Svak økning i andelen menn i helse- og sosialtjenestene

Andelen menn blant de med en helse- og sosialfagligutdanning og som var sysselsattSysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.<br> For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken, fastsettes ett som det viktigste. Opplysninger om personenes jobb- og bedriftsrelaterte kjennemerker gjelder det viktigste arbeidsforholdet. Sysselsatte omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende.]<br> Lukk i helse- og sosialtjenesteneInneholder næringene 86 – Helsetjenester, 87 - Helse- og omsorgstjenester i institusjoner og andre botilbud og 88 - Omsorgs- og sosialtjenester uten botilbud. Lukk, var 17,1 prosent i 4. kvartal 2025. Denne andelen har økt hvert år siden 2015. Økningen fra 2024 til 2025 var imidlertid på 0,2 prosentpoeng. Det viser nye tall fra statistikken om helse- og sosialpersonell.

– Til tross for at andelen menn i helse- og sosialtjenestene har økt hvert år siden 2015, har de årlige økningene vært lave og på ti år har andelen menn økt med mindre enn to prosentpoeng, sier seniorrådgiver Christoffer Berge i Statistisk sentralbyrå.

Kvinnene var altså fortsatt i klart flertall. Mens det i 2025 var 65 000 menn med helse- og sosialfaglig utdanning som jobbet i helse- og sosialtjenestene, var det samme antallet kvinner nesten 316 000.

Utredningen fra Helsepersonellkommisjonen, «Tid for handling», fra 2023 trekker frem at det er behov for flere menn i en rekke av fagutdanningene innenfor helse- og sosialtjenestene (regjeringen.no). Blant annet nevnes det at sammensetningen av de sysselsatte bør, til en viss grad, speile befolkningen og at det kan være legitimt å ønske å møte blant annet lege, psykolog, fysioterapeut eller helsesykepleier av samme kjønn.

Størst økning i andelen menn blant helsefagarbeidere

Fagutdanningen med størst økning i andelen menn var helsefagarbeidere. Siden 2015 har andelen menn blant helsefagarbeidere sysselsatt i helse- og sosialtjenestene økt med 6,5 prosentpoeng. Nest størst økning var det for barne- og ungdomsarbeidere, med en økning på 4,3 prosentpoeng.

– Selv om andelen menn har økt for en del helse- og sosialfaglige utdanninger, kommer økningen ofte fra et lavt nivå. Helsefagarbeiderne, som har hatt størst økning, hadde fortsatt en andel menn på kun 17,1 prosent i 2025, sier Christoffer Berge.

Med andre ord var andelen menn for helsefagarbeiderne lik den totale andelen menn blant de sysselsatte med en helse- og sosialfagligutdanning i næringen.

For barne- og ungdomsarbeidere, var andelen menn enda lavere enn blant helsefagarbeiderne. Andelen menn var her under 11 prosent i 2025.

Det har blitt satt i gang tiltak for å øke andelen menn blant helsefagarbeidere. Blant annet ble tiltaket «Menn i helse» (helsedirektoratet.no) satt i verk på nasjonalt nivå fra 2014 og er en mer komprimert utdanning som gir fagbrev som helsefagarbeider.

Andelen menn blant leger og tannleger har gått ned

Som tabell 1 viser var det betydelige forskjeller i andelen menn mellom ulike helse- og sosialfaglige utdanninger.  

Blant annet har menn lenge vært i flertall blant leger med spesialitet i helse- og sosialtjenestene. Her har det vært en nedgang, og i 2025 var det nesten like mange kvinner som menn i denne gruppen. Siden 2015 har andelen menn gått ned med nesten 11 prosentpoeng.

Også blant tannleger og psykologer har andelen menn ligget betydelig over gjennomsnittet i helse- og sosialtjenestene, men hatt en nedgang de siste ti årene. For tannleger og psykologer sank andelen med henholdsvis 10,3 og 6,4 prosentpoeng fra 2015 til 2025. Fra 2024 var nedgangen på 0,9 og 0,2 prosentpoeng for disse to gruppene.  

– Vi ser at kvinneandelen har økt for psykologer, leger og tannleger. Det har sammenheng med at det har vært en betydelig økning i antallet yngre kvinner blant de sysselsatte med disse fagutdanningene, sier Christoffer Berge.

Disse endringene på arbeidsmarkedet har igjen sammenheng med antallet menn og kvinner som fullførte disse utdanningene. Utredningen fra Helsepersonellkommisjonen (regjeringen.no) viser til at kvinnelig studenter har vært i stort flertall i medisinutdanningen og at andelen menn har vært enda lavere på psykologistudiet. Dermed er det mulig at nedgangen i andelen menn blant sysselsatte med disse fagutdanningene fortsetter i årene som kommer.

Lavest andel menn blant jordmødre og helsesykepleiere

Det var en del fagutdanninger i helse- og sosialtjenestene der andelen menn var veldig lav. Lavest var den blant jordmødre og helsesykepleiere, med en andel på til sammen 0,6 prosent.

Ser vi i stedet på de med høyest andel menn, var det fortsatt leger med spesialitet som var gruppen med klart høyest andel. Andelen her var nesten 51 prosent i 2025. Etter det følger tannleger med 38 prosent. Andre fagutdanninger som dro andelen menn i helse- og sosialtjenestene opp var fysioterapeut og radiograf, med andeler på henholdsvis 29 og 27 prosent.

Heltidsandelen økte for kvinnene

Totalt for helse- og sosialpersonell med jobb i helse- og sosialtjenestene var andelen med heltid i hovedarbeidsforholdetFor sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken, fastsettes ett som det viktigste. Dette kalles hovedarbeidsforholdet.Lukk på rundt 63 prosent i 2025. Menn lå høyere enn kvinner, med en heltidsandel på 72,5 mot 61,2 prosent. For kvinner har andelen som jobbet heltid økt med nesten 12 prosentpoeng fra 2016, mens den har vært tilnærmet uendret for menn.  

Ser vi på alle næringer, og ikke kun helse- og sosialtjenestene, viser den registerbaserte sysselsettingsstatistikken at andelen sysselsatte med heltid totalt var 72,1 prosent i 2025.  

Andelen kvinner har økt i fagutdanninger der heltidsandelen var høy, som blant annet leger, psykologer og tannleger. I tillegg har heltidsandelen økt for fagutdanninger med stor andel kvinner, som for sykepleiere og helsefagarbeidere. Dette kan være med på å forklare veksten i heltidsandelen for kvinnene.

Helsefagarbeiderne hadde størst vekst i stillingsprosent

I helsetjenesteneInneholder næringene 86 – Helsetjenester og 87 - Helse- og omsorgstjenester i institusjoner og andre botilbud. Sistnevnte inkluderer pleie- og omsorgstjenester i institusjon.Lukk var det blant helsefagarbeidere, barne- og ungdomsarbeidere og apotekteknikere vi så størst vekst i gjennomsnittlig stillingsprosent i hovedarbeidsforholdet. Siden 2016 var økningen på henholdsvis 12,1, 9,9 og 5,7 prosentpoeng for disse gruppene.

For sykepleiere, den største fagutdanningsgruppen med 94 000 sysselsatte i helsetjenestene, var denne økningen på litt over 3 prosent. Sykepleiere sysselsatt i helsetjenestene hadde en gjennomsnittlig stillingsprosent på nesten 88 prosent i hovedarbeidsforholdet. Ser vi på alle arbeidsforhold til disse sykepleierne, var den gjennomsnittlige stillingsprosenten 91,4 prosent. Det betyr at det er flere sykepleiere som har flere jobber, og at de totalt har høy stillingsprosent.

Menn hadde høyere gjennomsnittlig stillingsprosent i hovedarbeidsforholdet i samtlige av de større fagutdanningene i helsetjenestene, med unntak av lege med spesialitet, helsesekretær og apotektekniker.

Det har over tid vært en økning i andelen som jobber heltid blant helse- og sosialpersonell. SSB publiserte i 2024 artikkelen Flere i helse- og sosialtjenestene jobber heltid som så på utviklingen fra 2016 til 2023.