Flytting i barndommen kan være uheldig

Dette er noen av resultatene i artikkelen «Childhood residential mobility and long-term outcomes», som nylig ble publisert i tidsskriftet Acta Sociologica, hvor Marianne Tønnessen, Astri Syse og Kjetil Telle i Statistisk sentralbyrå undersøker sammenhenger mellom det å flytte i barndommen og tidlig voksenliv.

Det er vanlig at barn flytter. I 2014 flyttet mellom tre og fire prosent av alle barn i Norge til en annen kommune, og byttet dermed barnehage, skole, vennekrets og nærmiljø. Denne studien undersøker alle barn som ble født i Norge mellom 1965 og 1980 og deres flyttinger mellom norske kommuner, og ser på hvor mange flyttinger de har vært med på og hvor gamle de var da de flyttet.

Går dårlig med flytterne

Studien konkluderer med at barn som flytter ofte, har større sannsynlighet for ikke å fullføre videregående skole, større sannsynlighet for å tilhøre lavinntektsgrupper i voksen alder og større sannsynlighet for å bli tenåringsforelder. De som flytter i barnehagealder går det ikke dårligere med, mens personer som flytter i tenårene er særlig sårbare. 

Viktig kunnskap for beslutningstakere og støtteapparat

Kunnskap om at barn som flytter, og særlig tenåringer som flytter, er mer utsatt for uheldige utfall senere i livet, kan være nyttig for beslutningstakere. Det kan gjelde foreldre som vurderer å flytte, lærere, elever og naboer som skal ta imot nyinnflyttede, og politikere og kommuneplanleggere som skal tilrettelegge for innbyggere på best mulig måte. Denne kunnskapen kan også være nyttig for sosial- og helsearbeidere i skolehelsetjenesten og andre kommunale instanser som kan sørge for at det gis ekstra oppmerksomhet og tilrettelegging til nyinnflyttede barn.

Større utvalg enn i tidligere forskning

Tidligere forskning har også vist negative sammenhenger mellom flytting i barndommen og senere utfall. Forfatterne av denne studien bruker derimot et større utvalg av barn enn tidligere forskning og et design som tar hensyn til karaktertrekk ved familier som er stabile over tid, noe som ikke er gjort i stor utstrekning i tidligere studier. Fordi Norge har gode registre, kan også flere ulike utfall studeres, slik at man får et mer utfyllende bilde av konsekvenser av flytting for tidlig voksenliv. Forskerne har imidlertid ikke sett på hvorfor familiene flytter, og det er grunn til å tro at konsekvensene senere i livet av å flytte i barndommen vil variere med årsakene bak flyttingen. Det er dermed også vanskelig å vite om det er flyttingene i seg selv, eller andre bakenforliggende forhold, som medfører at de som flytter kommer dårligere ut senere i livet.