2020 ble et år preget av pandemi og restriksjoner, også i norske sykehus. Aktiviteten på sykehusene gikk ned på grunn av færre planlagte behandlinger, men også fordi ulike begrensninger i hverdagslivet og flere nedstenginger førte til færre smittsomme sykdommer i befolkningen.

Flere behandlinger i poliklinikk, færre døgnbehandlinger

Offisiell statistikk over pasienter på sykehus viser at aktiviteten på sykehusene har økt fra 2020 til 2021, og at den er tilbake på tilnærmet samme nivå som tidligere. I 2021 fulgte antallet pasienter på sykehus på alle Døgnbehandling, dagbehandling og poliklinisk behandling. trenden fra før 2020. Poliklinisk behandlinger omfatter undersøkelse/behandling og/eller veiledning utført i/eller av sykehus. Ved poliklinisk behandling skal det normalt være lege til stede. fortsetter veksten fra tidligere år, mens Behandling hvor overnatting finner sted på sykehuset. fortsetter nedgangen fra samme periode.

Figur 1. Pasienter på somatiske sykehus etter omsorgsnivå. 2015-2021. 2015=100

Færre luftveisinfeksjoner

Antall behandlede pasienter er tilbake på om lag samme nivå som i tiden før pandemien for de fleste diagnosegruppene, men ikke for alle. Sykdommer i åndedrettssystemet, som domineres av lungebetennelse og influensa, ligger fremdeles et godt stykke under det som forventes å være normalt.

Sammenlignet med 2019, som var siste hele år før pandemien, ligger antall pasienter med sykdommer i åndedrettssystemet om lag 10 prosent under i 2021. Det er grunn til å tro at hygienetiltak, bruk av munnbind og regler for sosial kontakt har medført færre luftveislidelser som eksempelvis akutte infeksjoner i luftveiene, lungebetennelse og influensa.

Figur 2. Pasienter på somatiske sykehus etter utvalgte diagnosegrupper. 2015-2021. 2015=100

Folkehelseinstituttet melder om at det heller ikke i sesongen 2020-21 kom et influensautbrudd. I tillegg økte også vaksineringen med over 30 prosent sammenlignet med tidligere år. Det bidro etter alt å dømme til at antall sykehusinnleggelser på grunn av influensa, var rekordlavt også i 2021.

Hva med andre viktige diagnosegrupper?

Svulster var blant diagnosegruppene som relativt sett virker å ha blitt minst påvirket av pandemien. Tallene viser ingen endring mellom 2019 og 2020, mens det for 2021 er en relativt stor økning sammenlignet med tidligere år. Veksten er imidlertid størst for godartede svulster, noe som kan tyde på at det dreier seg om behandlinger som har blitt utsatt fra 2020. For godartede svulster var det også en nedgang mellom 2019 og 2020, mens det var lite endring for ondartede svulster (kreft).

For hjerte- og karsykdommer og muskel- og skjelettlidelser er antall pasienter tilbake på et nivå som var å forvente på bakgrunn av trenden fra tidligere år, etter at det var en tydelig nedgang fra 2019 til 2020.

Selv om aktiviteten i form av pasientbehandling på norske sykehus ser ut til å nærme seg driften vi så før pandemien, er det grunn til å tro at pandemien vil kunne påvirke tallene også for kommende år. Mange steder vil det blant annet være et etterslep av planlagte behandlinger som ble utsatt i 2020 og dels 2021, og som blir planlagt gjennomført i tiden som kommer.