Sentralbanksertifikater (norges-bank.no) er et instrument i Norges Banks system for likviditetsstyring. Norges Bank utsteder sertifikatene for å trekke inn likviditet i perioder hvor den ventes å være høy over tid. Sertifikatene kan omsettes i markedet og er tilgjengelige for publikum, inkludert utenlandske aktører.
Tall for mai 2026 viser at det er bankene som sitter på den klart største andelen av sentralbanksertifikater som ble utstedt i mai. I tillegg har også livsforsikring, pensjonsfond og verdipapirfond investert i sertifikatene, men i betydelig lavere omfang. Utenlandske aktører eier også en stor andel av sertifikatene. Dette er viktig for basispengemengden siden utlandet pr definisjon er del av pengenøytral sektor. Beholdningen eid fra utlandet er derfor ikke en del av M0.
Tabell 10946 Basispengemengden M0 (ssb.no) er fra og med mai 2026 utvidet med en kolonne – Bankenes beholdning av sentralbanksertifikater. Øvrige pengeholdende sektorers beholdning av sentralbanksertifikater inngår i kolonnen – Øvrige pengeholdende sektorers fordringer mot Norges bank. I tillegg vil øvrige pengeholdende sektorers beholdning av sentralbanksertifikater inngå i beholdningen av sertifikater i M3.
Samlet ble basispengemengden M0 redusert fra 197 milliarder kroner ved utgangen av april 2026 til 153 milliarder kroner ved utgangen av mai etter innføring av sentralbanksertifikatene. Reduksjonen i basispengemengden totalt skyldes reduksjon av f-innskuddene ved rapporteringstidspunktet. Det er tidlig å konkludere, men tallene for mai tyder på at bankene har valgt å substituere f-innskudd med sentralbanksertifikater.
Utvikling i pengemengden
Pengemengdeveksten har historisk variert mye, men i perioden etter finanskrisen i 2008 og fram til mars 2020 var pengemengdeveksten relativt stabil i området mellom 4 – 7,5 %. Dette relativt stabile nivået var et historisk sett et ganske lavt nivå for pengemengdeveksten. Fra mars 2020 førte restriksjoner på forbruk og store overføringer fra pengenøytral sektor til publikum under pandemien, fulgt av økte renter og avslutning av overføringsordningene i etterkant til store utslag i pengemengdeveksten. Det siste året kan det se ut til at pengemengdeveksten igjen har stabilisert seg på et nivå som for øyeblikket ligger litt høyere enn i perioden før pandemien.
Ved utgangen av mai 2026 var tolvmånedersveksten i pengemengden M3 7,1 prosent, noe som er ned fra 8,4 prosent fra april før. Ved utgangen av mai 2025 var tolvmånedersveksten på 6,3 prosent. Transaksjonsinnskuddene som er de mest likvide innskuddene, er fortsatt det klart største objektet i pengemengden, men andelen har sunket noe over tid. 86 prosent av pengemengden M3 var transaksjonsinnskudd ved utgangen av mai 2026. Før pandemien, i februar 2020, var andelen transaksjonsinnskudd på 91 prosent av M3. Økt rente har gjort at pengeholdende sektor har økt andelen som er plassert i objekter som gir høyere rente enn transaksjonsinnskudd.
Det er normalt en ganske tett sammenheng mellom vekst i innenlandsk kreditt (K2) og vekst i pengemengden (M3). Dette skyldes den tette sammenhengen mellom endringer i bankenes utlån til publikum og endringer i publikums innskudd. I årene etter pandemien har vekstratene vært både vesentlig høyere og vesentlig lavere enn kredittveksten. Bakgrunnen for at vekstratene har vært ulike ligger i at det under pandemien var store overføringer fra pengenøytral sektor til pengeholdende sektorer som senere er avsluttet, i tillegg til at restriksjonene ga store endringer i publikums spareadferd.