220042
220042
forskning
2015-03-04T10:00:00.000Z
no

Små endringer i antall fødsler etter introduksjonen av kontantstøtten

Publisert:

Mødre med rett til kontantstøtte fikk ikke flere barn i løpet av en fireårsperiode enn mødre uten rett til kontantstøtte. Høyt utdannete og sysselsatte mødre fikk færre barn, mens lavt utdannete mødre og mødre uten tilknytning til arbeidslivet fikk like mange barn.

Det viser analysen Can a Cash Transfer to Families Change Fertility Behaviour? av Synøve N. Andersen, Nina Drange og Trude Lappegård. De har sett på forekomsten og timingen av barnefødsler i de påfølgende fire årene for mødre som fikk sitt første barn i 1994, dvs. før kontantstøtten ble innført, og i 1998, dvs. etter at kontantstøtten var innført.

Forventet en økning, fant reduksjon

Fordi kontantstøtten medførte en reduksjon i «kostnaden» ved å få barn, forventet forskerne å finne en økning i andelen mødre som får et andre eller tredje barn blant dem som ble omfattet av ordningen. Forskerne benyttet registerdata over alle gifte eller samboende foreldre som fikk sitt første eller andre felles barn i 1998 og 1994. Foreldre som fikk barn i 1998 hadde rett til 24 måneders kontantstøtte, mens ordningen ikke eksisterte for foreldre som fikk barn i 1994.

Fra et teoretisk perspektiv forventet forskerne å finne flere videre barnefødsler i 1998-gruppen enn i 1994-gruppen etter en fire års periode. Analysen viser imidlertid noe helt annet:

  • Andelen som fikk et nytt barn i løpet av fireårsperioden var lavere blant mødrene som hadde rett til kontantstøtte enn blant de som fikk barn før kontantstøtten ble innført. Nedgangen var på ca. 6 prosent for andre barn og ca. 9 prosent for tredje barn.
  • Endringen i videre barnefødsler varierer imidlertid med mors utdanningsnivå og tilknytning til arbeidsmarkedet. Nedgangen gjelder for mødre med videregående og høyere utdanning, samt mødre med deltid- og heltidsjobb.
  • Mødre med lav utdanning og mødre uten tilknytning til arbeidslivet opplevde ingen endring i antall fødsler. Analysen tyder med andre ord ikke på at mødre med lav utdanning og mødre uten jobb fikk flere barn etter enn før innføringen av kontantstøtten.

Analysen gir ingen informasjon om årsaken til reduksjonen i barnefødsler. En mulig forklaring kan være at kontantstøtten kombinert med foreldrepermisjonsordningen kan ha forlenget permisjonsperioden blant sysselsatte mødre. Dette kan ha medført at flere sysselsatte mødre utsatte både returen til arbeidslivet og videre barnefødsler. Forskerne utelukker ikke at trender i fertilitet kan ha endret seg i perioden, og at dette forklarer noe av reduksjonen i fødsler. Det er også mulig at 1998-mødrene «tok igjen» 1994-mødrene ved å få barn etter fireårsperioden, slik at endringen i den totale fruktbarheten er mindre påfallende enn i den kortsiktige.

Artikkelen er skrevet under prosjektet Nordic Family Policy and Demographic Consequences, finansiert av Norges forskningsråd (prosjektnummer 217915),