SSB benytter virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger for næringslivet (STN) som utgangspunkt for befolkningsstatistikk om samiske forhold. Dette gjør vi ettersom vi ikke har befolkningsdata som kan skille mellom samer og ikke-samer. Statistikken gir ingen heldekkende oversikt over hverken den samiske befolkningen eller alle tradisjonelle samiske områder. Den gir likevel et overblikk over utviklingen i noen viktige samiske områder i Nord-Norge nord for Saltfjellet.
Virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger for næringslivet (STN) omfatter 21 hele kommuner og deler av 10 kommuner i Nord-Norge nord for Saltfjellet. De fleste av disse kommunene ligger i Finnmark og Nord-Troms. STNs forløper, Utviklingsfondet for de sentrale samiske bosetningsområder, ble etablert i 1975 og omfattet kun fem kommuner: Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger og Tana. Området har senere blitt utvidet i flere omganger til å omfatte dagens område. Mer om STN-områdets historie kan leses i denne rapporten (nva.sikt.no)
Dette området har, som mange andre spredtbebygde strøk i landsdelen og ellers, opplevd befolkningsnedgang over tid. De siste årene har likevel nedgangen bremset noe opp, og folketallet har i enkelte år økt igjen. 2025 var et slikt år.
Lavere fødselsunderskudd og nettoinnvandring bak befolkningsøkningen
Folketallet i STN-området steg med 135 personer i løpet av 2025, noe som utgjorde en økning på 0,3 prosent. Befolkningsoppgangen hang til dels sammen med høyere fødselstall. Det ble født flere barn i 2025 sammenlignet med i året før, 415 mot 372 i 2024. Det døde dessuten også noen færre i 2025 enn året før. Likevel er utviklingen i STN-området fortsatt preget av fødselsunderskudd, med flere dødsfall enn fødsler. Viktigst for økningen i folketallet er derfor at det flytter flere inn i området enn det flytter ut. Særlig bidrar innvandring til at nettotilflyttingen til STN-området er positiv. I 2025 innvandret 710 personer fra utlandet, noe som var 435 flere enn som utvandret. Det er også av betydning at nettoutflyttingen til andre deler av landet var mindre i 2025 enn den var i 2024.
Befolkningsstrukturen og -utviklingen i STN-området preges av at befolkningen bor i spredtbebygde strøk. Ved inngangen av 2026 bodde det i snitt én person per kvadratkilometer i STN-området, mot 9,1 i øvrige områder i Nord-Norge nord for Saltfjellet. Tidligere analyser (samilogutmuitalit.no) peker dessuten mot at alderssammensetningen i området, som preges av en aldrende befolkning, til dels henger sammen med type bostedsstrøk. Når spredtbebygde områder i STN-området sammenlignes med lignende strøk ellers i Nord-Norge nord for Saltfjellet ser man at alderssammensetningen i stor grad ligner.
Størst befolkningsnedgang i andre halvdel av 1990-tallet
Befolkningen i STN-området har minket 18 prosent siden 1990. Nedgangen i befolkningen var størst i andre halvdel av 1990-tallet, da folketallet i STN-området minket med seks prosent i løpet av fem år (figur 1). I de siste femten årene har befolkningstapet vært mindre, mellom en og i underkant av tre prosent for hver femårsperiode.
Årets svake oppgang føyer seg inn i en utvikling der nedgangen i befolkningstallet har stabilisert seg og i noen enkeltår har snudd til en liten økning. En del av dette kan som sagt tilskrives innvandring, og det er nærliggende å peke på ankomsten av flyktninger fra krigen i Ukraina som en medvirkende årsak til at det i de siste årene har flyttet flere inn i området enn ut.
