Holdninger til innvandrere og innvandring har de siste årene gått i retning av å bli stadig mer positive, og resultatene av årets undersøkelse viser at denne trenden fortsetter. For eksempel er det stadig flere som mener at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i arbeidslivet og at arbeidsinnvandring for det meste bidrar positivt til norsk økonomi. Samtidig gir stadig færre uttrykk for at innvandrere flest misbruker sosiale velferdsordninger eller at de utgjør en kilde til utrygghet i samfunnet. Det har lenge vært flere som har gitt uttrykk for at innvandrere som bor i Norge bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig. Fra 2021 til 2023 har andelen som sier seg uenig imidlertid blitt større enn dem som sier seg enig. De fleste er også komfortabel med å få en innvandrer som hjemmehjelp, lege, nær kollega eller som svigersønn eller -datter.
Lenge var det slik at flere ga uttrykk for at det bør bli vanskeligere heller enn lettere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge. Andelen som mener det bør bli lettere har imidlertid økt siden undersøkelsen startet i dagens form (2002), mens andelen som mener det bør bli vanskeligere har gått ned. Siden 2021 har flere gitt uttrykk for at det bør bli lettere enn vanskeligere. De fleste, nær seks av ti, mener at det bør være som det er i dag.
Samtidig med at det gis uttrykk for mer positive holdninger, ser vi at det er blitt mer kontakt med innvandrere. De fleste som har kontakt med innvandrere, oppgir at de i hovedsak har positive erfaringer med dette. Av de som sier at de har kontakt med innvandrere, er det mest vanlig å oppgi arbeidsplassen som kontaktarena.
Holdninger til innvandrere og innvandring varierer ut fra ulike egenskaper ved respondentene. Mange av hovedmønstrene går igjen over tid. Vi ser en særlig klar sammenheng mellom holdninger og graden av kontakt med innvandrere og utdanningsnivå. De som har høyere utdanning er gjennomgående mer positive enn de som har grunnskole eller videregående skole som høyeste fullførte utdanning. Kvinner er dessuten ofte mer positive enn menn, og unge har mer innvandrervennlige holdninger enn eldre. Vi ser også at studenter og skoleelever er mer positive enn trygdede og pensjonister, mens de som er i inntektsgivende arbeid ofte befinner seg mellom disse to gruppene. Vi ser imidlertid tendenser til annerledes svar på spørsmålene som omhandler innvandrere i arbeidslivet, der menn er mer positive enn kvinner og eldre er mer positive enn de yngre i årets undersøkelse. Det går også et skille mellom «by og land», ved at de som bor i tettbygde strøk ofte har mer innvandrervennlige holdninger, mens de som bor i spredtbygde strøk og mindre tettsteder er mer skeptiske. Dette kan sees i sammenheng med at de som bor i de mest tettbygde strøkene ofte har mer kontakt med innvandrere, og at det er flere med høyere utdanning i disse områdene. Vi finner noen sammenhenger mellom holdninger og hvilke landsdeler respondentene bor i, men også variasjoner, både fra år til år og fra spørsmål til spørsmål. Dette kan skyldes tilfeldigheter, men kan også sees i sammenheng med ulik grad av kontakt med innvandrere og utdanningsnivå.
Bruttoutvalget til denne undersøkelsen er trukket for å så langt som mulig gi et statistisk representativt utvalg av målpopulasjonen. I alle utvalgsundersøkelser er det imidlertid frafall, fordi respondenten ikke vil svare på undersøkelsen eller at vi ikke oppnår kontakt med dem. At mange ikke svarer på undersøkelsen, bidrar til skjevheter i nettoutvalget. Dette kompenseres ved å bruke frafallsvekter basert på kjønn, alder og utdanning. Etter vekting er de fleste skjevhetene blitt redusert, slik at nettoutvalget ligner mer på bruttoutvalget.
Kapittel 2 gir en nærmere beskrivelse av datagrunnlaget. I kapittel 3 ser vi på noen hendelser og utviklingstrender i samfunnet som kan tenkes å påvirke holdninger til innvandrere og innvandring i årets undersøkelse. Kapittel 4 presenterer hovedresultater fra undersøkelsen, med vekt på de langsiktige endringene som har skjedd i perioden fra 2002 til 2023. I kapittel 5 tar vi for oss endringer fra i fjor, med fokus på de endringene som er statistisk signifikante. I kapittel 6 ser vi nærmere på holdninger etter bakgrunnskjennemerker ved respondentene. Her ser vi både på bivariate og multivariate sammenhenger.