Kort presentasjon av utvalgte publikasjoner

(1) “Childcare cash benefit and fertility timing in Norway”, artikkel

I denne artikkelen har vi gjort analyser av hvem som mottar kontantstøtte, og av hvorvidt de som mottar kontantstøtte får et nytt barn raskere enn andre. Analysene viser at det er forskjeller i hvem som mottar kontantstøtte og i hvordan det påvirker andre- og tredjefødsler. I hovedsak er det foreldrepar hvor mor har lav utdanning og inntekt som mottar kontantstøtte. Generelt er det en positiv sammenheng mellom bruk av kontantstøtte og videre barnefødsler. De som mottar kontantstøtte får neste barn raskere enn de som ikke mottar kontantstøtte. Blant par hvor mor har lav utdanning og inntekt, er det nesten utelukkende kontantstøttemottakere som får barna tett. Par hvor mor har høy utdanning og inntekt, får i utgangspunktet barna tettere (som en følge av at de starter senere). I denne gruppen er det mindre forskjeller mellom de som mottar kontantstøtte og de som ikke mottar, men også her er det en positiv sammenheng mellom å motta kontantstøtte og når de får barn nummer to eller tre.

(2) “Couples’ parental leave practices. The role of the workplace situation”, DP

I denne artikkelen har vi gjort analyser av sammenhengen mellom foreldres bruk av fødselspermisjonen og kjennetegn ved arbeidsplassene. Analysen ser kun på par hvor mor og eventuelt far tar permisjon. Vi skiller mellom tre ulike praksiser: (i) far tar ingen permisjon, (ii) far tar kun pappapermisjon, og (iii) far tar pappapermisjon pluss del av fellespermisjonen. Flertallet av alle parene i analysen er å finne i gruppen hvor far kun tar pappapermisjon. Analysene viser at det er sammenheng mellom ulik bruk av permisjonen og kjennetegn ved arbeidssted. Jobber far på en liten arbeidsplass, er det flere fedre som velger bort permisjon. Foreldre deler mer når både mor og far jobber i offentlig sektor, mor ikke jobber på en kvinnedominert arbeidsplass og far på en relativt stor arbeidsplass. Vi fant også at en permisjonspraksis som innebærer deling av fellespermisjon er nært knyttet til mor arbeidssted. Fedre som har en partner som jobber et sted hvor det er lite kostnader knyttet til et langt avbrudd fra arbeidslivet tar mindre permisjon enn andre.

(3) “Family policies and fertility: parents’ parental leave use, childcare availability and the introduction of the childcare cash benefit and continued childbearing in Norway”, DP

I dette arbeidet har vi gjort analyser av sammenhengen mellom ulike familiepolitiske ordninger (fødselspermisjon, kontantstøtten og tilgang til barnehager) og barnefødsler. Analysene viser at par med ulik bakgrunn responderer ulikt på de ulike ordningene, og det er ulike mekanismer for par med ett og to barn. Det er en positiv sammenheng mellom andrebarnsrater og familiepolitiske ordninger som innebærer fars involvering og et mer likestilt foreldreskap, og det er en positiv sammenheng mellom tredjebarnsrater og ordninger som innebærer et mer tradisjonelt foreldreskap. Blant par med ett barn er det høyere tobarnsrate jo mer permisjon far tar, og blant par med to barn er det en høyere tredjebarnsrate blant de par hvor mor ikke har tatt fødselspermisjon enn blant par hvor mor har tatt permisjon. Selv om barnehagedekning blir regnet som ett viktig instrument for å kombinere familieliv og arbeidsliv, finner vi ingen statistisk signifikante sammenhenger mellom barnehagedekning i kommunene og andre- og tredjefødsler. Dette kan være et uttrykk for at når det er en generell høy barnehagedekning i kommunene blir beslutninger om å få et nytt barn mer uavhengig av lokale variasjoner. Samtidig kan en alt i alt sjenerøs familiepolitikk jevne ut mindre forskjeller på lokalt nivå.

(4) “Family policy and fertility: Fathers' and mothers' use of parental leave and continued childbearing in Norway and Sweden”, Working paper

I dette arbeidet har vi gjort analyser av fars bruk av fødselspermisjon og barnefødsler i Norge og Sverige. Resultatene viser at fars bruk av permisjon er positivt knyttet til andre- og tredjefødsler i begge landene, men det er noe sterkere effekter i Norge enn i Sverige. Dette kan ses i sammenheng med at det er større variasjoner i bruk av permisjon blant norske fedre enn blant svenske. Analysene viser også at det er sterkere effekter for andrefødsler enn for tredjefødsler, noe som må ses i sammenheng med at de fleste ettbarnspar får barn nummer to, mens langt færre tobarnspar får barn nummer tre.