Trond Ekornrud, seniorrådgivar ved seksjon for helse-, omsorg- og sosialstatistikk i SSB.
Blant undersøkte 18-åringar har det gjennomsnittlege talet på tenner med hol blitt redusert frå 10,3 i 1985 til 2,7 i 2025. Blant 12-åringar har tilsvarande tal blitt redusert frå 3,1 til 0,8. Nedgangen i talet på tenner med hol har rett nok flata noko ut både for undersøkte 12- og 18-åringar den siste femårsperioden 2021-2025. Mellom 2024 og 2025 er gjennomsnittleg tal på tenner med hol uendra for både 12- og 18-åringar.
– For 18-åringar som aldri har hatt hol i tennene, så viser tala ein auke frå 1 prosent av dei undersøkte i 1985 til 34 prosent i 2025, seier Ekornrud.
Auken av undersøkte/behandla 18-åringar utan hol var nokså jamn frå 1985 til 2000 før den flata ut fram mot 2010, for så å auka jamt i perioden 2010-2025. Mellom 2024 og 2025 har andelen auka med eitt prosentpoeng, frå 33 til 34 prosent.
Ein ser også dei same tendensane for 5- og 12-åringar; Gjennomsnittleg tal på tenner med hol går ned og andelen med null hol aukar i perioden 1985-2025. Dette gjeld både når ein ser på tala for landet totalt og for dei enkelte fylka. Mellom 2024 og 2025 har andelen med null hol blant dei undersøkte rett nok gått ned med eitt prosentpoeng for 5- åringar, men auka med eitt prosentpoeng for 12-åringar.
Flest hol i tennene blant 18-åringar i Finnmark
Sjølv om tannhelsa til barn og unge har blitt betre for landet samla, er det forskjellar mellom fylka i heile i perioden 1985-2025. Historisk sett har Finnmark skild seg ut med høgare kariesførekomst blant barn og unge, enn resten av fylka. Utviklinga i perioden viser samtidig at forskjellane mellom fylka med færrast og flest hol har blitt mindre.
Tala for 2025 viser at Innlandet, Rogaland, Vestlandet, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark er fylka som har lågast gjennomsnittleg tal på tenner med hol blant undersøkte 5-åringar, alle med 0,7, mens Agder og Oslo har flest med 1,0 tenner med hol. Blant undersøkte 12-åringar er det Innlandet og Rogaland som har lågast gjennomsnittleg tal på hol, begge med 0,7, medan Finnmark og Agder har flest, begge med eit gjennomsnitt på 1,1 tenner med hol.
Blant undersøkte 18-åringar er det Akershus som har færrast gjennomsnittleg antal på tenner med hol med 2,3, medan Finnmark er fylket med gjennomsnittleg flest hol med 3,3.
Utviklinga i perioden 1985-2025 viser stort sett ein nedgang i talet på hol for 5-, 12- og 18-åringar i alle fylke. Forskjellane mellom fylka med færrast og flest hol har også blitt mindre i perioden for alle alderskulla. Det same gjeld også forskjellane mellom fylka med størst og minst andel undersøkte/behandla utan hol.
Innlandet og Oslo er fylka med størst andel undersøkte/behandla 18-åringar utan hol i 2025 med høvesvis 39 og 37 prosent, medan Finnmark og Møre og Romsdal har minst, begge med vel 28 prosent.
