SNOW-modellene er bygget med lignende struktur og kjerne. Det finnes tre SNOW-modeller:

  • SNOW-NO modellerer Norge som en liten åpen økonomi, der verdensmarkedsprisene og andre internasjonale drivere er eksogent gitt.
  • SNOW-DYN er en intertemporal variant med framoverskuende atferd som særlig er utformet for analyser av skatte- og avgiftssystemer.
  • SNOW-GLO er en global modell med Norge som en atskilt region.

Arbeidet finansieres gjennom årlige kontrakter med Finansdepartementet har som formål å utvikle og oppdatere SNOW-modellene, primært landmodellene for Norge, samt legge til rette for og gi støtte til Finansdepartements bruk av dem. Om lag hvert fjerde år oppdateres basisåret for modellen, dvs. kryssløpsdataene som brukes for å kalibrere modellen. I 2021 ble modellen oppdatert med nasjonalregnskapets kryssløp for 2018.

SNOW-NO beskriver hvordan økonomiske aktørers markedsatferd bestemmer årlige makroøkonomiske størrelser som BNP, samfunnsøkonomisk nytte, konsum, arbeidstilbud, næringsstruktur, energibruk, internasjonal handel samt priser på varer og tjenester, arbeidskraft, kapital, naturressurser og valutakurs. I tillegg bestemmes utslipp til luft av klimagasser og forurensende stoffer. Modellen brukes til å lage framskrivninger av økonomien og utslippene for de neste tiårene. Med slike framskrivninger som referanse gjøres det analyser av endringer i offentlig politikk eller internasjonale markedsforhold.

SNOW-GLO er en statisk modell kalibrert til GTAP-data for 2013, men som kan framskrives til et ønsket framtidig år. Den er hovedsakelig brukt til å studere virkemidler for å redusere karbonlekkasje, dvs. at utslipp flytter utenlands som følge av klimapolitikk. EUs forslag om å innføre karbontoll (CBAM) er et slikt virkemiddel, og i en pågående studie studeres effektene av at Norge og EU går sammen om et slikt tiltak. Det er også inkludert en mikrosimuleringsmodul i SNOW-GLO som splitter husholdningssektoren opp i ti inntektsgrupper, slik at fordelingseffekter kan studeres (Fæhn og Yonezawa, 2021).

SNOW-DYN er utviklet de senere årene med tanke på skattepolitiske problemstillinger.

Prosjektleder: Hidemichi Yonezawa

Deltakere:

Brita Bye

Halvor Briseid Storrøsten

Kevin R. Kaushal

Lars Lindholt

Taran Fæhn

Finansiør: Finansdepartementet

Publikasjoner

Bye B., T. Fæhn, K. R. Kaushal, H. Storrøsten og H. Yonezawa (2021a): Politikk på politikk - derfor koster klimapolitikken, Samfunnsøkonomen 2, 45-56.

Bye, B., K. R. Kaushal, H.B. Storrøsten, K. Turner and H. Yonezawa (2021b): The road to a low emission society: Costs of interacting climate regulations, SSB Discussion Papers 972, Statistics Norway.

Fæhn, T. and H. Yonezawa (2021): Emission targets and coalition options for a small, ambitious country: An analysis of welfare costs and distributional impacts for Norway, Energy Economics 103.

Fæhn, T., K. R. Kaushal, H. Storrøsten, H. Yonezawa and B. Bye (2020): Abating greenhouse gases in the Norwegian non-ETS sector by 50 per cent by 2030", SSB-rapport 2020/23, Statistisk sentralbyrå.

Rosnes, O., Bye, B. og Fæhn, T. (2019). SNOW-modellen for Norge: Dokumentasjon av framskrivningsmodellen for norsk økonomi og utslipp. SSB notater 2019/1.

Bye, B., T. Fæhn and O. Rosnes (2018): Residential energy efficiency policies: Costs, emissions and rebound effects, Energy 143, 191-201.

Fæhn, T. and E.T. Isaksen (2016): Diffusion of climate technologies in the presence of commitment problems, Energy Journal 37 (2), 155-180.