Kvinner med flere søsken får oftere færre barn

Det viser analysen The effect of childhood family size on fertility in adulthood. New evidence from IV estimation av Sara Cools og Rannveig Kaldager Hart. Det er fra før kjent at personer som vokser opp i store familier, i gjennomsnitt får flere barn selv. Dette kan skyldes at foreldre og barn deler mange bakgrunnskarakteristika – miljø, preferanser og genetikk – eller at det å få et ekstra søsken i seg selv påvirker sannsynligheten for å få flere barn i voksen alder. Det er denne siste forklaringen som Cools og Hart undersøker i analysen. Hvor stor er effekten av antall søsken på fruktbarhet i voksen alder? Svaret finner de ved å se på registerdata av totalt 110.000 menn og 104.000 kvinner født på 1960-tallet i norske familier med minst to barn.

Hvordan måle effekten av et ekstra søsken?

For å estimere effekten av et ekstra søsken, tar undersøkelsen utgangspunkt i kjønnssammensetningen til de to førstefødte barna: Hvis de er av samme kjønn, øker sannsynligheten for at de får et søsken til med omtrent 6%. Siden barnas kjønn er uavhengig av familiens bakgrunnskarakteristika, vil variasjon i antall søsken som skyldes de to første barnas kjønn også være uavhengig av bakgrunnskjennetegn.

Øker menns fruktbarhet

De finner at et ekstra søsken har en positiv effekt på menns fruktbarhet, blant annet ved at noen menn som ellers ville forblitt barnløse blir fedre. For kvinner er effekten negativ, det vil si at de oftere får færre barn enn søskenflokken de selv vokste opp med.

Knapphet på tid?

For å bedre forstå hvorfor et ekstra søsken påvirker menn og kvinners fruktbarhetsvalg ulikt undersøker forskerne hvordan et ekstra søsken påvirker oppvekstmiljøet til gutter og jenter. De finner blant annet at mødre med to førstefødte gutter jobber betydelig mindre hvis de får et tredje barn, mens det ikke er noen signifikant effekt blant mødre med to førstefødte døtre. Dette passer godt sammen med tidligere forskning fra tidsbruksundersøkelser, som viser at jenter hjelper betydelig mer til hjemme enn gutter – noe som kan gjøre det mulig for mødrene deres å jobbe mer. En mulig forklaring på hvorfor kvinner som vokser opp i store familier, velger å få færre barn i voksen alder kan være at de opplevde knapphet på foreldres tid i oppveksten, og dermed er mer oppmerksomme på ulemper ved å vokse opp i store familier.

Analysen er støttet av Norsk Forskningsråd, blant annet gjennom prosjektet FAMDYN (prosjektnummer 202442/S2).