154969
154969
Oslo og Vestlandsfylker på BNP-toppen
statistikk
2014-12-18T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Svalbard
no
fnr, Fylkesfordelt nasjonalregnskap, bruttonasjonalprodukt, BNP, verdiskaping, BNP per innbygger, bruttoinvesteringer, konsum i husholdningene, inntekter i husholdningene, disponibel inntekt, bruttoprodukt etter næring, lønnskostnader, sysselsatteNasjonalregnskap, Nasjonalregnskap og konjunkturer, Nasjonalregnskap og konjunkturer, Svalbard
true

Fylkesfordelt nasjonalregnskap2012

Innhold

Oslo og Vestlandsfylker på BNP-toppen

I alt seks fylker hadde bruttoprodukt per sysselsatt på landsgjennomsnittet eller over i 2012. Oslo lå som tidligere år klart over gjennomsnittet. Også Rogaland og Hordaland, i tillegg til Akershus og Vest-Agder lå over landsgjennomsnittet, mens Møre og Romsdal var på landsgjennomsnittet.

Hovedtallstabell. Fylkesfordelt nasjonalregnskap, per innbygger og per sysselsatt. Indeks. Hele landet =100
2012
BNP per sysselsatt, indeksBNP per innbygger, indeksDisponibel inntekt per innbygger,indeks
Hele landet100100100
 
Østfold867092
Akershus10392107
Oslo122174111
Hedmark847292
Oppland817293
Buskerud928499
Vestfold907695
Telemark907794
Aust-Agder877392
Vest-Agder1029693
Rogaland106116106
Hordaland105106101
Sogn og Fjordane898895
Møre og Romsdal1009897
Sør-Trøndelag979698
Nord-Trøndelag827392
Nordland878195
Troms Romsa878598
Finnmark Finnmárku838397
Figur 1 viser BNPR per sysselsatt i 2012. Bruttoproduktet per sysselsatt var høyest i Oslo, og hovedstaden lå 22 prosent over landsgjennomsnittet. Oppland lå nederst med 19 prosent under landsgjennomsnittet.
Figur 2 viser disponibel inntekt per person etter fylke i 2012. Oslo hadde høyest disponibel inntekt per innbygger, og lå 11 prosent over landsgjennomsnittet. Nord- Trøndelag hadde lavest disponibel inntekt per innbygger, og lå 8 prosent under landssnittet.
Figur 1 viser BNPR per sysselsatt i 2012. Bruttoproduktet per sysselsatt var høyest i Oslo, og hovedstaden lå 22 prosent over landsgjennomsnittet. Oppland lå nederst med 19 prosent under landsgjennomsnittet.Figur 2 viser disponibel inntekt per person etter fylke i 2012. Oslo hadde høyest disponibel inntekt per innbygger, og lå 11 prosent over landsgjennomsnittet. Nord- Trøndelag hadde lavest disponibel inntekt per innbygger, og lå 8 prosent under landssnittet.

Bruttoprodukt per sysselsatt i Oslo lå 22 prosent over landsgjennomsnittet i 2012. Årsaken til at hovedstaden ligger vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet, må blant annet sees i sammenheng med næringsstrukturen i Oslo. Næringer som har høyt bruttoprodukt per sysselsatt, uavhengig av region, er sterkt representert i hovedstaden. Blant annet er om lag halvparten av bank- og finansvirksomhet lokalisert i Oslo. Videre ligger rundt en tredel av tjenestenæringer som informasjon og kommunikasjon, omsetning og drift av fast eiendom og teknisk tjenesteyting, i hovedstaden. Av disse fire grupperingene har omsetning og drift av fast eiendom størst bruttoprodukt per sysselsatt i landet sett under ett, og i Oslo lå dette i tillegg 50 prosent høyere. De fire tjenestegrupperingene er ikke bare sterkt representerte i Oslo, men de er også viktige for Oslo ettersom de utgjør over en tredel av Oslo sitt bruttoprodukt.

Også varehandelen er stor i Oslo, og bidro med 13 prosent av bruttoprodukt. Bruttoprodukt per sysselsatt er spesielt høyt i hovedstaden og lå nesten 70 prosent over landsgjennomsnittet for varehandelen.

Stor oljerelatert aktivitet i Rogaland

Bruttoproduktet per sysselsatt i Rogaland lå 6 prosent over landsgjennomsnittet. Næringsstrukturen i Rogaland skiller seg fra hovedstaden, siden den i mye større grad er oljerelatert. Selv om mesteparten av utvinningen av olje og gass foregår på kontinentalsokkelen, er den landbaserte virksomheten i tilknytting til utvinningsnæringen viktig for Rogaland. Hele 60 prosent av denne ligger i fylket. I Rogaland finnes også en relativ stor andel av næringer som leverer til olje- og gassvirksomheten. Dette gjelder blant annet tjenester tilknyttet til olje- og gassutvinning og teknisk tjenesteyting. Sammen med den landbaserte olje- og gassvirksomheten, bidro disse med nærmere en firedel av bruttoprodukt i Rogaland. Rogaland har også en stor andel industriproduksjon, spesielt verftsindustri og «leverandørindustri» som produksjon av metallvarer, maskiner og utstyr.

Stor andel av all industrivirksomhet foregår i Vestlandsfylker

Hordaland lå 5 prosent over landsgjennomsnittet. Fylket er ikke i like stor grad som Rogaland preget av oljerelatert aktivitet, men har en større andel av sitt bruttoprodukt knyttet til finansnæringene, informasjonsteknologi og eiendomsdrift. Fylket har også en stor industriproduksjon. I Hordaland, som har godt over 12 prosent av samlet industriproduksjon i landet, bidro industriene med nærmere 12 prosent av bruttoproduktet i fylket.

Godt over 40 prosent av all industrivirksomhet i Norge foregår i Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal i tillegg til Vest-Agder. Både i Vest-Agder og i Møre og Romsdal utgjorde industrien omtrent 20 prosent av bruttoproduktet. I Vest-Agder dominerer produksjon av metallvarer, maskiner og utstyr, mens i Møre- og Romsdal er både verftsindustri, produksjon av metallvarer, maskiner og utstyr i tillegg til næringsmiddelindustri viktige bidragsytere. Møre og Romsdal får i tillegg et stort bidrag til sitt bruttoprodukt fra forsyning og andre sjøtransporttjenester for offshore.

Store innslag av offentlig tjenesteyting og forvaltning i fylker med lavt bruttoprodukt

Lavest bruttoprodukt per sysselsatt hadde Oppland, Nord-Trøndelag og Finnmark. Disse fylkene lå mellom 17 og 19 prosent under landsgjennomsnittet.

Kjennetegnet ved disse fylkene er at de har relativt store innslag av offentlig tjenesteyting, og forvaltningen utgjorde over 30 prosent av det samlete bruttoproduktet i fylket. Til sammenlikning utgjorde offentlig tjenesteyting på landsbasis i underkant av en firedel av bruttoproduktet.

I motsetning til det som er tilfellet ved markedsrettet produksjon, blir bruttoproduktet i offentlig forvaltning konvensjonelt beregnet uten å inkludere kapitalavkastning. Det medfører at bruttoprodukt per sysselsatt i offentlig tjenesteyting blir lavere enn for eksempel i privat tjenesteyting.

Lavest disponibel inntekt i Nord-Trøndelag

Oslo hadde høyest disponibel inntekt per innbygger, med et nivå 11 prosent over landsgjennomsnittet. I Oslo var den disponible inntekten per innbygger i underkant av 250 000 kroner i 2012. I Oslo bidrar netto formuesinntekter klart positivt til den disponible inntekten per innbygger. For landet som helhet er derimot renteutgiftene høyere enn formuesinntektene, og trekker inntekten ned.

Lavest disponibel inntekt per innbygger finner vi i Nord-Trøndelag. Her var disponibel inntekt per innbygger i underkant av 207 000 kroner i 2012. Det er verdt å merke seg at disponibel inntekt varierer vesentlig mindre over fylkene enn det bruttoprodukt per sysselsatt gjør.

Gjennomført hovedrevisjon av nasjonalregnskapÅpne og lesLukk

I november 2014 publiserte Statistisk sentralbyrå hovedrevisjon av nasjonalregnskapet for å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. I denne omgang har vi valgt å revidere 2011-årgangen for fylkesfordelte tall. Vi tar sikte på å revidere tilbake til år 2008, slik at årene fra 2008 til 2012 vil henge sammen.

Revisjon av fylkesfordelte tallÅpne og lesLukk

Fylkestallene er revidert i forbindelse med hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet i november 2014. De nye internasjonale retningslinjene ble innarbeidet med 2008 SNA og ESA 2010. Revisjonen på næringsnivå kan skyldes nye definisjoner, bedret beregningsmetode og ny kildebruk. I fylkesfordelt nasjonalregnskap, er årene 2011 og 2012 etter den nye standarden. Les mer om revisjonen i Om statistikken.