96272
statistikk
2013-12-19T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Svalbard
no
fnr, Fylkesfordelt nasjonalregnskap, bruttonasjonalprodukt, BNP, verdiskaping, BNP per innbygger, bruttoinvesteringer, konsum i husholdningene, inntekter i husholdningene, disponibel inntekt, bruttoprodukt etter næring, lønnskostnader, sysselsatteNasjonalregnskap, Nasjonalregnskap og konjunkturer, Nasjonalregnskap og konjunkturer, Svalbard
true

Fylkesfordelt nasjonalregnskap2011

Innhold

Oslo høyt over gjennomsnittet

Bruttoproduktet regnet per sysselsatt var i 2011 høyest i Oslo, og deretter Rogaland. Møre og Romsdal, Vest-Agder, Akershus og Hordaland lå også over landsgjennomsnittet.

Hovedtallstabell. Fylkesfordelt nasjonalregnskap, per innbygger og per sysselsatt. Indeks.
  2011
  BNP per innbygger, indeks BNP per sysselsatt, indeks Disponibel inntekt per innbygger,indeks
Hele landet 100 100 100
       
Østfold 71 86 93
Akershus 92 102 108
Oslo/Akershus 135 113 110
Oslo 174 120 112
Hedmark 73 85 92
Oppland 74 83 93
Buskerud 86 93 99
Vestfold 76 90 96
Telemark 80 93 95
Aust-Agder 74 89 94
Vest-Agder 97 104 93
Rogaland 114 106 105
Hordaland 103 101 101
Sogn og Fjordane 92 93 94
Møre og Romsdal 100 104 97
Sør-Trøndelag 94 96 98
Nord-Trøndelag 72 81 90
Nordland 83 90 95
Troms 85 86 97
Finnmark 86 86 97
Figur 1 viser BNPR per sysselsatt i 2011. Bruttoproduktet per sysselsatt var høyest i Oslo, og hovedstaden lå 20 prosent over landsgjennomsnittet. Nord- Trøndelag lå nederst med 20 prosent under landsgjennomsnittet.
Figur 2 viser disponibel inntekt per person etter fylke i 2011. Oslo hadde høyest disponibel inntekt per innbygger, og lå 12 prosent over landsgjennomsnittet. Nord- Trøndelag hadde lavest disponibel inntekt per innbygger, og lå 10 prosent under landssnittet.
Figur 1 viser BNPR per sysselsatt i 2011. Bruttoproduktet per sysselsatt var høyest i Oslo, og hovedstaden lå 20 prosent over landsgjennomsnittet. Nord- Trøndelag lå nederst med 20 prosent under landsgjennomsnittet. Figur 2 viser disponibel inntekt per person etter fylke i 2011. Oslo hadde høyest disponibel inntekt per innbygger, og lå 12 prosent over landsgjennomsnittet. Nord- Trøndelag hadde lavest disponibel inntekt per innbygger, og lå 10 prosent under landssnittet.

I Oslo lå bruttoproduktet per sysselsatt om lag 20 prosent over landsgjennomsnittet i 2011. Dette må sees i sammenheng med næringssammensetningen i fylket. Fylket er preget av en stor andel tjenesteytende næringer med høyt bruttoprodukt per sysselsatt. En tredjedel av Oslos bruttoprodukt kommer fra bank- og finansvirksomhet, IKT, teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift, og disse tjenestenæringene bidro til et høyt bruttoprodukt per sysselsatt. En betydelig andel av disse næringene, blant annet nærmere halvparten av IKT og bank- og finansvirksomheten i landet, er lokalisert i Oslo. Ellers utgjorde varehandel rundt 15 prosent av samlet bruttoprodukt. Tallene viser at bruttoproduktet for denne næringsgruppen regnet per sysselsatt var nærmere 80 prosent høyere i Oslo enn det som var gjennomsnittet for varehandel på landsbasis.

Også Rogaland høyt over gjennomsnittet

Rogalands bruttoprodukt per sysselsatt lå om lag 6 prosent over landsgjennomsnittet. Fylket huser om lag 60 prosent av produksjonen i tjenestenæringene tilknyttet olje- og gassutvinning. I tillegg har fylket en stor del av den landbaserte virksomheten i tilknytning til utvinningsnæringen. I Rogaland utgjorde disse næringene oppunder 20 prosent av bruttoproduktet, og de er karakterisert ved å ha et høyt bruttoprodukt per sysselsatt.

Hordaland, Akershus, Vest-Agder og Møre og Romsdal lå mellom 1 og 4 prosent over landsgjennomsnittet. I Akershus og Hordaland var det mange av de samme tjenestenæringene som i Oslo som trakk opp. Kraftnæringene har jevnt over høyt bruttoprodukt per sysselsatt og trekker dermed opp i alle fylker der de er representert.

I Vest-Agder og Møre og Romsdal utgjorde industrinæringene om lag 20 prosent av bruttoproduktet. Relativt sett har industrien i disse fylkene høye bruttoprodukt per sysselsatt, noe som bidro til å trekke opp totalen i disse fylkene. I Møre og Romsdal trakk i tillegg utenriks sjøfart opp, et næringsaggregat som blant annet omfatter forsyning og andre sjøtransporttjenester offshore.

Stor andel offentlig forvaltning – lavt bruttoprodukt per sysselsatt

Lavest bruttoprodukt per sysselsatt hadde Nord-Trøndelag, etterfulgt av Oppland, Hedmark, Østfold, Finnmark, Troms og Vest Agder. Disse fylkene lå mellom 11 og 19 prosent under landsgjennomsnittet.

Alle disse fylkene har en relativt sett høy andel av offentlig tjenesteyting. Offentlig forvaltning utgjorde rundt 30 til 40 prosent av fylkenes bruttoprodukt. Til sammenligning utgjorde offentlig tjenesteyting på landsbasis en fjerdedel av bruttoproduktet.

I motsetning til det som er tilfellet ved markedsrettet produksjon, blir bruttoproduktet i offentlig forvaltning konvensjonelt beregnet uten å inkludere kapitalavkastning. Det medfører at bruttoprodukt per sysselsatt i offentlig tjenesteyting blir lavere enn for eksempel i privat tjenesteyting.

Offentlig tjenesteyting er arbeidsintensiv. De syv ovennevnte fylkene hadde sysselsettingsandeler i offentlig tjenesteyting på rundt 35 til 45 prosent. Til sammenligning er andelen på landbasis en tredjedel.

Hovedstaden har høyest disponibel inntekt per innbygger for husholdningene

I likhet med målingen av bruttoproduktet per sysselsatt hadde Oslo høyest disponibel inntekt per innbygger. Hovedstaden lå 12 prosent over landsgjennomsnittet, og den disponible inntekten per innbygger var 255 000 kroner. Rogaland hadde nest høyest disponibel inntekt per innbygger, med 5 prosent over landsgjennomsnittet. Det er lønnsinntekt som er den største komponenten i husholdningenes disponible inntekt.

Lavest disponibel inntekt per innbygger hadde Nord-Trøndelag. Dette fylket lå 10 prosent under landsgjennomsnittet, og den disponible inntekten per innbygger var i overkant av 205 000 kroner. Tallene viser at disponibel inntekt er jevnere fordelt mellom fylkene enn bruttoprodukt per sysselsatt.

Planlagte endringer i nasjonalregnskapsstatistikkeneÅpne og lesLukk

I november og desember 2014 publiseres nye reviderte tall for nasjonalregnskapet og tilhørende statistikker. Statistisk sentralbyrå følger internasjonale retningslinjer ved utarbeidelse av nasjonalregnskap og utenlandsstatistikker. Det er kommet nye internasjonale retningslinjer for disse statistikkene. Statistisk sentralbyrå arbeider nå for å implementere endringene, i tillegg til nye kilder for enkelte av statistikkene.