Forskningsområde

Demografi og levekår

Forskningen på dette området omfatter analyser av demografisk utvikling og endring i levekår. Målet er ny kunnskap som kan underbygge velferdspolitisk planlegging. Befolkningsframskrivinger blir gjennomført årlig. Forskerne overvåker og analyserer fruktbarhet, familieendringer, dødelighet, flytting og innvandring. Andre viktige forskningstema er arbeid, forsørgelse og omsorg, samt ulike gruppers levekår og livsløp. Representative intervjuundersøkelser og ulike typer registerdata ligger til grunn for analysene.

Forskningsfelt

  • Befolkningsutvikling, flytting og dødelighet

    Feltet omfatter nasjonale og regionale framskrivinger av befolkningen etter kjønn og alder og framskrivinger av antall innvandrere etter kjønn, alder og landbakgrunn. Forskningen analyserer trender og mønstre i befolkningsutviklingen, både i regional, nasjonal og internasjonal sammenheng. Det lages egne analyser og prognoser for de demografiske komponentene fruktbarhet, dødelighet, innenlandske flyttinger og flyttinger til og fra landet.

    Gå til forskningsfeltet befolkningsutvikling, flytting og dødelighet

  • Fruktbarhet og familiedemografi

    Forskningen innen dette feltet studerer fruktbarhet, samliv og familie i lys av demografiske faktorer, kontekstuelle forhold, holdninger og verdier. Virkninger av politikkbaserte tiltak innen disse feltene blir analysert. Forskningen søker å gi løpende beskrivelser av skiftende trender innen familie og samliv.

    Gå til forskningsfeltet fruktbarhet og familiedemografi

  • Levekår og sosial deltaking

    Forskningen omfatter mange sider ved befolkningens levekår - inntekt, boforhold, helse, yrkesaktivitet, sosial integrasjon, isolasjon og ulønnet hus- og omsorgsarbeid. Analysene viser utviklingsmønstre og fordeling i lys av offentlig politikk og politiske reformer. Fokus er ofte på spesielle grupper som foreldre, barn, innvandrere, studenter og lovbrytere.

    Gå til forskningsfeltet levekår og sosial deltaking

Nyhetssaker om demografi og levekår

  • Betydelige forskjeller i kriminalitet blant innvandrergruppene

    Levekår og sosial deltaking

    Publisert:

    Innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre er overrepresentert i kriminalstatistikken. For enkelte grupper forklarer befolkningssammensetning opptil 45 prosent av denne overrepresentasjonen blant straffede. Jobb og bosted forklarer svært lite. Lovbruddsbildet for innvandrere varierer med landbakgrunn. Forskjellen er størst når det gjelder vinnings- og voldslovbrudd.

  • Mulige sammenhenger mellom familiebakgrunn og kriminalitet

    Levekår og sosial deltaking

    Publisert:

    Jo yngre barna er når foreldre skilles, jo større er sannsynligheten for at barna senere vil bli siktet for lovbrudd. Ungdom som vokser opp i større byer, og menn som skårer svakt på tester om alminnelig evnenivå ved sesjon, siktes i større grad. Derimot ser mors yrkesdeltagelse ikke ut til å ha noen ugunstig betydning.

  • Innvandrernes bruk av trygdeytelser i 2009

    Levekår og sosial deltaking

    Publisert:

    Blant innvandrere ankommet etter 1989 mottok 48 prosent en eller annen trygdeytelse i 2009. Det er litt høyere enn andelen på 45 prosent for hele befolkningen. Flyktninger mottar oftere ytelser og større utbetalinger enn arbeidsinnvandrere og familieinnvandrere. Lengre botid ser ut til å øke bruken av trygdeordninger.

  • Hvor mange besteforeldre har norske barn?

    Fruktbarhet og familiedemografi

    Publisert:

    Mange barn håper på gave fra besteforeldrene sine til jul. Hvor mange besteforeldre har egentlig barn i Norge, og hvor gamle er besteforeldrene?

  • Innvandrere blir oftere værende i fattigdom

    Levekår og sosial deltaking

    Publisert:

    Innvandrere er mer utsatt for økonomisk langtidsfattigdom enn resten av befolkningen. Dette er også tilfelle når verdien av kommunale tjenester inkluderes i målingen av de økonomiske ressursene husholdningene rår over. Det er imidlertid store forskjeller mellom ulike innvandrergrupper.

  • Religiøsitet har lite å si for likestilling i hjemmet

    Levekår og sosial deltaking

    Publisert:

    Det er en klar sammenheng mellom holdninger, bosted og funksjonsnivå og graden av likestilling i hjemmet. Religiøsitet ser derimot ut til å ha lite å si.

  • LOGG-data nå tilgjengelig for forskere

    Levekår og sosial deltaking

    Publisert:

    Over 15 000 personer har deltatt i studien Livsløp, generasjon og kjønn (LOGG) som undersøker hvordan livet arter seg i ulike livsfaser. Dataene er nå tilgjengelige for andre forskere gjennom NSD.

  • Annenhver kvinne jobber like mye som mannen

    Levekår og sosial deltaking

    Publisert:

    Omtrent halvparten av norske kvinner jobber like mye som partneren sin. Dette er særlig vanlig blant kvinner med lang universitetsutdanning, kvinner med god helse og de som er ledere eller selvstendig næringsdrivende.

  • Forskjeller mellom kommuner i utfall for barnevernsbarn

    Levekår og sosial deltaking

    Publisert:

    Målt ved utdanningsnivå og yrkesaktivitet som voksen alder, er det betydelige forskjeller kommunene imellom på hvordan det går videre med barnevernsbarn.

  • Flere ønsker innstramning i asylpolitikken

    Befolkningsutvikling, flytting og dødelighet

    Publisert:

    Andelen som synes det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, økte med 11 prosentpoeng i 2009 sammenliknet med året før. Om lag halve befolkningen mener at adgangen til opphold for flyktninger og asylsøkere bør strammes inn.