Driftskostnadene i Spesialisthelsetjenesten er organisert i fire regionale helseforetak, og omfatter sykehus, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling, rehabilitering og habilitering, og ambulansetjenesten. var 180,6 milliarder kroner i 2022.

–  Prisstigningen førte til at kostnadene i spesialisthelsetjenesten økte med om lag ti milliarder kroner fra året før. Resten av kostnadsveksten på rundt én milliard kroner skyldtes økt bruk av ressurser, som for eksempel økt bruk av personell eller legemidler, sier rådgiver Sindre Mikael Haugen.

Prisvekst på varer og tjenester bidro mest til økte kostnader

Prisutviklingen på kostnadene avhenger både av lønnskostnadene og prisutviklingen på varene og tjenestene som trengs for å tilby helsetjenestene. Varer og tjenester kan blant annet være legemidler, medisinsk forbruksmateriell, strøm og innleie av helsepersonell.

I 2022 har prisene på varer og tjenester som brukes i produksjonen av helsetjenester økt kraftig. Lønns- og personalkostnadene per timeverk økte mindre.

Personell er den viktigste ressursen i spesialisthelsetjenesten, og lønns- og personalkostnadene utgjør rundt to tredjedeler av driftskostnadene totalt. Utvikling i lønnskostnader har derfor mye å si for hvor mye det koster å tilby spesialisthelsetjenester. Likevel var det prisutviklingen på varer og tjenester som bidro mest til de økte kostnadene i 2022. 

Sterkere prisvekst enn årene før

Når kostnadene øker skyldes det som regel en kombinasjon av at prisene stiger og mer bruk av ressurser. For å måle hvor stor del som skyldes endring i priser eller ressursbruk, publiserer SSB statistikk over kostnader både i løpende og faste priser.

Løpende priser viser hva kostnadene faktisk var det aktuelle året. Faste priser viser kostnadene slik de ville vært med samme prisnivå som i ett bestemt år. I denne artikkelen bruker vi prisnivået i 2022. Driftskostnadene i spesialisthelsetjenesten var 169 milliarder kroner i 2021, men hvis prisnivået hadde vært som i 2022 ville kostnadene vært ti milliarder høyere.

Figur 1. Driftskostnader i spesialisthelsetjenesten. 2018-2022. Milliarder kroner

Kostnadsveksten målt i faste priser viser hvordan kostnadene har økt på grunn av mer bruk av ressurser.  Fra 2021 til 2022 vokste ressursbruken mindre enn årene før ­­­– cirka én milliard kroner.

Kostnadsveksten målt i løpende priser viser samlet effekt av endringer i både priser og ressursbruk. Fra 2021 til 2022 var denne veksten på cirka elleve milliarder kroner.

Jo større forskjellen er mellom kostnadsveksten målt i løpende og faste priser, desto raskere har prisene steget. Fra 2021 til 2022 var denne forskjellen ti milliarder kroner, og omtrent all kostnadsveksten i spesialisthelsetjenesten skyldes at prisene steg. Årene før var det derimot sterkere vekst i ressursbruken og svakere prisvekst.

SSB beregner en egen kostnadsprisindeks for statlige helsetjenester som skal måle prisutviklingen på kostnadene knyttet til å produsere spesialisthelsetjenester. Prisindeksen er vektet. Det vil si at den er satt sammen av:

  1. Prisindeks for lønnskostnader per utførte timeverk
  2. Prisindeks for produktinnsats

Produktinnsats er varer og tjenester som trengs for å produsere spesialisthelsetjenester. De to prisindeksene vektes mot hverandre etter størrelsen på henholdsvis lønnskostnader og produktinnsats.

Prisindeksen for nyeste år er foreløpig, og blir revidert etter ett år.