Siden 2020 har det vært et lovkrav om at alle kommuner skal ha knyttet til seg Betyr i denne sammenheng at kommunen har knyttet til seg psykolog via ansettelse, samarbeid eller kjøp, eller en kombinasjon av disse, innen helse- og omsorgstjenesten. En psykolog er her definert som en person som har gjennomført profesjonsstudiet i psykologi og har offentlig godkjent autorisasjon. innen helse- og omsorgstjenesten. Kravet ble innført for å sikre en minstestandard for kompetanse innenfor psykisk helse- og rusarbeid i kommunene, styrke det forebyggende arbeidet og for å sikre at psykologkompetanse er tilgjengelig over hele landet (Lov om endringer i helselovgivningen - regjeringen.no, PDF).
Stor økning i psykologårsverk i helse- og omsorgstjenesten de siste ti årene
Det har vært en stor økning i årsverk for ansatte psykologer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i perioden 2015-2024. Mens det var totalt 246 psykologårsverk i alle landets kommuner i 2015, er tilsvarende tall 594 årsverk i 2024. Antallet psykologårsverk har mer enn doblet seg i perioden – nærmere bestemt en økning på 141 prosent. Økningen var størst i årene fram til 2020, men har også økt jevnt i årene etter. I perioden før lovkravet trådte i kraft, hadde helsemyndighetene en tilskuddsordning til kommunale psykologer.
Oslo og Akershus har høyest dekningsgrad av psykologer
Målt i forhold til innbyggertall (dekningsgrad), viser årsverkstallene at det har vært en økning i ansatte psykologer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten fra 0,5 avtalte årsverk per 10 000 innbyggere i 2015 til 1,1 i 2024. Det er riktignok fylkesvise forskjeller. Mens kommunene i Telemark i gjennomsnitt har 0,6 avtalte årsverk per 10 000 innbyggere, har Oslo 1,5.
– Selv om det har vært en stor økning i kommunalt ansatte psykologårsverk både i absolutte tall og per 10 000 innbyggere, utgjør psykologer fortsatt en relativt liten yrkesgruppe i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Til sammenligning er det her nesten ti ganger så mange årsverk for fysioterapeuter som for psykologer, sier Trond Ekornrud, seniorrådgiver ved seksjon for helse-, omsorg- og sosialstatistikk i SSB.
15 prosent av kommunene mangler fortsatt psykologkompetanse
Å kun se på ansatte psykologårsverk gir ikke et fullstendig bilde av psykologdekningen i kommunene. I tillegg til å ansette psykologer kan kommunene også skaffe seg psykologkompetanse ved å samarbeide med andre kommuner om tjenesten, kjøp av tjenesten eller en kombinasjon av disse.
I 2024 hadde 300 kommuner og alle de 15 bydelene i Oslo knyttet til seg psykologkompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, Tallene er innsamlet via KOSTRA-skjema 1 Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, se mer i boksen med Datagrunnlag.. Dette utgjør totalt 85 prosent av Landets kommuner er i denne artikkelen definert som 356 kommuner og de 15 bydelene i Oslo, totalt 371 enheter., og er samme andel som i 2020. De tre mellomliggende årene var andelen noe lavere, i 2023 var den 82 prosent. Til tross for lovkravet fra 2020, mangler altså fortsatt 15 prosent av kommunene kompetansen fem år etter. Innbyggerne i disse kommunene utgjør imidlertid bare 4 prosent av befolkningen i Norge.
Totalt rapporterer drøyt 60 prosent av kommunene at de har psykolog(er) ansatt i 2024, og 25 prosent at de har inngått samarbeid med andre kommuner om psykologkompetanse. 20 prosent av alle kommuner har knyttet til seg psykolog gjennom kjøp der tjenesten er lokalisert innenfor kommunegrensen, mens 18 prosent er lokalisert utenfor. Det er vanligst med kjøp fra andre kommuner, men kompetanse skaffes også fra privatpraktiserende psykologer (inklusive digitale tjenester) og fra spesialisthelsetjenesten.
Alle kommuner med 50 000 eller flere innbyggere har tilgang på psykologkompetanse i 2024. Andelen reduseres med fallende kommunestørrelse til og med gruppen med 2 000-4 999 innbyggere, der 73 prosent har tilknyttet seg kompetansen. For kommunene med under 2 000 innbyggere er andelen noe større, 80 prosent.
Småkommuner har sjeldnere ansatt psykolog
Alle kommuner og Oslo-bydeler med over 50 000 innbyggere har ansatt egne psykologer i 2024. Andelen med ansatte psykologer reduseres markant med kommunestørrelse. Der innbyggertallet er under 2 000 gjaldt det kun 28 prosent av kommunene, men disse kommunene har til gjengjeld den største andelen med kjøp av og samarbeid om psykologtjenester.
I Sintef-rapporten Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid (IS-24/8) (sintef.no, PDF), oppgir i underkant av halvparten av kommunene rekrutteringsproblemer i tjenesten i 2024. Dette gjelder som oftest psykologer, sykepleiere og vernepleiere. Andelen kommuner med rekrutteringsproblemer er størst blant kommuner med under 5 000 innbyggere og over 50 000 innbyggere, utenom Oslo. Blant årsakene til rekrutteringsproblemene som trekkes frem av små kommuner, nevnes en generell utfordring med å rekruttere helsepersonell med høyskole- og universitetsutdanning.
Psykologenes målgrupper varierer mellom store og små kommuner
Kommunene ble også spurt om hvilke målgrupper de har psykologtilbud Med «rettet mot» menes at det var et eksisterende tilbud til gruppen, uavhengig av om det ble benyttet eller ikke.. Personer med psykiske helseproblemer er den brukergruppen flest kommuner har psykologtilbud rettet mot, med et landsgjennomsnitt på 88 prosent. Av de definerte brukergruppene har færrest kommuner tilbud til personer med rusmiddelproblemer og voksne med samtidige psykiske helse- og rusmiddelproblemer, med landsgjennomsnitt på henholdsvis 57 og 56 prosent av kommunene som har psykologkompetanse (315 kommuner).
Kommunene som oppga å ha tilknyttet psykologkompetanse i KOSTRA-skjema 1, ble videre spurt om hvilke arbeidsoppgaver psykologen(e) utførte, fordelt på fire hovedkategorier (der de kunne svare ja på flere). De fire kategoriene var følgende (med kommunenes svarprosent i parentes): For de som svare ja på de to sistnevnte kategoriene ble det videre stilt spørsmål om hvilke målgrupper dette arbeidet var rettet mot. Det var mulig å svare ja på flere målgrupper innenfor hver kategori. Kommunene ble spurt om de hadde tilbud til følgende brukergrupper: Kommunene ble spurt om de hadde tilbud til følgende aldersgrupper: Når denne artikkelen ser på andel kommuner med tilbud til de ulike målgruppene, gjelder det andelen av de kommunene som har psykologkompetanse i 2024 (totalt 315 kommuner). For mer informasjon, se Veileder til KOSTRA-skjema 1, del 7 (ssb.no).
I tillegg til de definerte kategoriene, svarer 26 prosent av kommunene at de har psykologtilbud rettet mot andre målgrupper. Blant disse rapporterer flere å ha tilbud rettet mot gravide og barselkvinner, samt foreldre- og familieveiledning. Noen kommuner har også tilbud rettet mot flyktninger.
En nærmere titt på fordeling etter kommunestørrelse, viser at større kommuner har tilbud til flere målgrupper enn de mindre. De største og nest største kommunene (over 20 000 innbyggere) har tilbud til flest brukergrupper. Personer som har vært utsatt for vold og/eller overgrep er den nest vanligste målgruppen blant disse kommunene. Blant de minste og mellomstore kommunene (under 20 000 innbyggere) er ungdommer med samtidige psykiske helse- og rusmiddelproblemer den nest vanligste målgruppen.
– For personer med rusmiddelproblemer og voksne med samtidige psykiske helse- og rusmiddelproblemer finner vi den største forskjellen i tilbud. 47 prosent av de minste og 79 prosent av de største kommunene med psykologkompetanse har tilbud til disse brukergruppene, sier Ekornrud.
Under halvparten av kommunene har psykologtilbud rettet mot eldre
Kommunene ble også spurt om hvilke aldersgrupper psykologenes tilbud er rettet inn mot. Ungdom (13–17 år) og unge voksne (18–24 år) er de to største målgruppene etter alder på landsbasis. Henholdsvis 84 prosent og 82 prosent av alle kommuner har psykologtilbud rettet mot disse gruppene. I motsatt ende av skalaen finner vi eldre (67 år og over), som med et landsgjennomsnitt på 43 prosent er den aldersgruppen færrest kommuner har psykologtilbud til.
I likhet med brukergrupper, varierer også psykologtilbudet til ulike aldersgrupper med kommunestørrelse. Andelen kommuner med tilbud til barn og ungdom er størst blant kommuner med 10 000–19 999 innbyggere. For unge voksne, voksne og eldre er tilbudet størst i kommuner med over 20 000 innbyggere.
Blant de største og nest største kommunene (over 20 000 innbyggere) har over 80 prosent av kommunene psykologtilbud rettet mot de fire aldersgruppene barn, ungdom, unge voksne og voksne. Forskjellene er større blant kommunene med under 20 000 innbyggere, hvor tilbud til barn, ungdom og unge voksne generelt ser ut til å være prioritert over tilbud til voksne og eldre.
– Felles for alle kommunestørrelser er at eldre er den aldersgruppen færrest kommuner har psykologtilbud rettet mot. Mens 68 prosent av de største kommunene har et tilbud til eldre, er tallet under 40 prosent blant kommunene med under 10 000 innbyggere, sier Ekornrud.
Årsverkstall for psykologer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten blir hentet fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk, som er basert på a-ordningen. Det er avtalte årsverk for kommunalt ansatte i næringene definert som helse- og omsorgstjenester i Enhetsregisteret, for alle med profesjonsutdanningen psykolog i Nasjonal utdanningsdatabase og/eller som har autorisasjon som psykolog i Helsepersonellregisteret, som blir talt med. Psykologårsverk kommer til syne i statistikken i den kommunen de er ansatte i, selv om deler av årsverket er solgt til å tjene innbyggere i andre kommuner. Det kan forekomme at psykologer blir registrert på en annen næringskode i Enhetsregisteret enn det de faktisk arbeider med i kommunen. Avtalte årsverk tar ikke hensyn til om den ansatte er i midlertidig permisjon. I KOSTRA-skjema 1 (personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten) blir det spurt om kommunen har ansatt psykolog(er) som arbeider i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og hvis ikke, om det er lyst ut psykologstillinger i løpet av året. Videre spørres det om kommunen har knyttet til seg psykologkompetanse gjennom kjøp, f.eks. fra andre kommuner, private psykologtjenester og spesialisthelsetjenesten. Ved kjøp skal det også oppgis om kompetansen er lokalisert i eller utenfor kommunen. Det ble også spurt om kommunen har et formalisert samarbeid med andre kommuner om hele eller deler av psykologstillingen(e). Kommunene blir videre spurt om hvilke oppgaver arbeidet til psykologen(e) er rettet inn mot. Dersom det inkluderer behandling og/eller forebyggende arbeid, blir de bedt om å krysse av for målgruppe(r). I denne artikkelen presenteres tallene fra KOSTRA-skjema 1 om psykologer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten for alle kommunene i Norge og alle bydelene i Oslo. Dette gir et totalt antall enheter på 371 for 2024. I statistikkbanken presenteres tall om psykologer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i tabell 13533. I denne tabellen teller Oslo kommune som én kommune (ikke som 15 bydeler). Det totale antall enheter i tabell 13533 er dermed 357. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering, 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon, 256 Tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene, 257 Hjemmetjenester – personellbase knyttet til bofellesskap/samlokaliserte omsorgsboliger og 258 Hjemmetjenester – ambulerende virksomheter med mer.