Forskningsområde
Demografi og levekår
Forskningen på dette området omfatter analyser av demografisk utvikling og endring i levekår. Målet er ny kunnskap som kan underbygge velferdspolitisk planlegging. Befolkningsframskrivinger blir gjennomført årlig. Forskerne overvåker og analyserer fruktbarhet, familieendringer, dødelighet, flytting og innvandring. Andre viktige forskningstema er arbeid, forsørgelse og omsorg, samt ulike gruppers levekår og livsløp. Representative intervjuundersøkelser og ulike typer registerdata ligger til grunn for analysene.
Forskningsfelt
-
Befolkningsutvikling, flytting og dødelighet
Feltet omfatter nasjonale og regionale framskrivinger av befolkningen etter kjønn og alder og framskrivinger av antall innvandrere etter kjønn, alder og landbakgrunn. Forskningen analyserer trender og mønstre i befolkningsutviklingen, både i regional, nasjonal og internasjonal sammenheng. Det lages egne analyser og prognoser for de demografiske komponentene fruktbarhet, dødelighet, innenlandske flyttinger og flyttinger til og fra landet.
Gå til forskningsfeltet befolkningsutvikling, flytting og dødelighet
-
Fruktbarhet og familiedemografi
Forskningen innen dette feltet studerer fruktbarhet, samliv og familie i lys av demografiske faktorer, kontekstuelle forhold, holdninger og verdier. Virkninger av politikkbaserte tiltak innen disse feltene blir analysert. Forskningen søker å gi løpende beskrivelser av skiftende trender innen familie og samliv.
-
Levekår og sosial deltaking
Forskningen omfatter mange sider ved befolkningens levekår - inntekt, boforhold, helse, yrkesaktivitet, sosial integrasjon, isolasjon og ulønnet hus- og omsorgsarbeid. Analysene viser utviklingsmønstre og fordeling i lys av offentlig politikk og politiske reformer. Fokus er ofte på spesielle grupper som foreldre, barn, innvandrere, studenter og lovbrytere.
Nyhetssaker om demografi og levekår
-
Innvandrere har lavere risiko for å dø
Befolkningsutvikling, flytting og dødelighet
Publisert:
Innvandrere har samlet sett rundt 20 prosent lavere dødelighet enn den øvrige befolkningen, viser ny forskning som undersøker dødeligheten blant innvandrere, norskfødte barn av innvandrere og den øvrige befolkningen
-
Flytting i barndommen kan være uheldig
Befolkningsutvikling, flytting og dødelighet
Publisert:
Personer som har flyttet mye i barndom og ungdom har høyere sannsynlighet for å droppe ut av videregående, bli foreldre som tenåring og få lavere inntekt enn de som har bodd i samme kommune gjennom hele oppveksten. De som flytter i tenårene er særlig sårbare.
-
Pensjonering kan være bra for helsa
Befolkningsutvikling, flytting og dødelighet
Publisert:
Noen får bedre helse og sunnere livsstil etter pensjonering, mens andre ikke får det.
-
Økonomi påvirker fruktbarhetsvalg
Fruktbarhet og familiedemografi
Publisert:
Inntekt og kostnader ved å oppdra barn påvirker fruktbarheten blant kvinner tidlig i 20-årene.
-
Sammenheng mellom samlivshistorier og barnløshet
Fruktbarhet og familiedemografi
Publisert:
Mer tid som singel før og mellom samliv henger sammen med høyere sannsynlighet for å forbli barnløs
-
Innvandrerpar skiller seg sjelden
Fruktbarhet og familiedemografi
Publisert:
Innvandrerpar skiller seg sjeldnere enn par uten innvandrerbakgrunn. Par der én ektefelle er norskfødt med innvandrerforeldre og den andre er uten innvandrerbakgrunn skiller seg imidlertid oftere enn par uten innvandrerbakgrunn.
-
Mange førskolebarn flytter fra Oslo
Befolkningsutvikling, flytting og dødelighet
Publisert:
Hvert år flytter det flere barn i førskolealder ut av Oslo, enn det flytter inn. Av alle barn som bor i Oslo i sitt første leveår, flytter en tredel ut av hovedstaden før skolealder.
-
Hvorfor utvandrer innvandrere?
Befolkningsutvikling, flytting og dødelighet
Publisert:
Årlig flytter mer enn 20 000 innvandrere fra Norge. Ny rapport fra Statistisk sentralbyrå belyser faktorer som påvirker innvandrernes utvandring.
-
Kvinner med flere søsken får oftere færre barn
Fruktbarhet og familiedemografi
Publisert:
Menn som vokser opp med flere søsken, får ofte mange barn selv. Kvinner som vokser opp i større familier, får derimot oftere færre barn.
-
Små endringer i antall fødsler etter introduksjonen av kontantstøtten
Fruktbarhet og familiedemografi
Publisert:
Mødre med rett til kontantstøtte fikk ikke flere barn i løpet av en fireårsperiode enn mødre uten denne retten. Høyt utdannete og sysselsatte mødre fikk færre barn, lavt utdannete mødre og mødre uten tilknytning til arbeidslivet fikk like mange barn.