143592
143592
forskning
2013-10-15T10:00:00.000Z
no

Barn har mindre betydning for arbeidsdelingen blant par

Publisert:

SSBs tidsbruksundersøkelser viser at det å ha barn i dag i mindre grad forsterker en tradisjonell arbeidsdeling blant par sammenlignet med 1980.

SSB-forskerne Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen har i artikkelen «Does parenthood imply less specialization than before? Tales from the Norwegian time use surveys 1980-2010» analysert SSBs tidsbruksundersøkelser og undersøkt om det å ha barn i husholdningen i mindre grad enn tidligere forsterker en arbeidsdeling der menn bruker mest tid i yrkeslivet og kvinner bruker mest tid hjemme.

Analysen viser at par med barn i husholdningen har en mer tradisjonell eller spesialisert arbeidsdeling enn par uten hjemmeboende barn, ved at kvinner bruker mer tid på ulønnet familiearbeid og menn mer tid til yrkesarbeid. Men det å ha barn i husholdningen innebærer allikevel mindre grad av spesialisering i 2010 enn det gjorde i 1980. Endringsmønsteret varierer fra tiår til tiår og med alderen på det yngste barnet. Det er også ulike mønstre for yrkesarbeid og ulønnet familiearbeid (husholdsarbeid).

Familiepolitikk har stor betydning

Utformingen av familiepolitikken antas å ha stor betydning for i hvilken grad barn forsterker en tradisjonell arbeidsdeling. Ordninger som gjør det lettere å kombinere jobb og familie, slik som lang betalt foreldrepermisjon og god tilgang til barnehager, samt ordninger som stimulerer menns deltakelse hjemme, for eksempel fedrekvoten, ansees som særlig viktige.

Analysen til Kitterød og Rønsen er basert på SSBs tidsbruksundersøkelser fra 1980, 1990, 2000 og 2010. I denne perioden skjedde det store endringer i både menn og kvinners tidsbruk, og det ble innført en rekke familiepolitiske reformer. Noen av disse legger til rette for en likere arbeidsdeling blant par, mens andre, særlig kontantstøtte for små barn, kan gi en mer tradisjonell tilpasning.

Kun små barn forsterker en tradisjonell fordeling av yrkesarbeidet

I 1980 hadde foreldre med barn i alle aldersgrupper en klarere kjønnsmessig fordeling av yrkesarbeidet enn par uten hjemmeboende barn. I 2010 var det kun det å ha barn under to år i familien som innebar forskjeller mellom mor og far i yrkeslivet, og også her var denne forskjellen mer moderat enn tidligere. Endringen var særlig markant fra 2000 til 2010, noe som blant annet bunner i at fedre reduserte tiden til yrkesarbeid i dette tiåret, mens mødre brukte mer tid til yrkesarbeid i 2010 enn i 2000. Når små barn fremdeles medførte en klarere kjønnsmessig fordeling av yrkesarbeidet i 2010, må dette blant annet sees i lys av at mødre oftest tar mer foreldrepermisjon enn fedre.

Barn i alle aldre innebærer fremdeles en mer tradisjonell fordeling av husholdsarbeidet

Par med barn i husholdningen har fremdeles en klarere kjønnsmessig fordeling av husholdsarbeidet, som blant annet omfatter rutinemessig husarbeid og omsorgsarbeid for barn, enn par uten barn hjemme. For par med barn under to år er mønsteret mer markant enn for dem med større barn. Men det å ha barn forsterker en tradisjonell arbeidsdeling hjemme i mindre grad nå enn for 30 år siden. Her skjedde endringen i hovedsak på 1980-tallet og bunner blant annet i en økning i fedres husholdsarbeid og en reduksjon i mødres.

Det å ha små barn innebærer i større grad en spesialisering av omsorgsarbeid for barn enn for rutinemessig husarbeid. Dette må blant annet sees i sammenheng med at mødre tar mer foreldrepermisjon enn fedre i de fleste par.

Kontakt