Økonomi påvirker fruktbarhetsvalg

I studien « Effects of income and the cost of children on fertility. Quasi-experimental evidence from Norway» ser forskerne Rannveig Kaldager Hart og Taryn Ann Galloway på om inntekt og den direkte kostnaden ved å oppdra barn påvirker fruktbarheten til norske kvinner.

Nord-Troms reduserte skattenivået og økte barnetrygden

Forskerne analyser en reform i Troms som ble implementert i 1989-90, der skattenivået ble redusert og barnetrygden økt i de syv nordligste kommunene i fylket. Kvinner i Nord-Troms fikk altså både mer å rutte med generelt – og lavere kostnader knyttet til å få et ekstra barn. Endringene ble ikke implementert i Sør-Troms, og denne regionen kan dermed brukes som kontrollgruppe, noe som gir et ‘naturlig eksperiment’. Ved å sammenlikne fruktbarhetsutviklingen i Nord- og Sør-Troms undersøker forskerne om bedre økonomi gjorde at kvinner i Nord-Troms valgte å få flere barn.

Hart og Galloway estimerer såkalte forskjell-i-forskjellsmodeller, der de kontrollerer for observerbare kjennetegn som er felles for Troms og varierer over tid, og uobserverbare kjennetegn som varierer mellom kommuner, men er konstante over tid.

Økt sannsynlighet for å bli mor tidlig i 20årene

Kaldager og Galloways studie viser at en reduksjon i den direkte kostnaden ved å ha barn økte fruktbarheten blant kvinner tidlig i 20-årene. I denne gruppa gjorde reformen at den årlige sannsynligheten for å få et første barn økte med mellom 5 og 10 prosentpoeng. Det er også noen tegn til at sannsynligheten for å få et tredje barn øker blant kvinner i 30-årene, men dette funnet er det knyttet noe mer usikkerhet til. Det er hovedsakelig ugifte kvinner som påvirkes av reformen, en gruppe som består av både samboere og enslige.

Forskerne undersøker også om fruktbarheten blir påvirket indirekte av at lavere skatt vil kunne øke arbeidstilbudet, og slik påvirke fruktbarhet indirekte. Resultatene tyder på at dette ikke driver funnene.