Selv om det har vært en økning i andelen som mener at det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, mener om lag halvparten at det bør være som det er i dag. Dette har vært den mest vanlige oppfatningen de siste 16 årene, og har størst oppslutning også i år. Andelen som mener det bør bli lettere, er svært liten, og vi må helt tilbake til 2013 for å finne tilsvarende lav oppslutning for dette svaralternativet. Dette viser tall fra undersøkelsen om holdninger til innvandrere og innvandring.

– En liten andel, på 7 prosent, mener at det bør bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge. I 2023 mente 22 prosent at det burde bli lettere, og det har dermed vært en nedgang på 15 prosentpoeng på to år, sier rådgiver Erling Kvalø i Statistisk sentralbyrå.

Vi ser også at det er en større andel menn enn kvinner som gir uttrykk for at det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge. 42 prosent av mennene i undersøkelsen svarer dette, mot 23 prosent blant kvinnene.

Figur 1. Bør det bli lettere eller vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, eller bør adgangen til å få opphold være som i dag? Svarfordeling etter kjønn, 2026. Prosent.

Kvinner støtter i større grad kulturelt mangfold

I alt sier 73 prosent seg enig i påstanden om at innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge, men det er relativt store forskjeller mellom hvordan kvinner og menn svarer på dette. Blant kvinner sier 80 prosent seg enig, mens det gjelder 65 prosent av mennene som deltar i undersøkelsen.

Påstanden om at innvandrere i Norge bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig, sier noe om hvorvidt man forventer at innvandrere bør tilpasse seg samfunnet de kommer til. Det er delte oppfatninger om dette, hvor i alt 38 prosent er enig i at innvandrere bør bestrebe seg denne tilpasningen, mens 41 prosent er uenig. Her ser vi også store kjønnsforskjeller. Nesten halvparten av mennene (47 prosent) er enige i dette, mens det bare gjelder 28 prosent av kvinnene.

– Vi ser tydelige forskjeller i menn og kvinners holdninger til innvandrere. Færre menn enn kvinner mener innvandrere beriker det kulturelle livet i Norge, mens det er flere menn enn kvinner som mener at innvandrere bør tilpasse seg samfunnet de kommer til, sier Kvalø.

Figur 2. Holdning til utsagnet "innvandrere bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig", etter kjønn. 2026. Prosent.

De fleste er positive til innvandrere i arbeidslivet

Selv om det har vært en nedadgående utvikling de siste tre årene, har flertallet i undersøkelsen positive holdninger til innvandrere som bor i Norge. Særlig stor er oppslutningen om at alle innvandrere bør ha samme muligheter til arbeid som nordmenn. 89 prosent sier seg enig i dette, mot bare 5 prosent som er uenig. Oppslutningen om dette har vært svært stor helt siden 2002.

De fleste er også enige i at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i arbeidslivet. 77 prosent sier seg enig i dette – mot bare 7 prosent som er uenig. Også oppslutningen om at arbeidsinnvandring fra land utenfor Norden for det meste bidrar positivt til norsk økonomi, har vært stor helt siden undersøkelsen startet i 2002. Til tross for en nedgang de siste tre årene, sier 68 prosent seg enig i dette i 2026.