Pengemengden (M3) gir et mål på beholdning av kontanter, likvide innskudd og enkelte likvide verdipapirer blant husholdninger, ikke-finansielle foretak, kommuneforvaltningen og andre finansielle foretak, med andre ord publikum. Mer enn halvparten av pengemengden består av bankinnskudd fra husholdningene.
Pengemengdestatistikken viser at ved utgangen av november var husholdningenes sesongjusterte pengemengde 1 695 milliarder kroner. Siden mai 2023 har tolvmånedersveksten i husholdningenes samlede pengemengde stabilisert seg på et lavt nivå rundt 2,5 prosent.
Andre finansielle foretak
Det er andre finansielle foretak som står for størstedelen av økningen i den totale pengemengden fra oktober til november, selv om bare om lag 6 % av pengemengden holdes av denne sektoren. For de siste fire månedene er det spesielt beholdningen av gjenkjøpsavtaler som har økt sammenlignet med periodene før. Utviklingen vises tydelig i figur 2.
Mer bundne innskudd
Pengemengden deles inn i tre aggregater kalt M1, M2 og M3. Pengemengden M1 inkluderer kontanter og de mest likvide innskuddene som er tilgjengelig over natten (transaksjonsinnskudd). Pengemengden M2 inkluderer i tillegg andre innskudd som er bundet inntil 2 år eller har en oppsigelsesfrist på inntil 3 måneder. Pengemengden M3 inkluderer i tillegg til M2 også gjenkjøpsavtaler og likvide verdipapirer utstedt av banker og kredittforetak.
Gjennom det siste året har publikum økt andelen bundne innskudd relativt til transaksjonsinnskudd, og denne trenden fortsetter i november. Fra oktober til november økte de bundne innskuddene med 5,6 milliarder kroner.
- Det siste året har husholdningene bundet en større andel av sine innskudd. Dette kan ses i sammenheng med økt differanse mellom rentene på bundne og ikke bundne innskudd, sier seniorrådgiver Even Oppedal.
Statistikkbanktabell 11018 viser renter på innskudd, etter innskuddstype og sektor.