154969
statistikk
2014-12-18T10:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Svalbard
no
fnr, Fylkesfordelt nasjonalregnskap, bruttonasjonalprodukt, BNP, verdiskaping, BNP per innbygger, bruttoinvesteringer, konsum i husholdningene, inntekter i husholdningene, disponibel inntekt, bruttoprodukt etter næring, lønnskostnader, sysselsatteNasjonalregnskap, Nasjonalregnskap og konjunkturer, Nasjonalregnskap og konjunkturer, Svalbard
true

Fylkesfordelt nasjonalregnskap2012

Innhold

Oslo og Vestlandsfylker på BNP-toppen

I alt seks fylker hadde bruttoprodukt per sysselsatt på landsgjennomsnittet eller over i 2012. Oslo lå som tidligere år klart over gjennomsnittet. Også Rogaland og Hordaland, i tillegg til Akershus og Vest-Agder lå over landsgjennomsnittet, mens Møre og Romsdal var på landsgjennomsnittet.

Hovedtallstabell. Fylkesfordelt nasjonalregnskap, per innbygger og per sysselsatt. Indeks. Hele landet =100
2012
BNP per sysselsatt, indeks BNP per innbygger, indeks Disponibel inntekt per innbygger,indeks
Hele landet 100 100 100
 
Østfold 86 70 92
Akershus 103 92 107
Oslo 122 174 111
Hedmark 84 72 92
Oppland 81 72 93
Buskerud 92 84 99
Vestfold 90 76 95
Telemark 90 77 94
Aust-Agder 87 73 92
Vest-Agder 102 96 93
Rogaland 106 116 106
Hordaland 105 106 101
Sogn og Fjordane 89 88 95
Møre og Romsdal 100 98 97
Sør-Trøndelag 97 96 98
Nord-Trøndelag 82 73 92
Nordland 87 81 95
Troms Romsa 87 85 98
Finnmark Finnmárku 83 83 97
Figur 1 viser BNPR per sysselsatt i 2012. Bruttoproduktet per sysselsatt var høyest i Oslo, og hovedstaden lå 22 prosent over landsgjennomsnittet. Oppland lå nederst med 19 prosent under landsgjennomsnittet.
Figur 2 viser disponibel inntekt per person etter fylke i 2012. Oslo hadde høyest disponibel inntekt per innbygger, og lå 11 prosent over landsgjennomsnittet. Nord- Trøndelag hadde lavest disponibel inntekt per innbygger, og lå 8 prosent under landssnittet.
Figur 1 viser BNPR per sysselsatt i 2012. Bruttoproduktet per sysselsatt var høyest i Oslo, og hovedstaden lå 22 prosent over landsgjennomsnittet. Oppland lå nederst med 19 prosent under landsgjennomsnittet.Figur 2 viser disponibel inntekt per person etter fylke i 2012. Oslo hadde høyest disponibel inntekt per innbygger, og lå 11 prosent over landsgjennomsnittet. Nord- Trøndelag hadde lavest disponibel inntekt per innbygger, og lå 8 prosent under landssnittet.

Bruttoprodukt per sysselsatt i Oslo lå 22 prosent over landsgjennomsnittet i 2012. Årsaken til at hovedstaden ligger vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet, må blant annet sees i sammenheng med næringsstrukturen i Oslo. Næringer som har høyt bruttoprodukt per sysselsatt, uavhengig av region, er sterkt representert i hovedstaden. Blant annet er om lag halvparten av bank- og finansvirksomhet lokalisert i Oslo. Videre ligger rundt en tredel av tjenestenæringer som informasjon og kommunikasjon, omsetning og drift av fast eiendom og teknisk tjenesteyting, i hovedstaden. Av disse fire grupperingene har omsetning og drift av fast eiendom størst bruttoprodukt per sysselsatt i landet sett under ett, og i Oslo lå dette i tillegg 50 prosent høyere. De fire tjenestegrupperingene er ikke bare sterkt representerte i Oslo, men de er også viktige for Oslo ettersom de utgjør over en tredel av Oslo sitt bruttoprodukt.

Også varehandelen er stor i Oslo, og bidro med 13 prosent av bruttoprodukt. Bruttoprodukt per sysselsatt er spesielt høyt i hovedstaden og lå nesten 70 prosent over landsgjennomsnittet for varehandelen.

Stor oljerelatert aktivitet i Rogaland

Bruttoproduktet per sysselsatt i Rogaland lå 6 prosent over landsgjennomsnittet. Næringsstrukturen i Rogaland skiller seg fra hovedstaden, siden den i mye større grad er oljerelatert. Selv om mesteparten av utvinningen av olje og gass foregår på kontinentalsokkelen, er den landbaserte virksomheten i tilknytting til utvinningsnæringen viktig for Rogaland. Hele 60 prosent av denne ligger i fylket. I Rogaland finnes også en relativ stor andel av næringer som leverer til olje- og gassvirksomheten. Dette gjelder blant annet tjenester tilknyttet til olje- og gassutvinning og teknisk tjenesteyting. Sammen med den landbaserte olje- og gassvirksomheten, bidro disse med nærmere en firedel av bruttoprodukt i Rogaland. Rogaland har også en stor andel industriproduksjon, spesielt verftsindustri og «leverandørindustri» som produksjon av metallvarer, maskiner og utstyr.

Stor andel av all industrivirksomhet foregår i Vestlandsfylker

Hordaland lå 5 prosent over landsgjennomsnittet. Fylket er ikke i like stor grad som Rogaland preget av oljerelatert aktivitet, men har en større andel av sitt bruttoprodukt knyttet til finansnæringene, informasjonsteknologi og eiendomsdrift. Fylket har også en stor industriproduksjon. I Hordaland, som har godt over 12 prosent av samlet industriproduksjon i landet, bidro industriene med nærmere 12 prosent av bruttoproduktet i fylket.

Godt over 40 prosent av all industrivirksomhet i Norge foregår i Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal i tillegg til Vest-Agder. Både i Vest-Agder og i Møre og Romsdal utgjorde industrien omtrent 20 prosent av bruttoproduktet. I Vest-Agder dominerer produksjon av metallvarer, maskiner og utstyr, mens i Møre- og Romsdal er både verftsindustri, produksjon av metallvarer, maskiner og utstyr i tillegg til næringsmiddelindustri viktige bidragsytere. Møre og Romsdal får i tillegg et stort bidrag til sitt bruttoprodukt fra forsyning og andre sjøtransporttjenester for offshore.

Store innslag av offentlig tjenesteyting og forvaltning i fylker med lavt bruttoprodukt

Lavest bruttoprodukt per sysselsatt hadde Oppland, Nord-Trøndelag og Finnmark. Disse fylkene lå mellom 17 og 19 prosent under landsgjennomsnittet.

Kjennetegnet ved disse fylkene er at de har relativt store innslag av offentlig tjenesteyting, og forvaltningen utgjorde over 30 prosent av det samlete bruttoproduktet i fylket. Til sammenlikning utgjorde offentlig tjenesteyting på landsbasis i underkant av en firedel av bruttoproduktet.

I motsetning til det som er tilfellet ved markedsrettet produksjon, blir bruttoproduktet i offentlig forvaltning konvensjonelt beregnet uten å inkludere kapitalavkastning. Det medfører at bruttoprodukt per sysselsatt i offentlig tjenesteyting blir lavere enn for eksempel i privat tjenesteyting.

Lavest disponibel inntekt i Nord-Trøndelag

Oslo hadde høyest disponibel inntekt per innbygger, med et nivå 11 prosent over landsgjennomsnittet. I Oslo var den disponible inntekten per innbygger i underkant av 250 000 kroner i 2012. I Oslo bidrar netto formuesinntekter klart positivt til den disponible inntekten per innbygger. For landet som helhet er derimot renteutgiftene høyere enn formuesinntektene, og trekker inntekten ned.

Lavest disponibel inntekt per innbygger finner vi i Nord-Trøndelag. Her var disponibel inntekt per innbygger i underkant av 207 000 kroner i 2012. Det er verdt å merke seg at disponibel inntekt varierer vesentlig mindre over fylkene enn det bruttoprodukt per sysselsatt gjør.

Gjennomført hovedrevisjon av nasjonalregnskapÅpne og lesLukk

I november 2014 publiserte Statistisk sentralbyrå hovedrevisjon av nasjonalregnskapet for å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. I denne omgang har vi valgt å revidere 2011-årgangen for fylkesfordelte tall. Vi tar sikte på å revidere tilbake til år 2008, slik at årene fra 2008 til 2012 vil henge sammen.