Holdninger til innvandrere og innvandring
00.01.30 - Folkeavstemninger, holdninger
Statistikken har vært publisert årlig i oktober/november i årene 1993-2000. 1994-resultatene ble ved et unntak publisert i januar 1995. Etter et opphold i 2001 ble statistikken tatt opp igjen i 2002 og årlig publisert i november/desember.
Hele landet, men resultatene brytes ned på landsdelsnivå.
590 - Seksjon for demografi og levekårsforskning
Ikke relevant.
Ikke relevant.
Resultatene har vært referert i SOPEMI-rapporter (Continuous Reporting System of Migration of OECD) fra Norge.
Det aktuelle fagdepartement med ansvar for integrering av innvandrere (i 2010 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet) ønsker noen enkle indikatorer på hvordan befolkningens holdninger til innvandrere og innvandring utvikler seg over tid. Det er også dette departementet som finansierer statistikken.
Spørsmålene ble første gang stilt i SSBs omnibusundersøkelse i juni 1993 og har siden blitt stilt årlig i omnibus for andre kvartal (unntatt i 1994 da det skjedde i tredje kvartal) til og med år 2000. I alle år, unntatt år 2000, er det publisert et Notat med en enkel analyse av resultatene, forfattet av Svein Blom.
Fra og med 2005 er holdningsspørsmålene flyttet over til tredje kvartals Reise- og ferieundersøkelse, ettersom SSB nedla sin omnibusundersøkelse samme år. I 2007 ble analysen av resultatene flyttet fra serien Notater til serien Rapporter.
Det relevante fagdepartement (for tiden Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet) har benyttet dataene som underlag for evaluering av sin politikk overfor innvandrere og innvandring med tanke på hvordan den oppfattes av befolkningen. Media har vist til dels stor interesse for resultatene.
Populasjonen er den voksne befolkningen 16 år og over bosatt i Norge. Enheten er person.
Datakilden er for tiden SSBs Reise- og ferieundersøkelse; i årene 1993-2004 var kilden SSBs omnibusundersøkelser.
Utvalgsstørrelsen har fulgt utviklingen i utvalgene til SSBs omnibusundersøkelser: i 1993-1994 ca. 1 800 personer, 1995-1997 ca. 1 400 personer, 1998 ca. 1 200 personer og 1999-2000 ca. 1400 personer. På 2000-tallet har utvalgsstørrelsen sunket fra 1400 i 2002 til 1100 på slutten av første tiår.
Omnibusundersøkelsene og Reise- og ferieundersøkelsene følger SSBs standard utvalgsplan. I hvert av de overnevnte Notater er det med et vedlegg som gjennomgår detaljer i den aktuell datainnsamlingen. I Notater/Rapporter fra 2002 er vedlegget om datainnsamling erstattet av noen avsnitt i begynnelsen av notatet/rapporten som gjengir de viktigste opplysningene om datainnsamlingen: avgang, frafall, feltarbeidsperiode, mulige skjevheter osv. I tillegg er det henvist til notatet som dokumenterer datainnsamlingen.
Intervjutiden for den enkelte spørsmålssekvens i Omnibusundersøkelsene blir ikke publisert.
Ikke relevant.
Både enkle toveis tabellanalyser og mer omfattende multivariate modeller er benyttet i analysene.
Følgende instruks har fulgt spørsmålene:
"Her finnes både enig og uenig som et skjult alternativ, dvs. at det ikke skal leses opp for IO, men brukes dersom IO ikke kan gi noe annet svar.
Innvandrere er personer med to utenlandsfødte foreldre. (For adopterte fra utlandet er det de sosiale, ikke biologiske foreldrene som teller.)
Flyktninger og asylsøkere er grupper innenfor samlebetegnelsen innvandrere. Flyktninger er personer som er innvilget politisk asyl eller opphold på humanitært grunnlag. Det kan skje enten ved at de er tilkjent flyktningstatus av FNs høykommisær for flyktninger og kommet inn under Norges flyktningkvote (som fastsettets hvert år), eller ved at de har kommet til landet som asylsøkere og er innvilget politisk asyl eller fått opphold på humanitært grunnlag."
I 1998 ble det stilt et tilleggsspørsmål til de fire faste spørsmålene. Dette hadde følgende instruks: "Dette spørsmålet er veldig likt Innv1 - men her skiller vi mellom de som ønsker å gi opphold til flere og "like mange" flyktninger og asylsøkere som i dag. Spørsmålet er med vilje plassert langt bak de andre innvandrerspørsmålene.
Gyldig instruks fra og med 2009 er følgende:
Begrepsavklaringer
Innvandrere i Norge er utenlandsfødte personer med to utenlandsfødte foreldre som er registrert bosatt i landet. Adopterte fra utlandet regnes ikke som innvandrere. I spørsmålene siktes det til innvandrere med landbakgrunn fra Øst-Europa, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika og Sør- og Mellom-Amerika. Dette opplyses dersom IO ber om en presisering.
Flyktninger er en undergruppe av innvandrere som har kommet til landet av fluktgrunner og fått asyl eller opphold på humanitært grunnlag. Noen er overført fra flyktningleirer i utlandet i henhold til avtale med FNs høykommissær for flyktninger; andre har kommet som asylsøkere.
Asylsøkere er personer som søker asyl eller opphold i landet på humanitært grunnlag. Deres søknader er fortsatt til behandling.
Arbeidsinnvandring er innvandring med arbeid som oppholdsgrunnlag. De nordiske landene har hatt felles arbeidsmarked siden 1954. Som medlem i EØS (Europeisk Økonomisk Samarbeid) skal Norge også ta imot arbeidsinnvandrere fra land innen EU/EØS/EFTA-området. I mai 2004 ble området utvidet med ti nye EU-land (Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ungarn, Estland, Latvia, Litauen, Kypros og Malta), senere også Bulgaria og Romania. Adgangen til arbeidsmarkedet i Norge er ellers strengt regulert for andre lands borgere. Fagarbeidere og spesialister fra ”tredjeland” kan få opphold dersom de ikke kan erstattes av arbeidskraft innen området. Som arbeidsinnvandrere regnes vanligvis også sysselsatte på korttidsopphold (under 6 måneder) som ikke er ikke registrert bosatt i landet. Før innvandringsstoppen ble innført i 1975, var det tilnærmet fri arbeidsinnvandring i Norge. De første innvandrere fra Jugoslavia, Tyrkia, Marokko, India og Pakistan var arbeidsinnvandrere.
Ikke relevant.
Her gis en vurdering av feil som skyldes oppgavegiver, intervjuer, koder eller andre personer/teknisk utstyr som deltar i bearbeidingen. Hvis det er relevant, bør en nevne faren for misvisende resultater som følge av måten oppgaver registreres eller grupperes på.
Dokumentasjonsrapporten fra omnibusundersøkelsene er hvert år utstyrt med et avsnitt om innsamlings- og bearbeidingsfeil.
Her oppgis tall for enhets- eller partielt frafall, og hvordan dette behandles.
Dokumentasjonsrapporten fra omnibusundersøkelsene redegjør for frafall, utvalgsskjevhet i forhold til kjente parametere som kjønn, alder og landsdel.
Varians: Her bør utvalgsvariansen for de viktigste kjennemerkene oppgis ( en bør ha en link til et sted der utvalgsvarians blir forklart)
Skjevhet: Om det er mulig bør skjevheten i utvalget vurderes, og en må ha en link til et sted som forklarer utvalgsskjevhet)
Registerfeil: Dersom register brukes i undersøkelsen, skal en her vurdere mulige feil som overdekning, underdekning, forsinket oppdatering og feilklassifisering.
Ikke relevant.
Ikke relevant.
http://www.ssb.no/emner/00/01/30/innvhold/
Papirpublikasjoner, pdf-filer eller "elektroniske dokumenter" der statistikken finnes.
Notater 93/38, 94/27, 95/49, 96/49, 97/54, 98/55, 99/61, 2002/75, 2003/87, 2004/75, 2005/51, 2006/77, 2007/44, 2008/57, 2009/44. Statistiske analyser 20, 33, 50, 54, 66, 67, 83, 87, 103, 104.
Statistisk årbok, 1997-2002.
2000-resultatene ble bare publisert på nettet (og i Statistisk årbok).
Oversikt over relevante mikrodata
Mikrodata (omnibusundersøkelsene og reise- og ferieundersøkelsene) er overført til NSD.
2011 © Statistisk sentralbyrå