118728
118728
forskning
2009-08-20T08:00:00.000Z
no

Levekår i et landbruk i endring

Publisert:

Gårdsbruk med kvinnelig bruker hadde større sjanse for å bli nedlagt enn bruk med mannlig bruker i perioden 1995-2004. Over halvparten av norske bønder ønsker en eller annen form for endring i odelsloven. Gjennomsnittsgårdbrukeren har en beskjeden inntekt fra bruket, men hans/hennes samlete inntekt er likevel omtrent på høyde med andre sysselsatte på grunn av lønnet arbeid utenfor bruket.

Det er noen av funnene i publikasjonen Levekår i landbruket 1995-2004. Livsformer og rammebetingelser i endring. Forskerne Anders Barstad og Kari Skrede i SSB er redaktører.

Et samarbeidsprosjekt

Fem miljøer har bidratt med artikler: Seksjon for demografi og levekårsforskning og Seksjon for primærnæringsstatistikk i Statistisk sentralbyrå (SSB), Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) , Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), Rogalandsforskning (nå IRIS AS) i Stavanger og Norsk senter for bygdeforskning i Trondheim.

Artiklene er samlet rundt tre innfallsvinkler og hovedtemaer. Nedenfor presenteres innholdet av de tre temadelene og noen hovedfunn fra artiklene.

Hva skjer i landbruket?

Det første hovedtemaet dreier seg om driftsstruktur, yrkeskombinasjoner og inntekt i endring.

Analysen Avgang og tilvekst på norske gardsbruk. Kjenneteikn ved bruk som avviklar og bruk som veks av Agnar Hegrenes (NILF) og Anne Snellingen Bye (SSB) viser at jordbruksareal i 1995 var en viktig faktor for å forklare både sannsynligheten for at bruket fortsatt var i drift i 2004 og for endringer i arealet påbruk som holder på til 2004.. Sannsynligheten for å være i drift i 2004 økte med størrelsen på jordbruksarealet i 1995. Den relative veksten i jordbruksareal var imidlertid størst på de brukene som var minst i 1995. Gårdsbruk med kvinnelig bruker hadde større sjanse for å bli nedlagt enn bruk med mannlig bruker.

Arbeidstilbudet høyest i Østlandsområdet

Analysen Gårdbrukeres arbeidstilbud i et regionalpolitisk perspektiv av Hild-Marte Bjørnsen (NIBR) og Steinar Johansen (NIBR) viser at arbeidstilbudet er høyest blant gårdbrukere i det sentrale Østlandsområdet og lavest i Nord-Norge og i periferikommuner. Selv om bønder i distriktene tilbyr færre arbeidstimer enn bønder i sentrale strøk, er det i distriktene landbruket har størst betydning for den lokale økonomiske aktiviteten. I distriktene er det dessuten vanskelig å erstatte landbruket som «sysselsetter». Alternativet til å opprettholde landbruksproduksjonen vil derfor være økt sentralisering. Hvorvidt det er ønskelig eller ei, er både et spørsmål om effektiv ressursutnyttelse og et spørsmål om politikk.

Fire av ti har gården som biyrke

I artiklene Yrkeskombinasjon og arbeidsbelastning blant gårdbrukere og Gårdbrukerens mangesidige inntekt og økonomi analyserer Torkil Løwe (SSB) utviklingen i gårdbrukeres arbeidssituasjon og inntektsforhold. Han finner at fire av ti gårdbrukere hadde gården som biyrke i 2002. Andelen med annet hovedyrke tiltok mellom 1995 og 2002, trass i et sterkt fall i andelen mindre bruk. Mange gårdbrukere har svært lange arbeidsdager. En gjennomsnittlig arbeidsuke for en gårdbruker utgjør 53 timer dersom arbeid utenfor bruket medregnes.



Flere misfornøyd med inntekten

Løwe finner også at andelen som er misfornøyd med inntekten fra bruket, har økt fra 1995 til 2002. Analysen av inntektsgrunnlaget viser at heltidsgårdbrukeren har betydelig lavere samlet inntekt enn sysselsatte ellers. Gjennomsnittsgårdbrukeren har en beskjeden inntekt fra bruket, men gjennomsnittsbrukerens samlete inntekt er likevel omtrent på høyde med andre sysselsatte på grunn av arbeidet utenfor bruket. Intervjuundersøkelsene viser at gårdbrukerhushold har bedre økonomisk beredskap for uforutsette utgifter og sjeldnere betalingsproblemer enn andre hushold med sysselsatt hovedinntektstaker.

Lavere subjektiv livskvalitet

Det andre hovedtemaet som tas opp i publikasjonen er levekår og livskvalitet. Analysen Livskvalitet og sosial integrasjon i landbruket av Anders Barstad og Torkil Løwe viser at utviklingen av den subjektive livskvaliteten i landbruksbefolkningen har vært forholdsvis negativ sammenlignet med den generelle befolkningen. Gårdbrukerne er blitt mer misfornøyd med  en rekke sider ved tilværelsen. Det virker rimelig å se denne utviklingstendensen som del av en generell marginalisering av landbruksnæringen med medfølgende pessimisme, usikkerhet og opplevelse av manglende anerkjennelse fra storsamfunnets side. Samtidig er det grunn til å understreke at de fleste gårdbrukere tross alt er tilfreds med husholdningens økonomi og med tilværelsen generelt på linje med befolkningen for øvrig.

Overtagelse av gårdsdrift et omstridt tema

Artikkelen « Slekt skal følge slekters gang...» - livet på gård i et generasjonsperspektiv av Kjersti Melberg (IRIS) viser at usikkerheten som er knyttet til næringen gjør at gårdsdriftens overtagelse og fremtiden blir hyppig debattert og gjerne er et omstridt tema i gårdsfamiliene. Den som overtar en gård, vil måtte ta beslutningen om dette både i lys av avgjørelser om drift som ble tatt av andre for mange tiår siden - og basere den på så vel personlige som på sektorens og det offentliges forventninger til fremtiden. Eksterne forhold som rammevilkår, offentlige velferdsgoder og kvaliteten på livet i distriktene vil kunne ha en innvirkning. Familielandbrukets utvikling og fremtid avhenger til sist av odelsgenerasjonens valg av livsvei.

Konfliktfylt rekrutteringspolitikk

Det tredje hovedtemaet handler om fremtidsutsikter, rekruttering og rammebetingelser. Magnar Forbord og Hilde Bjørkhaug (Norsk senter for bygdeforskning) peker  i artikkelen Rekruttering til landbruket - hva mener organisasjonene og forvaltningen? på at de landbrukspolitiske målsettingene kan være innbyrdes motstridende, noe som gjør det vanskelig å definere en sammenhengende rekrutteringspolitikk. De finner imidlertid at organisasjonene og myndighetene i landbruket er ganske bevisst på at ulike virkemidler gir ulike bønder og ulike landbruk, og på interessekonfliktene i landbrukspolitikken. Rekruttering og rekrutteringsvirkemidler blir dermed ikke bare en rent teknisk sak, men også et politisk og til dels konfliktfylt tema.

Skepsis til odelsloven

I artikkelen Fornuft og følelser - en odelslov til besvær diskuterer Reidun Heggem og Hilde Bjørkhaug (Norsk senter for bygdeforskning) rekruttering til et landbruk i endring. Over halvparten av norske bønder ønsker en eller annen form for endring i odelsloven. Artikkelen ser nærmere på argumentasjonen til noen av dem som er skeptiske til loven. Analysen viser at virkemidlene som settes inn i arbeidet med rekruttering til landbruket, bør befinne seg en plass der det er rom for både nytt og gammelt på samme tid. Nytenkning og ny kompetanse er en nødvendighet i en omstillingsfase. Samtidig må man ta vare på de positive elementene som ligger i tradisjoner og videreføring av kompetanse som ikke kan læres eller tilegnes. Affeksjonsverdi, personlig stolthetog moralsk forpliktelse til å videreføre familiebruket i en bedre stand enn da man selv tok over, er viktige drivkrefter som ikke skal undervurderes. Samtidig er det en utvikling i retning av at det er blitt legitimt å stille spørsmål ved måten man rekrutterer ungdom inn i landbruket på, og det er blitt legitimt å stille spørsmål ved om holdningene som overføres er gode.

Les publikasjonen Levekår i landbruket 1995-2004. Livsformer og rammebetingelser i endring.