Høsten 2016 ble det innført nye fraværsregler i videregående skole, hvor hovedregelen er at elever ikke får karakter i et fag dersom de har mer enn ti prosent fravær i faget. For å unngå at fravær av helsemessige årsaker skulle telles med i fraværsgrensa, måtte elevene dokumentere slikt fravær med legeerklæring. SSB skrev i 2017 en artikkel om at man så en økning i antall fastlegebesøk blant 16-19-åringer etter at denne endringen trådte i kraft (ssb.no). Det var midlertidige unntak fra fraværsreglene under covid-19-pandemien.
Fra 1. august 2025 ble fraværsreglene endret. Til forskjell fra tidligere, innebærer de nye reglene at elever kan levere egenmelding for fravær av helsegrunner opp til fraværsgrensen på ti prosent. Deretter må elevene dokumentere ytterligere helserelatert fravær med dokumentasjon fra helsepersonell (udir.no). En av hensiktene med endringen har ifølge regjeringen vært å lette trykket på fastlegene, slik at de kan bruke tiden sin på andre pasienter (regjeringen.no).
Denne artikkelen tar for seg tall for fastlegekonsultasjoner blant elever i videregående skole i perioden 2022-2025.
Nedgang i fastlegekonsultasjoner høsten 2025
Det har vært en tydelig nedgang i fastlegekonsultasjoner blant Videregåendeelever er i denne artikkelen avgrenset til personer i alderen 16-19 år som var elev i videregående opplæring per 1. oktober gjeldende år. høstsemesteret 2025, sammenlignet med samme periode i 2022-2024. Sammenligner man måned for måned er det svingninger i antall konsultasjoner mellom årene, som blant annet kan forklares av forskjeller i når helligdager og ferier faller og tidspunkt for sykdomsutbrudd. Etter at nivået lå relativt likt i første halvår, skiller 2025 seg likevel tydelig fra de tre foregående årene når man ser på perioden fra august til desember. Mens antall konsultasjoner per 1000 elever lå på rundt 250 i måneden i september-november i 2024, gikk tallet ned til rundt 180 i måneden i samme periode i 2025. Det var altså en tydelig nedgang etter at de nye fraværsreglene ble innført i august.
Målt i absolutte tall var det totalt 392 000 fastlegekonsultasjoner blant videregåendeelever i 2025. Samme tall var 432 000 i 2024. Endringen utgjør en nedgang på 40 000 konsultasjoner fra 2024 til 2025, som tilsvarer en reduksjon på 9 prosent. Ettersom tallet var noe høyere våren 2025 enn året før, blir nedgangen betydelig større hvis man kun sammenligner månedene fra august til desember. I denne perioden var det 42 000 færre konsultasjoner i 2025 enn i 2024, noe som tilsvarer en reduksjon på 21 prosent.
I motsetning til elevgruppa, ser man ingen tilsvarende nedgang i antall konsultasjoner i resten av befolkningen. Figur 2 sammenligner antall konsultasjoner i 2025 med gjennomsnittlig antall konsultasjoner for de tre foregående årene (2022-2024), og viser en betydelig prosentvis reduksjon for videregåendeelevene høsten 2025. Den samme nedgangen vises ikke blant 16-19-åringer som ikke er elever på videregående skole eller blant den øvrige befolkningen.
Fra august til desember ligger videregåendeelevene mellom 12 og 33 prosent lavere i 2025 enn på samme tidspunkt i treårsperioden før. I motsetning til elevene ligger de to andre gruppene høyere enn de gjorde i årene før både i september, oktober og desember 2025.
Målt i absolutte tall har det vært en liten økning i antall fastlegekonsultasjoner fra 2024 til 2025 i befolkningen som helhet. I 2025 var det totalt 17,1 millioner fastlegekonsultasjoner i Norge. Til tross for nedgangen på 40 000 konsultasjoner blant videregåendeelever, representerer dette en økning på 129 000 konsultasjoner sammenlignet med året før.
Selv om nedgangen i konsultasjoner har vært tydelig i elevgruppa, er dette en gruppe med relativt få konsultasjoner per person, særlig sammenliknet med eldre aldersgrupper. Det er også en liten gruppe i antall. For hele befolkningen har nivået ligget stabilt på 3 konsultasjoner per person i året de siste fire årene. Blant elevene har tallet sunket fra 2,5 i 2023 til 2,1 i 2025.
Jenter går oftere til fastlegen enn gutter
Det er forskjeller i hvor ofte jenter og gutter på videregående skole besøker fastlegen. Målt i konsultasjoner per 1000 elev har jentene ligget høyere enn guttene hver måned de siste fire årene. Denne kjønnsforskjellen, hvor kvinner går oftere til fastlegen enn menn, gjelder for de fleste aldersgrupper i befolkningen, se Statistikkbanktabell 09535 (ssb.no).
Fra høsten 2025 har det vært en nedgang i fastlegebruken blant videregåendeelever av begge kjønn. Sammenlignet med gjennomsnittet av de tre siste årene er nedgangen størst blant jentene målt i konsultasjoner per 1000 elever, men størst blant guttene målt i prosentvis endring. Endringen var størst i september og november for begge kjønn. Da sank konsultasjoner per 1000 elever med henholdsvis 88 og 113 konsultasjoner for jentene og med 69 og 87 for guttene. Dette representerer en nedgang på 28 og 33 prosent for jentene og 35 og 40 prosent for guttene, sammenlignet med samme måneder i perioden 2022-2024.
Antall fastlegekonsultasjoner øker med alder
Nedgangen i fastlegekonsultasjoner blant videregåendeelever høsten 2025 gjelder for alle Alder er definert som en persons alder ved utgangen av året. 16-19 år. Sammenlignet med gjennomsnittsnivået i 2022-2024, ligger nivået for konsultasjoner i 2025 betydelig lavere fra august til desember for alle fire alderskull. Den største nedgangen var i november, med 38 prosent reduksjon blant 16-åringene, 37 prosent blant 17-åringene, 36 prosent blant 18-åringene og 31 prosent blant 19-åringene.
Til tross for nedgangen høstsemesteret 2025, ligger videregåendeelevene likevel høyere i antall fastlegebesøk per 1000 innbyggere enn ungdommer på samme alder som ikke er elever. Dette gjelder alle fire alderskull, men forskjellen er størst blant 19-åringene og minst blant 18-åringene. Generelt ser vi at antall konsultasjoner per 1000 innbyggere øker noe med alder, både for elever og ikke-elever.
Ettersom de fleste er ferdige på videregående skole høsten det året de fyller 19, utgjør gruppa av elever på 19 år relativt få personer sammenlignet med de tre andre elevkullene (se tabell 1). Fordi tallene er oppgitt i konsultasjoner per 1000 innbyggere er de likevel sammenlignbare på tvers av kategorier. Utover insentivene fraværsreglene gir elever, har ikke denne artikkelen grunnlag for å si noe om hva som kan være årsakene til forskjellene i antall fastlegekonsultasjoner mellom elever og ikke-elever.
Figur 6
Visualiseringen viser antall fastlegekonsultasjoner per 1 000 innbyggere fordelt på elevstatus, alder og måned. Fanen Fastlegekonsultasjoner viser egne linjediagrammer for hver aldersgruppe. Den horisontale aksen viser måneder, og den vertikale aksen viser antall konsultasjoner per 1 000 innbyggere. Linjene sammenligner elever og ikke-elever, og det vises både gjennomsnittstall for flere år og tall for siste år. Fargene skiller mellom gruppene og tidsseriene. Bruksanvisning Visualiseringen har to faner. I fanen Fastlegekonsultasjoner kan du se utviklingen måned for måned for hver aldersgruppe. Hold pekeren over en linje eller et punkt for å få vist detaljerte verdier. I fanen Sammenlikne fritt kan du velge hvilke aldersgrupper, befolkningsgrupper og tidsserier som skal vises ved å bruke avkrysningsboksene. Diagrammet oppdateres automatisk når du gjør valg. Hold pekeren over linjene for å se detaljerte verdier, og fjern avkrysninger eller velg andre alternativer for å endre eller nullstille utvalget. Du kan lese av verdier ved å bevege markøren over de ulike linjene. Nederst til høyre finner du ikoner for å dele visualiseringen med andre, enten som URL eller kode for å bygge inn visualiseringen. Du kan også dele en skreddersydd visning. Klikk på nedlastingsikonet for å laste ned som bilde (.png, .pdf, .ppt) eller dataene (.xls eller .csv). Metainformasjon Tallgrunnlag Tilgjengelighet Tjenesten er optimalisert for større skjermer, og det kan være interaktivitet som ikke er like brukervennlig på mobile klienter. Verktøyet oppfyller de fleste krav til universell utforming, men datavisualiseringer er i seg selv mest nyttig for personer med synssans. Send en forespørsel til kontaktpersonene dersom du ønsker tilgang til dette innholdet på en alternativ måte.
All informasjon om tallene finnes i statistikken Allmenntjenester.
Alle tallene til denne visualiseringen finnes i dette Excel-arket.
I denne interaktive visualiseringen tester vi ut presentasjon av tall fra Statistisk sentralbyrå på en alternativ og visuell måte, og løsningen kan anses som en pilot. Vi har lagt vekt på å utvikle slike visualiseringer med relativt liten ressursinnsats og brukt tredjepartsverktøy (her: Tableau Public). Hensikten er å få erfaring med nye formidlingsformer, samt få innspill fra brukere.
Elever med innvandrerbakgrunn går noe sjeldnere til fastlege
Det er relativt små forskjeller mellom hvor ofte elever av ulik innvandringskategori besøker fastlegen. Målt i konsultasjoner per 1000 elever ligger elever som er innvandrere noe lavere enn både norskfødte elever med innvandrerforeldre og øvrige elever gjennom hele året. Dette stemmer overens med tall for befolkningen ellers, hvor innvandrere i gjennomsnitt har noe færre fastlegekonsultasjoner i året i de aller fleste aldersgrupper, sammenlignet med de to andre gruppene, se Statistikkbanktabell 09492 (ssb.no).
Det har vært en nedgang i antall fastlegekonsultasjoner for alle tre innvandringskategorier fra høsten 2025. Nedgangen gjør at forskjellene mellom gruppene blir noe mindre. Den største reduksjonen er blant norskfødte med innvandrerforeldre, som har en nedgang på 35 prosent i september, 29 prosent i oktober og 41 prosent i november, sammenlignet med gjennomsnittet av den foregående treårsperioden.
Nedgang på tvers av foreldres utdanningsnivå
SSBs statistikk for fastlegebruk etter utdanningsnivå viser at personer med grunnskole og videregående skole som høyeste fullførte utdanning går noe oftere til fastlegen enn personer med høyere utdanning, se Statistikkbanktabell 09491(ssb.no). Utdanningsnivå kan brukes som et mål på sosioøkonomisk bakgrunn, og for videregåendeelever kan vi bruke Foreldrenes høyeste fullførte utdanningsnivå da eleven var 16 år. Innebærer at mor, far eller begge har utdanning på det aktuelle nivået. Deles inn i lang høyere utdanning, kort høyere utdanning, videregående utdanning og grunnskoleutdanning. som et tilsvarende mål.
Tall for elevers fastlegekonsultasjoner fordelt etter foreldrenes utdanningsnivå viser et lignende mønster som for befolkningen ellers. Målt i konsultasjoner per 1000 elever, ser vi at elever med foreldre som har grunnskole eller videregående skole som høyeste fullførte utdanning går noe mer til fastlegen enn elever som har foreldre med høyere utdanning. Dette gjelder både for gjennomsnittet av 2022-2024 og for 2025.
Fra høsten 2025 har det vært en nedgang i antall fastlegebesøk blant alle elever på tvers av foreldrenes utdanningsnivå, sammenlignet med samme tidspunkt i treårsperioden før. Den prosentvise nedgangen var størst blant elever som har foreldre med lang høyere utdanning. Nedgangen var størst i november for alle grupper.
Hvorfor går elevene til fastlegen?
Artikkelen har hittil vist en nedgang i fastlegekonsultasjoner blant videregåendeelever fra høstsemesteret 2025, på tvers av ulike kjennetegn ved elevene. Alle fastlegebesøk i Norge kategoriseres etter diagnosekoder i tråd med International Classification of Primary Care (ICPC-2) er et internasjonalt kode- og klassifiseringssystem for primærhelsetjenesten. Systemet brukes for å registrere helseproblemer så vel som kontaktårsaker, samt diagnose og behandlingsvalg.. En nærmere titt på hvilke diagnoser elevene kom til fastlegen med gir en bedre forståelse av nedgangen i konsultasjoner.
Luftveisrelaterte plager var den vanligste grunnen til at videregåendeelever besøkte fastlegen i alle de fire årene 2022-2025. Vi ser imidlertid en stor nedgang innenfor denne kategorien fra nivået i 2022-2024 til 2025. I 2025 var det 440 konsultasjoner per 1000 elever relatert til luftveier, mot 611 i 2024. Nivået i 2025 representerer en nedgang på 31 prosent sammenlignet med gjennomsnittet av de tre foregående årene. SSBs artikkel fra 2017 fant det motsatte ved innføringen av fraværsgrensa – da så man en tydelig økning i konsultasjoner relatert til luftveier blant 16-19-åringer fra 2015 til 2016 (ssb.no).
Den vanligste enkeltdiagnosen innenfor kategorien luftveier var akutt øvre luftveisinfeksjon, som utgjorde 42 prosent av alle luftveisdiagnoser blant elever i 2025. Målt i absolutte tall ble denne enkeltdiagnosen redusert med 33 prosent fra 2024 til 2025. Bekreftede covid-19-tilfeller utgjorde 16 prosent av alle luftveisdiagnoser blant elever i 2022, men sank til henholdsvis 4, 1 og 0,2 prosent i 2023, 2024 og 2025.
De tre nest største diagnosekapitlene i 2025 var hud, «allment og uspesifisert» og psykiske plager, med henholdsvis 304, 284 og 264 konsultasjoner per 1000 elever. Mens hudrelaterte konsultasjoner økte med 4 prosent i 2025, ble «allment og uspesifisert» og psykiske plager redusert med henholdsvis 16 og 1 prosent sammenlignet med gjennomsnittet av treårsperioden før.
Innenfor diagnosekapittelet hud, var akne den vanligste enkeltdiagnosen blant elever alle de fire årene. Målt i absolutte tall utgjorde akne henholdsvis 26, 30, 34 og 31 prosent av alle hudrelaterte fastlegekonsultasjoner blant elever i 2022-2025.
Innenfor psykiske diagnoser var hyperkinetisk forstyrrelse, også kjent som ADHD, den største enkeltdiagnosen alle de fire årene. Denne utgjorde henholdsvis 17, 20, 21 og 21 prosent av alle psykisk-relaterte konsultasjoner blant elever i årene 2022-2025. Depressiv lidelse var den nest største enkeltdiagnosen innenfor psykiske plager i 2022, med 13 prosent. Denne ble redusert til den fjerde vanligste diagnosen i 2025, med 7 prosent.
Hvordan har vi avgrenset elevpopulasjonen?
Artikkelen tar for seg elever i videregående skole i årene 2022-2025. Elevpopulasjonen er avgrenset etter skoleår til personer som var i gang med utdanning i videregående skole per 1. oktober gjeldende år. Populasjonen er ytterligere avgrenset til å kun inkludere elever i alderen 16-19 år. Alder er her definert som en persons alder ved utgangen av året.
Å bruke skoleår som telletidspunkt for hvem som regnes som elever har noen implikasjoner for elevpopulasjonen per kalenderår. Dette blir særlig synlig når man ser på alderssammensetning i populasjonen. Ettersom de fleste fullfører videregående skole før 1. oktober det året de fyller 19, fører en avgrensning per skoleår til at relativt få 19-åringer telles som elever et gitt kalenderår, til tross for at de var elever i videregående skole vårsemesteret samme år. Motsatt vil en 16-åring med skolestart på videregående skole om høsten telles som elev gjennom hele kalenderåret. Antall elever per alderskull er imidlertid relativt likt, noe som gjør at det totale antallet elever ikke endrer seg mye fra skoleår til skoleår.
Dette er samme tellemåte som brukes i SSBs øvrige statistikk om videregående opplæring (ssb.no). Avgrensningen skiller seg fra populasjonen i SSBs artikkel fra 2017 (ssb.no), som tok for seg hele aldersgruppa 16-19 år uten å skille mellom hvem som var elever og ikke.
| Elever | Ikke-elever | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 16-åringer | 17-åringer | 18-åringer | 19-åringer | 16-åringer | 17-åringer | 18-åringer | 19-åringer | |
| 2022 | 62 039 | 59 608 | 46 752 | 6 944 | 4 162 | 5 011 | 18 289 | 57 639 |
| 2023 | 62 108 | 61 604 | 46 385 | 6 560 | 4 644 | 5 611 | 19 498 | 59 489 |
| 2024 | 63 867 | 61 491 | 47 107 | 6 810 | 5 274 | 6 132 | 21 346 | 59 942 |
| 2025 | 65 555 | 64 690 | 48 582 | 8 121 | 4 529 | 5 076 | 19 970 | 61 258 |
Artikkelen er finansiert av Kunnskapsdepartementet.