Mulige sammenhenger mellom familiebakgrunn og kriminalitet
Publisert:
Jo yngre barna er når foreldre skilles, jo større er sannsynligheten for at barna senere vil bli siktet for lovbrudd. Ungdom som vokser opp i større byer, og menn som skårer svakt på tester om alminnelig evnenivå ved sesjon, siktes i større grad. Derimot ser mors yrkesdeltagelse ikke ut til å ha noen ugunstig betydning.
Dette kommer frem i studien Initiation into crime: An analysis of Norwegian register data on five birth cohorts gjennomført av Taryn Ann Galloway og Stephen Pudney.
Introduserer spennende datamuligheter
Studien benytter registerdata med svært detaljerte og omfattende opplysninger om siktelse for lovbrudd, familiebakgrunn og
familiehistorie. For menn inneholder datamaterialet også informasjon om alminnelig evnenivå fra sesjon (likner på det som
ofte omtales som ”IQ”).
Forløpsanalysen følger de fem årskullene født 1977-1981 i Norge for å studere forhold knyttet til første siktelse for lovbrudd
fra og med den kriminelle lavalderen (15 år). De fem kullene, til sammen over 250 000 ungdommer, er blitt fulgt til de fylte
23 år.
Ved å studere sammenhenger mellom kjennetegn ved ungdommens familiebakgrunn og siktelser for lovbrudd, kan studien belyse
aspekter som det kan være viktig å se nærmere på i framtidige undersøkelser av årsaker og tiltak. Studien tar ikke mål av
seg til å gjøre rede for årsakene til de forskjellene som kommer frem, eller foreslå mulige tiltak.
Familierelasjoner og kriminalitet.
Av studien fremgår det at hvis foreldrene ble skilt før barnet fylte tre år, hadde gutter 1,7 ganger større, og jenter nesten
to ganger større, risiko for å bli siktet for første lovbrudd som ungdom eller ung voksen. Ved skilsmisse i 13-15-årsalderen
var risikoen noen mindre, rundt 1,5 ganger større for gutter enn for barn av ikke-skilte foreldre.
Blant personer som mistet sin mor i oppveksten, hadde gutter 1,3 ganger større risiko og jenter 1,5 ganger større risiko for
å bli siktet for første lovbrudd. Forskerne har derimot ikke funnet en tilsvarende sammenheng mellom fars død og første siktelse.
Barn av eldre mødre og foreldre med høy utdanning hadde noen lavere risiko for å bli første siktelse.
Høyest sannsynlighet i byene
Barn som vokste opp i tynt befolkede, usentrale strøk, hadde langt lavere risiko for å bli innblandet i kriminalitet enn dem som bodde i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Barn som vokste opp i Oslo, var mest utsatt for å bli siktet for lovbrudd.
Mors arbeidstilknytning ingen ugunstig betydning
I de tilfeller der fedrene hadde en stabil tilknytning til arbeidsmarkedet, var det mindre risiko for at barnet ville bli
siktet for første lovbrudd som ungdom eller ung voksen. Det samme gjaldt for mødrenes yrkesdeltagelse.
Lavere ferdighetsskår - høyere sannsynlighet
Studien viser at unge menn som skårer svakt på testen om alminnelig evnenivå ved sesjon i større grad siktes for lovbrudd.
Det er imidlertid viktig å vise varsomhet ved tolkningen av slike funn. Studien bruker en teoretisk modell for å vise at en
slik sammenheng kan oppstå når lave kognitive evner fører til begrensninger i muligheter i utdanningssystemet og på arbeidsmarkedet.
Gruppene som oppnådde dårligst resultater på testen om alminnelig evnenivå i forbindelse med sesjon, viste seg å ha større
risiko for å bli siktet for første lovbrudd innen vinnings- eller voldskriminalitet. Når det gjelder narkotikakriminalitet
og alkoholrelatert kriminalitet (som for eksempel promillekjøring), var det langt mindre forskjeller mellom dem som skåret
dårlig og bra på evnenivåtestene.
Vanskelig å tolke
Siktelsesdataene omfatter ikke kriminelle handlinger som ikke blir oppklart av politiet, og det kan være relevante forskjeller
i hvem som blir siktet gitt at de har begått lovbrudd.
Videre er det på grunnlag av materialet ikke mulig å fastslå om det eksempelvis er forhold ved familien som fører både til
skilsmisse og til at barnet blir siktet, eller om det er skilsmissen i seg selv som fører til problemadferd hos enkelte barn.
Lignende resonnementer gjelder for de andre funnene i studien.
Det er også grunn til å ta forbehold når det gjelder gruppene som kommer dårligst ut på evnetesten. Kognitive evner er sterkt
korrelert med andre faktorer i en persons sosioøkonomiske bakgrunn. Det er mulig at det som måles som kognitive evner i stor
grad fanger opp oppvekstvilkår. At personer med de svakeste evneresultatene oftere siktes, kan også ha sammenheng med andre
forhold som gjør at disse lettere tiltrekker seg politiets oppmerksomhet, for eksempel at de vokser opp i bestemte bydeler
sammen med andre med vanskelig levekår eller oppvekstvilkår.
Mer om definisjonen ”siktelse”:”Siktelse” i denne studien brukes i en annen betydning enn det som er vanlig i juridisk litteratur.Siktede er ut fra SSBs definisjon personer som har fått en rettskraftig avgjørelse mot seg. Felles for alle siktede er at de av politiet og påtalemyndigheten er blitt ansett som gjerningspersoner ved avsluttet etterforskning (forut for en eventuell tiltale og domstolsbehandling).En person som er mistenkt for å ha begått lovbrudd, kan få juridisk status som siktet på forskjellige tidspunkt under etterforskningen (for eksempel får alle som varetektsfengsles, status som siktet). Personer som har vært siktet under etterforskningen, men ikke hadde status som siktet ved avsluttet etterforskning, er ikke med i statistikken.Videre informasjon av definisjoner omtales i SSBs offisielle statistikker om kriminalitet og lovbrudd |