Likevel har vi, siden 2002, sett en utvikling over tid i mer positive holdninger til innvandrere og innvandring i befolkningen. Denne utviklingen nådde en topp i 2023. Dette var året etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, og resultatene kunne blant annet tolkes som et uttrykk for sympati med ukrainske flyktninger og en vilje til å ta imot dem i Norge. I både 2022 og 2023 var det en langt større andel som mente det burde bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge enn andelen som mente det motsatte. I 2025 og 2026 er det derimot flere som mener det bør bli vanskeligere heller enn lettere. Vi må tilbake til undersøkelsen i 2016 for å finne et tilsvarende nivå i andelen som mener det bør bli vanskeligere.
Til tross for nedgangen de siste tre årene, uttrykker flertallet av respondentene positive holdninger. Et flertall mener at innvandrere bidrar positivt til samfunnet, både i arbeidslivet og i det kulturelle livet. Samtidig er flertallet uenig i negative påstander, som at innvandrere er en kilde til utrygghet eller at de misbruker velferdsordninger.
Andelen som oppgir å ha kontakt med innvandrere fortsetter å øke, og de fleste har kontakt på én eller flere arenaer. Kontakten foregår i størst grad på jobb, blant venner og kjente og i nabolaget, og det er vanligst å ha kontakt på daglig eller ukentlig basis. De fleste opplever denne kontakten som hovedsakelig positiv.
Holdninger til innvandrere og innvandring varierer etter respondentenes bakgrunnskjennetegn, som kjønn, alder og utdanningsnivå, og sammenhengene mellom disse faktorene og holdninger har vært relativt stabile over tid. Kvinner gir gjennomgående mer positive svar enn menn, og studenter er mer positive enn de som er i inntektsgivende arbeid, og særlig sammenlignet med dem som er trygde- eller pensjonsmottakere. Yngre personer har tradisjonelt vært mer positive enn eldre, men i årets undersøkelse ser vi at denne sammenhengen ikke er like tydelig som tidligere. De tydeligste sammenhengene finner vi mellom holdninger og graden av kontakt med innvandrere og utdanningsnivå.
Alt i alt er det mer positive enn negative holdninger blant respondentene som deltar i undersøkelsen, uansett kjønn, alder, utdanningsnivå osv. Dette er viktig å ha i mente når vi tolker resultatene. Samlet sett viser resultatene fra 2026 at de langsiktige trendene fortsatt er positive, men at utviklingen de siste årene har gått i retning av noe mer negative holdninger. Størst andeler med positive holdninger ble målt i 2023, og resultatene fra de tre siste årene kan sees som en «normalisering» mot nivået vi så i årene før krigen i Ukraina.
Bruttoutvalget til denne undersøkelsen er trukket for å så langt som mulig gi et statistisk representativt utvalg av målpopulasjonen. På grunn av frafall kan det oppstå skjevheter i nettoutvalget, noe som kompenseres ved å bruke frafallsvekter basert på kjønn, alder og utdanning.
Kapittel 2 gir en nærmere beskrivelse av datagrunnlaget. I kapittel 3 ser vi på noen hendelser og utviklingstrender i samfunnet som kan tenkes å påvirke holdninger til innvandrere og innvandring i årets undersøkelse. Kapittel 4 presenterer hovedresultater fra undersøkelsen, med vekt på de langsiktige endringene som har skjedd i perioden fra 2002 til 2026. I kapittel 5 tar vi for oss endringer fra i fjor, med fokus på de endringene som er statistisk signifikante. I kapittel 6 ser vi nærmere på holdninger etter bakgrunnskjennemerker ved respondentene. Her ser vi både på bivariate og multivariate sammenhenger.