Skatt for selskaper
Oppdatert: 18. desember 2023
Neste oppdatering: 20. desember 2024
2022 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Beløp (mill.kr) | Prosent | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
I alt | 1 049 988 | 100,0 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Oljeutvinningsselskaper1 | 882 800 | 83,7 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kraftselskaper | 68 115 | 6,5 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Skipsaksjeselskaper | 175 | 0,0 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Finansselskaper | 19 447 | 1,8 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Landbasert virksomhet2 | 79 451 | 7,5 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
1Fra og med 2018 er de utenlandske selskapene som yter tjenester på norsk sokkel inkludert i landbasert virksomhet. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
2Fra og med 2017 er selskaper som betaler finansskatt inkludert i finansselskaper. |
Flere tall fra denne statistikken
- 04180: Alle selskaper. Antall skattytere og sum utlignet skatt (F)
- 07603: Alle selskaper. Skattegrunnlag, skatter og skattefradrag, etter næring (SN2007)
- 08580: Alle selskaper. Utlignede skatter og skattefradrag (mill. kr)
- 08582: Selskaper som driver olje- og gassutvinning og rørtransport. Inntekt og skatt
- 05914: Kraftforetak. Skattepliktig inntekt, utlignet skatt og fradrag i skatt
Om statistikken
Skatt for selskaper viser selskapenes skattepliktige inntekter og formue, utlignet skatt og skattefradrag for selskaper totalt og etter næring.
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 7. oktober 2024.
Aksjeselskap
Et selskap hvor eierne har et begrenset ansvar for gjelden til selskapet. Eierne/aksjonærene må også ha plikt til å levere skattemelding jf. skatteforvaltningsloven kapittel 8. Statistikken inkluderer hovedsakelige aksjeselskaper, men også foreninger, samvirkelag, filialer av utenlandske selskaper, institusjoner, andelslag, verdipapirfond, boligbyggelag, sparebanker med mer omfattes. Felles for alle er at de betaler skatt etterskuddsvis, derav det tidligere benyttede uttrykket etterskuddspliktige.
Aksjeselskaper i skatteposisjon
Selskaper som har fått utlignet skatt eller har fradrag i skatt, og samtidig går med overskudd. Også kalt skattytere.
Oljeutvinningsselskaper
Selskaper med konsesjon til utvinning av petroleum eller til rørledningstransport. Disse skattlegges med hjemmel i petroleumsskatteloven.
Utenlandske oljeserviceselskaper
Selskaper som ikke er registrert i Norge og som utfører ulike former for vedlikehold og reparasjon til støtte for de norske oljeutvinningsselskapene. Fra og med 2018 er de inkludert i landbasert virksomhet.
Kraftforetak
Selskaper som skattlegges etter særreglene for kraftforetak i skatteloven kapittel 18.
Kraftverk
En fysisk enhet som produserer elektrisk kraft. Når kraftforetak har flere enn ett kraftverk i en kommune, vil det i statistikken fremstå som ett kraftverk.
Skipsaksjeselskaper
Aksjeselskaper som blir skattlagt etter særreglene i skatteloven §§ 8-10 til 8-20. Dersom visse forutsetninger er oppfylt, kan selskapene selv velge om de skal skattlegges etter de særskilte reglene for skipsaksjeselskaper eller etter de ordinære skattereglene.
Finansselskaper
Selskaper som er pliktige til å betale finansskatt på lønn etter folketrydloven §23-2a, og har finansskatt på overskudd med en skattesats fastsatt av Stortinget.
Landbasert virksomhet
Omfatter selskaper som skattlegges etter ordinære skatteregler i skatteloven, inkludert rederier og finansselskaper som lignes etter ordinære regler, samt selskaper som omfattes av Svalbardskatteloven.
Alminnelig inntekt
Alminnelig inntekt omfatter skattbare inntekter fratrukket skattemessige fradrag, og består av positiv og negativ alminnelig inntekt. Overskudd eller positiv alminnelig inntekt danner grunnlag for utligning eller beregning av inntektsskatt, se skattbar inntekt.
Korreksjonsinntekt
Oppstår når et selskap har utdelt ubeskattet kapital eller har foretatt avsetning til slik utdeling. Denne inntekten skal beskattes med samme sats som alminnelig inntekt. Korreksjonsinntekt faller bort fra og med inntektsåret 2012.
Skattbar inntekt
Selskaper betaler skatt av overskudd, positiv alminnelig inntekt, også kalt skattbar inntekt eller skattepliktig inntekt. Dette danner grunnlag for beregning av inntektsskatt. Den omfattet også korreksjonsinntekt til og med inntektsåret 2011. Fra og med 2004 er det innført fritak for inntekt på aksjer og andre eierandeler (bla. aksjeutbytte) og disse inntektene inngår dermed ikke lenger i skattepliktig inntekt, jf. skatteloven § 2-38.
Skattbar inntekt for skipsaksjeselskap:
Skipsaksjeselskap er fritatt for skatt på alminnelig inntekt, men inntekten blir skattlagt gjennom utdeling av utbytte til aksjonærene. I tillegg må selskapet skattes av positiv netto finansinntekt og andre skattepliktige inntekter.
Skattepliktig formue
Fastsettes til omsetningsverdien pr. 1. januar i ligningsåret av selskapets eiendeler med økonomisk verdi, med fradrag for gjeld som selskapet hefter for.
Nettoformue
Positiv formue etter fradrag for gjeld, danner grunnlag for beregning av formuesskatt.
Grunnrenteinntekt
Grunnrenteinntekt for kraftselskaper danner grunnlag for beregning av grunnrenteskatt, jf. særreglene for kraftforetak i skatteloven §18-3.
Inntektsskatt
Utlignes til staten på grunnlag av positiv alminnelig inntekt og til enhver tid vedtatt skattesats av Stortinget. Alle selskaper omfattes av inntektsskatt. Den inkluderte også utlignet skatt på korreksjonsinntekt til og med inntektsåret 2011.
Inntektsskatt for finansselskap:
Inntektsskatt beregnes på grunnlag av positiv alminnelig inntekt. Skattesatsen vedtas av Stortinget, og legges til satsen for alminnelig inntektsskatt.
Formuesskatt
Utlignes til staten på grunnlag av skattepliktig formue og til enhver tid vedtatt skattesats av Stortinget. Enkelte grupper av selskaper er fritatt for skatt på formue i henhold til skatteloven § 2-36 nr. 1.
Tonnasjeskatt
Gjelder for skipsaksjeselskaper etter skatteloven § 8-16.
Særskatt
Særskatt er en grunnrenteskatt for oljevinningsselskaper, jf. petroleumsskatteloven § 5.
Grunnrenteskatt
Grunnrenteskatt betales på den ekstra fortjenesten et selskap kan få ved utnyttelse av en felles naturressurs som tilhører staten.
Grunnrenteskatt for kraftselskaper beregnes på grunnlag av grunnrenteinntekt og til enhver tid vedtatt skattesats av Stortinget, jf. skatteloven §18-3.
Grunnrenteskatt for oljeutvinningsselskaper, se særskatt.
Naturressursskatt
Naturressursskatt for kraftselskaper utlignes til kommune og fylke, jf særreglene for kraftforetak i skatteloven §18-2.
Finansskatt på lønn
Finansselskaper betaler finansskatt på virksomhetens samlede arbeidsgiveravgiftspliktige lønnskostnader, hvor satsen vedtas av Stortinget.
Utlignet skatt
Utlignet skatt er den skatten et selskap skal betale til staten, og blir beregnet av Skatteetaten basert på skattegrunnlaget som selskapet rapporterte i skattemeldingen multiplisert med skattesats vedtatt av Stortinget.
Godtgjørelsesfradrag
Et fradrag i utlignet inntektsskatt for mottatt utbytte. Godtgjørelsesfradraget skal hindre dobbeltbeskatning av utdelt aksjeutbytte. Ubenyttet fradrag kan framføres i 10 år. Fra og med 2004 faller godtgjørelsesfradrag bort, bortsett fra fremførbart fra tidligere år, ettersom aksjeutbytte ikke er skattepliktig etter bestemmelsene i skattelovens § 2-38.
Kreditfradrag
Et fradrag i skatt som kan kreves etter skatteloven § 16-20 og § 16-30.
Tilbakebetalt tidligere betalt skatt
Fra og med inntektsåret 2008 til og med inntektsåret 2009 har selskapene adgang til å tilbakeføre selskapsunderskudd mot beskattet overskudd de to foregående årene. For 2008 gjaldt en beløpsgrense på 20 millioner kroner for hvor store underskudd som kunne tilbakeføres.
Forsknings- og utviklingsfradrag
Et fradrag i skatt for kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt etter bestemmelsene i skatteloven § 16-40. Dersom det fastsatte fradraget overstiger den utlignede skatt, skal det overskytende beløp utbetales.
Fradrag for naturressursskatt
Fradrag for naturressursskatt kan kreves i utlignet inntektsskatt. Dersom naturressursskatten overstiger inntektsskatt for inntektsåret kan det overskytende framføres til fradrag senere år med rente som departementet fastsetter i forskrift.
Utbetalt skatteverdi av underskudd
I forbindelse med koronautbruddet i 2020, hadde selskaper mulighet til å tilbakeføre underskudd i 2020 mot beskattet overskudd i 2018 og 2019, jf. skatteloven §§ 16-60 – 16-64.
Utbetalt skatteverdi av letekostnader
Skatteverdien av pådratte utgifter til undersøkelse etter petroleumsforekomster utbetalt av staten til selskapet etter bestemmelsene i petroleumsskatteloven §3 c fjerde og femte ledd. Opphører fra og med inntektsåret 2022.
Utbetalt skatteverdi av sokkelunderskudd og ubenyttet friinntekt
Oljeutvinningsselskaper kan kreve utbetalt skatteverdi av underskudd og ubenyttet friinntekt, og det er mulig å få det utbetalt som negativ terminskatt. Dette var en del av midlertidige endringer for inntektsåret 2020 og 2021 i petroleumsskatteloven på grunn av koronautbruddet i 2020.
Utbetalt skatteverdi av udekket underskudd fremført fra tidligere år
I forbindelse med omlegging av særskatt til en kontantstrømskatt i 2022, vil oljeutvinningsselskapene få utbetalt skatteverdien av udekket underskudd fremført fra 2002-2019 ved fastsettingen for 2022. Dette er en midlertidig ordning.
Utbetalt skatteverdi av ubenyttet friinntekt fremført fra tidligere år
I forbindelse med omlegging av særskatt til en kontantstrømskatt i 2022, vil oljeutvinningsselskapene få utbetalt skatteverdien av ubenyttet friinntekt fremført fra 2002-2019 ved fastsettingen for 2022. Dette er en midlertidig ordning.
Utbetalt særskatteverdi av årets underskudd
Omlegging av særskatten til en kontantstrømskatt i 2022 innebærer at oljeutvinningsselskapene får utbetalt skatteverdien av underskudd i særskattegrunnlaget i forbindelse med skatteoppgjøret.
Sum utlignet skatt
Sum utlignet skatt til staten er utlignet skatt fratrukket fradrag.
Næringsgruppe er kodet etter Standard for næringsgruppering (SN2007), som bygger på EUs tilsvarende standard (NACE Rev. 2).
Selskap som driver virksomhet i flere bransjer, er prinsipielt gruppert etter den virksomheten som bidrar mest til selskapets samlede bearbeidingsverdi.
Fylker følger Standard for fylkesinndeling.
Navn: Skatt for selskaper
Emne: Virksomheter, foretak og regnskap
Seksjon for regnskapsstatistikk og BoF
Nasjonalt nivå og den norske kontinentalsokkelen.
Årlig
Data innhentes rett etter ordinær ligningsbehandling, dvs. 10 måneder etter telleåret, og statistikken publiseres 2 måneder senere.
Ikke relevant
SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.
SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.
Skattestatistikken viser skattepliktige inntekter og formue, utlignet (beregnet) skatt og skattefradrag for selskaper totalt og etter næring. Skatten og fradragene er fordelt etter skatteregler.
Statistisk sentralbyrå har siden 1884 utarbeidet årlig statistikk over kommuneskatteligningen og fra 1936 også over statsskatteligningen. Statistikken er presentert årlig fra 1976 i sin nåværende form. I forbindelse med skattereformen i 1992 ble det betydelige endringer i skattereglene. Ved sammenligning av tall for utlignet skatt over tid, må regelendringer tas med i betraktningen. Det er gjennomført flere andre regelendringer for selskaper i tillegg til skattereformen. Blant annet ble bestemmelsene om stedbundet beskatning opphevet fra og med inntektsåret 1998.
Formålet med statistikken for oljeselskaper er å vise omfanget til Petroleumsskatteloven. Statistikken presenterer beregningsgrunnlaget for skatter (inntekt), fradrag i inntekt, skatt og tallet på selskaper som driver olje- og gassutvinning og rørledningstransport. I tillegg viser statistikken tall for utenlandske sokkelselskaper som driver vedlikehold, reparasjon, og ulike virksomheter til støtte for de norske oljeselskapene. Statistikken er publisert årlig siden 1985.
Skattestatistikken for kraftverk viser i hvilken utstrekning reglene kommer til anvendelse og deres virkemåte. Statistisk sentralbyrå har laget Skattestatistikk for kraftverk årlig siden inntektsåret 1997 da nye regler for skattlegging av kraftverk ble innført. Reglene erstattet de tidligere bestemmelsene om prosentinntekt og formuesskatt for kraftselskaper.
Skattestatistikk for rederier viser i hvor stort omfang den frivillige ordningen for skipsaksjeselskaper blir benyttet og de særskilte reglenes virkemåte. Statistikken viser tallet på selskaper som kommer inn under ordningen, skattegrunnlag og utlignet skatt. Skattestatistikk for rederier ble etablert fra og med inntektsåret 1996 da de særskilte reglene for skipsaksjeselskaper ble innført. Ordningen er frivillig og det har vært stilt særskilt krav til rederiene for å bli skattlagt etter de særskilte reglene. Skatteloven §§8-10 til 8-19 regulerer ordningen. Dette medfører at ikke alle rederier blir skattlagt etter reglene. Rederier som ikke blir skattlagt etter ordningen er skattlagt som et ordinært selskap, og inngår i Skatt for selskaper.
I 2007 ble skattestatistikk for etterskuddspliktige, skattestatistikk for kraftverk, inntektsstatistikk for oljeselskaper og skattestatistikk for rederier slått sammen til en statistikk, Skatt for selskaper.
Sentrale brukere av statistikken er Finansdepartementet, forskningsmiljø både internt og eksternt samt media. Statistikken benyttes til å belyse virkningen av endringer i skattereglene, provenyeffekter og generell skatteforskning. Resultatene fra statistikken benyttes blant annet i nasjonalregnskapet og statsbudsjettet.
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.
En del av tallene fra Skatt for selskaper inngår også i Selskapers inntekter og fradrag.
Selskapene som inngår i regnskapsstatistikken Regnskap for ikke-finansielle aksjeselskaper, inngår også i Skatt for selskaper. Regnskapsstatistikken har informasjon om resultatregnskap og balanse, noe som ikke omfattes av Skatt for selskaper.
Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).
Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk 2021-2023, hovedområde Virksomheter, foretak og regnskap, delområde Skatt for næringsvirksomhet.
Ikke relevant
Statistikken omfatter alle som lignes som etterskuddspliktige. For at et selskap (eventuelt institusjon, forening eller lignende) skal bli regnet som etterskuddspliktig, må eierne ha begrenset ansvar for gjelden til selskapet. Eierne/aksjonærene må også ha plikt til å levere skattemelding jf. skatteforvaltningsloven kapittel 8.
Statistikken bygger på opplysninger innhentet fra Skatteetatens register for etterskuddspliktige (etterskuddsregisteret) etter ordinær ligning. Fra og med inntektsåret 2022 er statistikken publisert ved å innhente data levert via API fra Skatteetatens modernisert skatteoppgjør (Sirius). Etter at data er innhentet via API og har gått gjennom kontrollrutinene, kobles informasjon om blant annet næring på fra Statistisk sentralbyrås virksomhets- og foretaksregister. Opplysninger om finansskatt på lønn blir innhentet gjennom A-ordningen.
Statistikken benytter totaltelling.
Datainnsamling
Statistisk sentralbyrå innhenter opplysninger om selskaper fra Skatteetaten etter at skatteberegninger er gjennomført. I prinsippet hentes opplysningene inn før eventuelle klage- og endringssaker. Slike saker kan imidlertid gå over lang tid, og av hensyn til aktualiteten hentes opplysningene inn etter ordinær ligning. Datainnsamlingen gjennomføres i november året etter inntektsåret som dekkes.
Data for finansskatt på lønn blir innhentet gjennom A-ordningen.
Editering
Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.
Både Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå gjennomfører en rekke maskinelle og manuelle kontroller for å sikre at opplysningene er riktig registrert. Skatteetaten registrerer nøkkelopplysninger fra selskapenes skattemelding på et dataregister. Deretter beregnes skatter maskinelt, bortsett fra i særlig kompliserte tilfeller der beregningen skjer manuelt.
Statistisk sentralbyrås revisjonsrutiner kontrollerer blant annet at det er samsvar mellom skattegrunnlagene og utlignede skatter og at opplysningene stemmer med andre tilgjengelige datakilder.
Beregninger
Statistikken beregnes ved å telle alle enheter med en bestemt egenskap, f.eks. antall selskaper i skatteposisjon, og ved at en bestemt egenskap for alle enheter i statistikken summeres opp, f.eks. inntektsskatt.
Ikke relevant
Ansatte i SSB har taushetsplikt.
SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.
SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.
Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.
For å sikre konfidensialitet benyttes metoden undertrykking i denne statistikken.
Totaltallene i statistikken er sammenlignbare tilbake til 1976. I forbindelse med skattereformen i 1992 ble det betydelige endringer i skattereglene. Det er gjennomført flere andre regelendringer i beskatningen av selskaper i tillegg til skattereformen. Blant annet ble nye regler for rederier innført i 1996 og for kraftverk i 1997, samt at bestemmelsene om stedbundet beskatning ble opphevet fra og med inntektsåret 1998. De endringene som skattesystemet har gjennomgått i årenes løp reflekteres i datagrunnlaget og kan påvirke kontinuiteten i tidsseriene. Det må derfor tas hensyn til regelendringer i løpet av perioden når dataene sammenlignes over tid. Ved sammenligning av tall for ulike år vil også endringer i næringsplassering og strukturelle endringer i ulike næringer kunne påvirke tallene.
Innføringen av ny skatteforvaltningslov med gyldig fra inntektsåret 2017 har ført til endring i etterskuddsregisterets behandling av naturressursskatten. Naturressursskatt som skal betales til kommunen og fylkeskommunen hvor kraftverket er lokalisert, men føres fra inntektsåret 2017 til selskapets regnskapskommune i etterskuddsregisteret. Dette har medført en betydelig nedgang i antall observasjoner.
Fra og med skatt for selskaper 2017 er selskaper som betaler finansskatt skilt ut som egen skatteregel og regnes ikke som landbaserte selskaper.
Fra og med 2018 er de utenlandske selskapene som yter tjenester på norsk sokkel inkludert i landbasert virksomhet og regnes ikke som oljeutvinningsselskaper.
Det kan oppstå feil i utfyllingen av skattemeldingen fra selskapets side. I tillegg kan det oppstå feil både hos Skatteetaten og hos Statistisk sentralbyrå ved registrering og bearbeiding av materialet. Beløp som ikke ligger til grunn for utligning av skatt, blant annet negative inntekter (underskudd), er beheftet med større usikkerhet enn grunnlagene for utligning av skatt. I hovedsak blir kontrollarbeidet konsentrert om eventuelle feil som har stor betydning for størrelsen på totaltallene, noe som kan medføre at opplysninger om enkeltselskap kan inneholde feil som har mindre betydning for totalen.
Skatteetatens register oppdateres fortløpende. På grunn av klage- og endringssaker hos Skatteetaten etter ordinær ligning, kan det oppstå endringer på etterskuddsregisteret etter at det er innhentet av Statistisk sentralbyrå. Slike endringer er ikke tatt hensyn til når statistikken publiseres.
Ved påkopling av opplysninger fra Statistisk sentralbyrås virksomhets- og foretaksregister eller A-ordning, brukes organisasjonsnummer som koplingsnøkkel. Dersom selskap er registrert med feil organisasjonsnummer, vil dermed feil opplysninger koples på.
Ikke relevant