I løpet av årets tre første måneder ble det født 13 700 barn i Norge. Det er nesten 700 flere barn enn i 1. kvartal 2020, viser nye kvartalstall fra statistikken Befolkning. Det har som kjent vært fallende fruktbarhet i Norge i over ti år, og det er fire år siden sist vi hadde fødselstall på nivå med dette i et førstekvartal. Økningen begynte allerede i desember i fjor, og fortsatte gjennom januar, februar og mars.

Helt siden koronaviruset kom til Norge har både SSBs forskere og andre fagmiljøer forventet en nedgang i fruktbarheten. Det er fordi tidligere helsekriser og økonomiske usikre tider har ført til en nedgang i fruktbarheten.

– Vi er helt klart overrasket over disse tallene. Det er også ganske påfallende at økningen i fødsler begynte ganske nøyaktig ni måneder etter de første koronatiltakene ble innført i fjor, sier Ane Margrete Tømmerås i SSB.

– Vi vet derimot ikke om dette er en kortvarig endring i fruktbarheten, eller om det vil fortsette også framover. De store kullene født rundt 1990 begynner å komme i en alder nå hvor det er vanlig å få barn, så det kan være en del av forklaringen, sier Tømmerås.

Figur 1. Antall fødte 1. kvartal 2011-2021

Størst økning blant 30-34-åringer

Økningen i antallet fødsler skjer for kvinner i alle aldre fra 29 år og oppover. Kvinner i alderen 30-34 år står for den desidert største økningen. Sammenlignet med samme periode i 2020 fikk kvinnene i denne aldersgruppen 1000 flere barn i 1. kvartal i år. I årets tre første måneder fikk 30-34 åringer 4 452 barn i 2020, mens de i 2021 fikk 5 445. Også for kvinner over 35 år er det en liten økning i antall fødsler.

For aldersgruppene under 30 år går fødselstallene fremdeles ned. Særlig stor er nedgangen i antall fødsler for kvinner mellom 20 og 24 år. Dette er en utvikling som har pågått i flere år, og tallene for 1. kvartal i år er derfor i tråd med trenden.

– De siste årene har vi sett tendenser til at de store kullene født tidlig på 90-tallet har utsatt eller ventet litt lenger med å få barn enn tidligere kull har gjort. Dette er én av flere forklaringer på den fallende fruktbarheten. Det kan være at de høyere fødselstallene nå betyr at vi går mot slutten av denne utsettelsen. Kanskje har koronapandemien fremskyndet det litt, uten at jeg kan fastslå det med sikkerhet, sier Tømmerås.

Tallene for 1. kvartal viser ingen endring når det gjelder om barna som kom var førstefødte eller ikke. Andelen førstefødte er omtrent likt som tidligere år, og det samme gjelder for de som fikk sitt andre eller tredje barn eller mer.

Figur 2. Antall fødsler etter mors alder 1. kvartal 2021

Økning i fruktbarhetstallet hvis utviklingen fortsetter

Dersom vi ser på fødsler justert for hvor mange kvinner det er i de ulike aldersgruppene, altså fødselsrater, er utviklingen litt annerledes. Antallet kvinner i ulike aldre endrer seg naturligvis over tid, som for eksempel at det nå er flere enn tidligere rundt 30 år. Fødselsrater for alle aldersgruppene er det som utgjør samlet fruktbarhetstall (SFT), som var på 1,48 barn per kvinne i 2020.

Sammenliknet med i fjor er nedgangen i fødselsratene for aldersgruppene under 25 år mindre enn før, selv om det er en fortsatt nedgang. Det betyr at selv om antallet fødsler for aldersgruppen har sunket, er det også færre kvinner i aldersgruppen. Derimot ser vi en økning i fødselsratene for aldersgruppene 25-29 år og 30-34 år. Det er også en liten økning for aldersgruppene over 35 år.

– Hvis det blir slik at fødselsratene for resten av 2021 har samme utvikling som de første tre månedene, vil det bety at det samlede fruktbarhetstallet kommer til å øke for første gang siden 2009. Likevel preger koronapandemien oss fortsatt, og det er derfor usikkert hvordan fødselstallene utvikler seg, sier Tømmerås.

Figur 3. Aldersavhengige fødselsrater 1. kvartal 2015-2021