I løpet av perioden 2002-2020 var det flere som ga uttrykk for at det burde bli vanskeligere heller enn lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, viser tall fra undersøkelsen om holdninger til innvandrere og innvandring. Fra og med 2021 har det snudd. De tre siste årene har flere svart at det bør bli lettere.

De fleste mener at adgangen bør være som i dag

Ønsket om å få en mer liberal flyktningpolitikk kan sees i sammenheng med flere forhold. Det siste året kan krigen i Ukraina og strømmen av flyktninger herfra ha spilt en rolle. Nordmenn har tendert til å stille seg mer positive til å ta imot flyktninger etter krigsutbruddet, noe andre studier (imdi.no) også mener å se.

Trenden mot mer liberale holdninger har imidlertid foregått over en lengre periode. Som man kan se av figur 1 har andelen som mener det bør bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge økt gjennom perioden, fra kun 5 prosent i 2002 til 22 prosent i 2023. Spesielt stor har økningen vært i løpet av de siste ti årene. Samtidig har andelen som mener at adgangen til opphold burde vært vanskeligere gått ned fra over halvparten, 53 prosent, til 9 prosent i årets undersøkelse.

Andelen som svarer at det bør være som i dag har siden 2011 vært den største gruppen. I 2023 svarte 58 prosent dette.

Figur 1. Bør det bli lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, bør det bli vanskeligere, eller bør adgangen til å få opphold være som i dag? 2023. Prosent

Flere støtter et flerkulturelt samfunn

Holdningene til innvandrere og innvandring har generelt sett tendert mot å bli mer positive over tid. Dette ser vi blant annet med hensyn til spørsmål som omhandler kulturelt mangfold. Helt fra 2002 har det vært flere som har sagt seg enige i at innvandrere flest bidrar til å berike det kulturelle livet i Norge. Andelen enige har økt fra 63 prosent i 2002 til 78 prosent i 2023. I samme periode har andelen uenige gått ned fra 22 prosent til 8 prosent.

Også til utsagnet om at innvandrere bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig, ser vi at det har vært en utvikling. På dette spørsmålet, der respondentene blir bedt om å ta stilling til om innvandrere helst bør En minoritetspolitikk som tar utgangspunkt i å gjøre medlemmene så like majoritetsbefolkningen som mulig., var det frem til 2020 flere som var enige enn uenige. Trenden de tre siste årene viser imidlertid at flere mener at dette ikke bør være et mål. I 2023 er halvparten uenig i at innvandrere bør bli mest mulig lik nordmenn, mens 31 prosent mener de bør bli det.

Figur 2. Holdning til utsagnet "Innvandrere i Norge bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig". 2003-2023. Prosent

Færre ser på innvandrere som en kilde til utrygghet

Også på andre spørsmål har holdningene blitt mer positive. Over tid er det blitt færre som er skeptiske til påstanden om at innvandrere flest misbruker sosiale velferdsordninger eller at de er en kilde til utrygghet i samfunnet.

Mens det på tidlig 2000-tallet var omtrent like mange som sa seg enig som uenig i utsagnet om at innvandrere flest misbruker velferdsordningene og at de utgjør en kilde til utrygghet, sier om lag 7 av 10 seg uenig i dette i 2023.

Figur 3. Holdning til påstandene: "Innvandrere flest er en kilde til utrygghet" og "innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene". 2002-2023. Prosent

Jobben er den vanligste kontaktarenaen

I tråd med at det er flere bosatte innvandrere i Norge, er det også flere som oppgir å ha kontakt med dem. Blant dem som har kontakt, er det jobben som er den mest vanlige arenaen – over halvparten oppgir at de har kontakt gjennom jobben. Deretter er det blant venner og kjente samt nabolaget som er de vanligste stedene for kontakt. Det er færre som oppgir at kontakten foregår gjennom nær familie, skole og studier eller organisasjonsliv og fritidsaktiviteter.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet finansierer undersøkelsen, som har som formål å kartlegge holdninger til ulike sider ved landets innvandrings- og flyktningpolitikk og til innvandrere som gruppe. Undersøkelsen i dagens form er blitt gjennomført siden 2002.

Bruttoutvalget i undersøkelsen, på 2 000 personer, er trukket for å så langt som mulig gi et statistisk representativt utvalg av hele befolkningen i alderen 16-79 år. I alle utvalgsundersøkelser er det imidlertid frafall, og i årets holdningsundersøkelse er frafallet på 50,5 prosent. For å kompenseres for skjevheter som dette frafallet gir, brukes det frafallsvekter.

Spørsmålene som stilles i undersøkelsen finnes som vedlegg A i Rapport 2023/23.