Innvandrerpar skiller seg sjelden

Det er noen av hovedfunnene i rapporten «Skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre» av SSB-forsker Kenneth Aarskaug Wiik. Han har analysert registerdata for 139 861 par som giftet seg i perioden 1990-2011, der mannen er født 1972-1989.

Andre hovedfunn:

• Par der begge er norskfødte med innvandrerforeldre var mer tilbøyelige til å skille seg enn par der begge var innvandrere.
• Det var imidlertid ingen forskjeller mellom par der begge ektefeller var norskfødte med innvandrerforeldre og par uten innvandrerbakgrunn.
• Par der én av ektefellene var norskfødt med to innvandrerforeldre og den andre var innvandrer var mindre tilbøyelige til å skille seg enn par der begge ektefellene var uten innvandrerbakgrunn.
• Norskfødte med innvandrerforeldre som hadde giftet seg med en person uten innvandrerbakgrunn, hadde derimot høyere skilsmisserisiko enn par der begge var uten innvandrerbakgrunn.
• Landbakgrunn har betydning: Blant par der begge ektefellene har innvandrerbakgrunn, altså norskfødte med innvandrerforeldre eller innvandrere, skiller de med samme opprinnelsesland seg sjeldnere enn par med ulik landbakgrunn.

Ingen klar sammenheng mellom utdanning og skilsmissetilbøyelighet

Ser man på hvordan ulike forhold som utdanning, alder og barn spiller inn, tegner det seg ulike mønstre avhengig av ektefellenes bakgrunn.

• I par der begge har innvandrerbakgrunn, er parene der bare kvinnen har fullført en høyere utdanning mer tilbøyelige til å skille seg enn par der ingen av ektefellene har fullført en universitets- eller høyskoleutdanning.
• I par der én eller begge er uten innvandrerbakgrunn, er skilsmissetilbøyeligheten lavere for dem der den ene eller begge er høyere utdannet enn for dem der ingen har høyere utdanning.

Flere skilsmisser hos par med barn fra tidligere forhold

• Par med felles barn har lavere tilbøyelighet for å skille seg, mens par der én eller begge har barn fra tidligere forhold har høyere tilbøyelighet for å skille seg. Dette gjelder både for par med innvandrerbakgrunn og alle par sett under ett.

Jevngamle skiller seg sjeldnere

• Ser man alle parene under ett, er det mer skilsmisse blant par der aldersforskjellen er to år eller mer, enn blant par der ektefellene er jevngamle. For par der begge har innvandrerbakgrunn, er det derimot ingen statistisk signifikant sammenheng mellom aldersforskjell og tilbøyeligheten til å skille seg.
• Blant par der begge har innvandrerbakgrunn er skilsmissetilbøyeligheten lavest for dem som var i alderen 25 til 29 år da de giftet seg. Ser vi alle par under ett, har par der ektefellene i snitt var 30 til 34 år gamle da de giftet seg, lavest skilsmissetilbøyelighet.

Mer om analysen i rapporten

Det er forsket lite på skilsmissemønstre blant norskfødte med innvandrerforeldre. Denne rapporten gir mer kunnskap, men om få år vil man få ytterligere kunnskap. Dette gjelder særlig par der begge er norskfødt med innvandrerforeldre. Dette er fortsatt en ung gruppe i den norske befolkningen, og hittil er det relativt få som er i en alder der det er vanlig å etablere seg i samliv. Vi vet dessuten lite om skilsmissemønsteret til norskfødte kvinner og menn med innvandrerforeldre fra de landgruppene som per i dag fortsatt er for unge til å gifte seg, som for eksempel Somalia, Polen og Irak.

Ny analyse om ekteskapsinngåelse

I en ytterligere forskningsanalyse ser Wiik og forskerkollega Jennifer A. Holland på ekteskapsinngåelse blant barn av innvandrere i Norge og Sverige. I «Partner choice and timing of first marriage among children of immigrants in Norway and Sweden» (lenke) analyserer forskerne sammenhengen mellom valg av ektefelle og alder ved første ekteskap blant personer født mellom 1972 og 1989 med og uten innvandrerbakgrunn. Resultatene viser blant annet at norskfødte/ svenskfødte med innvandrerforeldre og tidliginnvandrere som giftet seg med en person i den øvrige befolkningen, giftet seg på et tidspunkt i livet som var nærmere det man finner i den øvrige befolkningen. De som giftet seg med en partner som også hadde innvandrerbakgrunn, var derimot jevnt over yngre da de giftet seg første gang enn de som hadde giftet seg med en i den øvrige befolkningen. Resultatene bekrefter dermed at ektepar bestående av en person uten og en person med innvandrerbakgrunn i stor grad følger det skandinaviske ekteskapsmønsteret, kjennetegnet av relativt høy ekteskapsalder.

Les rapporten « Skilsmisse blant norskfødte med innvandrerforeldre»

Les forskningsartikkelen Partner choice and timing of first marriage among children of immigrants in Norway and Sweden»