Fra 1996 til og med 2022 har 10 940 personer fått opphold i Norge og blitt bosatt i en kommune som enslige mindreårige flyktninger. Av disse var 10 173 fortsatt bosatt ved inngangen til 2023.
Enslige mindreårige flyktninger fra Afghanistan er den klart største gruppen med en andel på 45 prosent. Deretter kommer de med bakgrunn fra Eritrea (14 prosent), Somalia (10 prosent) og Syria (7 prosent) som de største gruppene. I 2022 ble det bosatt i underkant av 400 enslige mindreårige flyktninger fra Ukraina som er gitt midlertidig kollektiv beskyttelse. Ukrainere var den største gruppen bosatte det året.
Enslige mindreårige flyktninger som kommer til Norge bosettes i utgangspunktet forholdsvis desentralisert, og i alt 263 av landets kommuner har bosatt enslige mindreårige flyktninger i årene 1996-2022. Mange av dem flytter imidlertid på seg de første årene etter bosetting, og ved utgangen av 2022 hadde om lag halvparten av flyktningene flyttet fra sin opprinnelige bosettingskommune. Det er klart flest som flytter fra de minste kommunene, og mange drar etter hvert til Oslo og de andre store byene. I 2022 bodde en av fem i Oslo, mens under 7 prosent ble opprinnelig bosatt der.
De som har blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger har i gjennomsnitt lavere utdanningsnivå enn befolkningen generelt, og så mye som 6 av 10 har bare grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Deltakelsen på arbeidsmarkedet blant de enslige mindreårige flyktningene er omtrent som tidligere år, og 8 av 10 i alderen 18 til 39 år var aktive (det vi si i arbeid, utdanning eller i introduksjonsprogrammet) ved utgangen av 2022. Dette er omtrent på nivå med andre mindreårige flyktninger som har kommet til landet sammen med familien sin, men en god del lavere for befolkningen i samme aldersgruppe.
Blant de som har blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger, og som er kommet i alderen mellom 18 og 39 år, var om lag 75 prosent sysselsatte i november 2022. Dette er en god del høyere enn for andre mindreårige flyktninger (66 prosent), men noe lavere enn for befolkningen generelt i tilsvarende aldersgruppe (78 prosent). Andelen sysselsatte blant de enslige mindreårige flyktningene har økt med 3 prosentpoeng fra 2021 og nær 12 prosentpoeng fra koronaåret 2020.
Andelen sysselsatte er høyere for menn (76 prosent) enn for kvinner (63 prosent), og det er betydelige forskjeller etter landbakgrunn og botid. De enslige mindreårige flyktningene med bakgrunn fra Afghanistan, Sri Lanka, Eritrea og Etiopia har en høyere andel sysselsatte enn de fra blant annet Somalia og Irak. Enslige mindreårige flyktninger med bakgrunn fra Ukraina har svært kort gjennomsnittlig botid, og få har passert 18 år. Foreløpig er bare en av ti ukrainere sysselsatte.
Inntektsnivået til de som ble bosatt som enslige mindreårige flyktninger er relativt lavt sammenlignet med det generelle inntektsnivået i hele befolkningen i samme alder. Blant de som ble bosatt som enslige mindreårige flyktninger, nå i alderen 18-29 år, utgjorde median inntekt etter skatt per forbruksenhet 72 prosent av inntektsnivået til den jevnaldrende befolkningen i 2022. Forskjellene i relativt inntektsnivå minsker med økende botid. Blant personer bosatt som enslige mindreårige flyktninger, og nå i alderen 30-39 år, utgjør tilsvarende inntekt 77 prosent av medianinntekten til jevnaldrende i hele befolkningen. Det relative inntektsnivået målt ved medianen viser en økning i begge aldersgrupper sammenlignet med de to foregående monitorene. Mye av dette kan tilskrives at færre er under utdanning og flere er blitt sysselsatt. De som ble bosatt som enslige mindreårige flyktninger er fortsatt sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen, men andelen med vedvarende lavinntekt faller klart med økende botid og økt inntekt fra arbeid.
Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet