186016
186016
forskning
2014-07-03T10:00:00.000Z
no

Lønnens påvirkning på kvinners fruktbarhet varierer i Norge

Publisert:

Tidligere teorier antar at økt lønn blant kvinner fører til redusert fertilitet. En ny analyse viser at dette ikke alltid er tilfelle når man ser på norske kvinner.

Den amerikanske økonomen Gary S. Beckers bok “New Home Economics” har siden 1960-årene dannet et viktig teoretisk rammeverk for empiriske studier av fertilitet. Ifølge teorien har økt timelønn to motstridende effekter på kvinners fruktbarhet. Økt lønn vil på den ene siden føre til økte kostnader ved å få barn fordi kvinnen taper mer i yrkesinntekt dersom hun slutter å jobbe for å passe barn. Denne effekten trekker i retning av redusert fruktbarhet. Den andre effekten av økt timelønn er at familien får bedre økonomi, og dette trekker i retning av å få flere barn. For kvinner antas det ofte at den første effekten dominerer den siste slik at en isolert økning i timelønnen vil føre til redusert fruktbarhet.

Denne prediksjonen har vært testet i en rekke empiriske analyser over de siste tiårene, men resultatene gir ikke entydig støtte til teorien. I en ny studie gir SSB-forskerne Tom Kornstad and Marit Rønsen en oversikt over sentrale bidrag til litteraturen på feltet, samtidig som de presenterer nye resultater basert på norske data som er spesielt velegnet for denne type analyser. Studien er presentert i artikkelen « Women’s wages and fertility revisited. Evidence from Norway».

Antall fødsler og tidsplassering av disse i livsløpet er viktige data i analysen

Analysen studerer overgangen til det å bli mor første gang samt videre overganger til henholdsvis andre og tredje fødsel. Antall fødsler og plasseringen av disse over livsløpet er et viktig fokus i analysen. For å studere dette tallfester forskerne en såkalt hazardmodell for de tre første fødslene. For eksempel gir hazarden for andre fødsel uttrykk for sannsynligheten for å få barn nummer to i tiden etter første fødsel, gitt at moren ennå ikke har fått sitt andre barn.

Dataene brukt i analysen omfatter blant annet opplysninger om kvinnens alder ved de tre første fødslene, hennes fødested samt et estimat på timelønnen hun ville hatt dersom hun hadde deltatt i arbeidslivet. For å undersøke hvor sensitive resultatene er overfor denne modellspesifikasjonen trekker forskerne også inn interaksjonseffekter mellom timelønn og alder, kvinnens utdanningsnivå samt ektefelles inntekt i noen tilleggsanalyser. Studien gjør bruk av registerdata som omfatter alle kvinner født i Norge i årene 1955-74.

Nye data fra Norge gir bare delvis støtte til Beckers teori

Forskerne finner en klar sammenheng mellom timelønn og tidspunktet for når de ulike fødslene inntreffer. Resultatene gir imidlertid ikke entydig støtte til Beckers teori. For en del av kvinnene er det slik at økt timelønn som forventet fører til redusert fertilitet. For andre kvinner er det motsatt. Sammenhengen avhenger blant annet av nivået på timelønnen, hvilken fødsel som studeres (første, andre eller tredje) og når kvinnene selv er født (fødselskohort). Det viser seg også at den tallfestede sammenhengen mellom timelønn og fødsler påvirkes lite av om ektefelles inntekt er med i modellen eller ikke.

Kontakt