281727
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/knr/kvartal
281727
statistikk
2017-08-24T08:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
knr, Nasjonalregnskap, bruttonasjonalprodukt, BNP, verdiskaping, bruttoprodukt etter næring, bruttoinvesteringer, konsum i husholdninger, konsum i ideelle organisasjoner, offentlig konsum, vareproduksjon, tjenesteproduksjon, eksport, import, lønnskostnader, sysselsetting, timeverk, oljeinvesteringer, fastlands-NorgeNasjonalregnskap, Nasjonalregnskap og konjunkturer
true

Nasjonalregnskap

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

0,7 %

sesongjustert volumvekst for BNP Fastlands-Norge

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert volumendring fra foregående periode1
201520164. kvartal 20161. kvartal 20172. kvartal 2017
1Tall fra og med 2016 er foreløpige.
Bruttonasjonalprodukt2,01,11,30,21,1
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge1,41,00,30,70,7
Petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart4,31,86,7-2,33,7
Innenlandsk sluttanvendelse-0,12,71,02,00,6
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner2,61,50,60,61,0
Konsum i offentlig forvaltning2,42,10,20,80,4
Bruttoinvestering i fast realkapital-4,0-0,2-1,0-0,63,2
Eksport i alt4,7-1,81,2-0,91,0
Import i alt1,62,30,54,3-0,4
 
Sysselsatte personer0,40,30,20,10,4
Utførte timeverk0,60,70,4-0,20,2

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Løpende priser. Millioner kroner1
201520162. kvartal 20163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 20172. kvartal 2017
1Tall fra og med 2016 er foreløpige.
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 353 7231 418 680355 735357 121365 695353 643370 372
¬ Konsum i husholdninger1 281 1711 342 768336 423339 111345 865333 670351 022
¬¬ Varekonsum592 469615 478154 773151 067168 182147 200157 821
¬¬ Tjenestekonsum621 993657 190164 424166 135165 558169 010174 544
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet106 006113 81529 10235 19223 06125 10030 299
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-39 297-43 715-11 876-13 283-10 937-7 641-11 641
¬ Konsum i ideelle organisasjoner72 55275 91219 31218 01119 83019 97319 350
Konsum i offentlig forvaltning729 267757 571192 788188 121192 804195 483204 626
¬ Konsum i statsforvaltningen368 749382 63196 88694 03399 10398 720103 123
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt325 138337 96785 30583 24087 68887 51990 974
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar43 61144 66411 58110 79311 41611 20112 149
¬ Konsum i kommuneforvaltningen360 518374 94095 90294 08893 70196 763101 503
 
Bruttoinvestering i fast realkapital741 413750 491189 005189 993196 481182 754201 368
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)201 658164 89043 29841 40740 51636 22841 381
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-867-1 775-643-277-611-1 823-248
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)540 622587 375146 350148 863156 576148 349160 234
¬¬Næringer (bruttoinvestering)223 056237 93760 56859 06864 93758 56563 970
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)4 7852 0523962365081 071592
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)131 832142 07036 64636 12437 33536 62240 106
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)31 26234 7318 5457 57910 7327 5277 461
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)55 17759 08514 98015 12916 36113 34615 811
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)165 708184 82945 59646 45449 65249 75251 664
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)151 858164 60940 18743 34141 98740 03144 600
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander3483669583999694
Lagerendring og statistiske avvik117 955163 01847 72429 36039 02567 22436 098
Bruttoinvestering i alt859 716913 874236 824219 436235 605250 074237 560
 
Innenlandsk sluttanvendelse2 942 7063 090 126785 348764 679794 104799 200812 557
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 623 6122 763 627694 873694 105715 075697 475735 232
Etterspørsel fra offentlig forvaltning881 125922 180232 975231 463234 791235 515249 226
 
Eksport i alt1 176 0781 064 050257 610253 273294 266294 061276 573
¬ Tradisjonelle varer (eksport)374 196355 72790 56188 06889 37293 06594 376
¬ Råolje og naturgass (eksport)445 209373 37585 30484 286111 861119 841100 987
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)11 50817 3232 8433 0669 2017 5232 354
¬ Tjenester (eksport)345 165317 62578 90277 85383 83273 63278 856
 
Samlet sluttanvendelse4 118 7844 154 1761 042 9581 017 9521 088 3701 093 2611 089 130
 
Import i alt1 000 6681 037 136261 903264 550261 547269 209284 066
¬ Tradisjonelle varer (import)587 771593 783151 168145 929154 078159 517164 218
¬ Råolje og naturgass (import)10 9088 6082 0442 6271 8182 6843 704
¬ Skip, plattformer og fly (import)34 89545 44010 66913 33712 45713 73312 186
¬ Tjenester (import)367 094389 30598 022102 65793 19493 275103 958
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 118 1163 117 040781 055753 402826 823824 052805 064
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 621 0322 717 317687 985666 856705 929694 335697 525
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3497 084399 72393 07086 546120 894129 717107 539
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 278 4222 358 784597 350576 997611 654606 788603 673
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 711 8381 772 347447 244431 791461 694455 053442 693
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)219 267215 26256 20152 01053 77757 58654 557
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)276 957318 78772 58379 83988 97486 69473 924
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 215 6141 238 298318 459299 942318 943310 774314 212
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)566 584586 437150 106145 206149 959151 735160 980
Produktavgifter og -subsidier342 610358 53390 63589 85994 27587 54793 852

Tabell 2 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Faste 2015-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Faste 2015-priser. Millioner kroner1
201520162. kvartal 20163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 20172. kvartal 2017
1Tall fra og med 2016 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 353 7231 374 049344 646349 007352 253335 109351 164
¬ Konsum i husholdninger1 281 1711 300 106326 134330 906333 519315 619333 135
¬¬ Varekonsum592 469591 644149 557144 911158 967139 420150 009
¬¬ Tjenestekonsum621 993641 123160 392164 723162 066158 729165 507
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet106 006109 81527 77234 07723 03824 80428 715
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-39 297-42 476-11 586-12 805-10 552-7 334-11 095
¬ Konsum i ideelle organisasjoner72 55273 94318 51218 10118 73419 49018 029
Konsum i offentlig forvaltning729 267744 879185 879187 581187 385187 576188 765
¬ Konsum i statsforvaltningen368 749377 09993 92494 80594 85094 53794 788
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt325 138333 55383 03483 94984 00583 70384 168
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar43 61143 54610 89010 85610 84510 83410 620
¬ Konsum i kommuneforvaltningen360 518367 78091 95592 77692 53593 03993 977
 
Bruttoinvestering i fast realkapital741 413739 701185 249188 127192 750180 244195 511
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)201 658167 62443 01343 01841 95538 49743 633
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-867-1 698-619-257-601-1 777-249
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)540 622573 776142 855145 366151 396143 524152 127
¬¬Næringer (bruttoinvestering)223 056232 30559 12257 87462 77156 87561 288
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)4 7852 0103872344981 057575
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)131 832138 85935 84635 38436 02735 54638 987
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)31 26233 7948 2917 42810 3707 2607 087
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)55 17757 64214 59814 82915 87613 01114 638
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)165 708180 68944 55245 20248 05648 04348 680
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)151 858160 78339 18142 29040 57038 60542 159
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander3483589285949490
Lagerendring og statistiske avvik117 955162 32347 38029 95239 33064 80336 325
Bruttoinvestering i alt859 716902 382232 721218 163232 174245 141231 926
 
Innenlandsk sluttanvendelse2 942 7063 021 310763 246754 751771 812767 826771 855
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 623 6122 692 704673 380681 954691 034666 209692 056
Etterspørsel fra offentlig forvaltning881 125905 662225 060229 871227 955226 182230 924
 
Eksport i alt1 176 0781 154 856283 597277 313304 239292 547287 892
¬ Tradisjonelle varer (eksport)374 196343 69588 22984 94383 79186 08686 929
¬ Råolje og naturgass (eksport)445 209464 491109 840106 484124 459124 628115 953
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)11 50816 7552 7462 9358 9867 3192 262
¬ Tjenester (eksport)345 165329 91482 78282 95287 00474 51482 748
 
Samlet sluttanvendelse4 118 7844 176 1661 046 8431 032 0651 076 0511 060 3731 059 747
 
Import i alt1 000 6681 024 017258 371263 871257 043264 720270 046
¬ Tradisjonelle varer (import)587 771585 418149 320145 353150 471154 307152 205
¬ Råolje og naturgass (import)10 9089 7932 3872 8681 8572 5523 517
¬ Skip, plattformer og fly (import)34 89544 12210 35513 32111 91814 10411 503
¬ Tjenester (import)367 094384 68596 309102 32992 79793 757102 820
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 118 1163 152 149788 472768 194819 008795 653789 701
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 621 0322 646 220665 604655 301682 521661 808664 457
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart497 084505 929122 867112 892136 487133 845125 244
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 278 4222 295 067576 633567 366591 498575 819573 924
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 711 8381 715 599432 456421 270445 507430 120427 186
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)219 267210 21854 74949 73553 25854 92751 916
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)276 957284 35866 29671 39275 51774 10866 166
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 215 6141 221 022311 412300 143316 732301 085309 103
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)566 584579 468144 177146 096145 991145 699146 738
Produktavgifter og -subsidier342 610351 15488 97187 93591 02385 98990 533

Tabell 3 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis volumendring fra samme periode året før

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis volumendring fra samme periode året før1
201520162. kvartal 20163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 20172. kvartal 2017
1Tall fra og med 2016 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner2,61,52,31,31,12,11,9
¬ Konsum i husholdninger2,31,52,21,21,12,02,1
¬¬ Varekonsum1,2-0,11,7-1,1-0,50,90,3
¬¬ Tjenestekonsum3,93,12,93,22,93,13,2
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet1,53,63,14,72,2-0,53,4
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge9,88,17,610,05,2-2,7-4,2
¬ Konsum i ideelle organisasjoner9,01,93,73,40,94,8-2,6
Konsum i offentlig forvaltning2,42,12,22,42,21,91,6
¬ Konsum i statsforvaltningen3,12,32,22,62,41,10,9
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt3,12,62,53,02,81,41,4
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar3,5-0,1-0,1-0,3-0,6-1,1-2,5
¬ Konsum i kommuneforvaltningen1,62,02,22,22,12,82,2
 
Bruttoinvestering i fast realkapital-4,0-0,2-2,22,72,13,85,5
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-12,2-16,9-19,7-14,0-11,4-2,91,4
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)..............
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)-0,26,15,18,96,87,06,5
¬¬Næringer (bruttoinvestering)-2,84,10,08,36,98,33,7
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)3,8-58,0-76,5-74,3-33,418,648,5
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)-5,15,32,513,95,612,58,8
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)-11,98,16,60,410,8-5,8-14,5
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)9,54,5-0,85,49,55,40,3
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)3,29,08,411,09,512,09,3
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)0,25,99,77,73,6-0,47,6
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-14,12,87,70,84,07,5-1,6
Lagerendring og statistiske avvik-16,837,672,529,934,341,9-23,3
Bruttoinvestering i alt-5,95,07,35,76,411,8-0,3
 
Innenlandsk sluttanvendelse-0,12,73,72,82,95,01,1
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,02,62,83,22,63,12,8
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,02,83,43,42,51,52,6
 
Eksport i alt4,7-1,80,3-5,1-1,81,01,5
¬ Tradisjonelle varer (eksport)6,9-8,2-4,7-7,4-13,4-0,7-1,5
¬ Råolje og naturgass (eksport)2,14,37,4-2,74,90,75,6
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)0,045,67,6-5,1215,3250,4-17,6
¬ Tjenester (eksport)7,1-4,4-3,1-5,6-4,9-3,40,0
 
Samlet sluttanvendelse1,41,42,80,61,63,81,2
 
Import i alt1,62,33,24,21,48,24,5
¬ Tradisjonelle varer (import)3,2-0,41,02,0-0,810,01,9
¬ Råolje og naturgass (import)-0,1-10,2-13,25,8-27,9-4,847,3
¬ Skip, plattformer og fly (import)-6,726,415,636,363,165,411,1
¬ Tjenester (import)0,14,86,14,21,00,56,8
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi22,01,12,6-0,61,62,50,2
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi21,41,02,20,90,93,0-0,2
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart34,31,84,8-8,55,10,11,9
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi1,30,72,00,70,82,9-0,5
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,90,21,9-0,10,33,3-1,2
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-4,6-4,1-1,5-4,0-2,64,7-5,2
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)0,92,74,20,63,14,2-0,2
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)2,00,42,10,40,22,9-0,7
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,32,32,13,02,21,71,8
Produktavgifter og -subsidier2,32,53,82,42,03,31,8

Tabell 4 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.1
201520162. kvartal 20163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 20172. kvartal 2017
1Tall fra og med 2016 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner2,43,23,83,02,91,82,2
¬ Konsum i husholdninger2,43,33,73,22,81,82,1
¬¬ Varekonsum1,94,03,84,34,63,21,7
¬¬ Tjenestekonsum1,92,52,82,72,01,82,9
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet7,73,68,91,1-4,6-4,70,7
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge1,92,92,73,22,93,02,4
¬ Konsum i ideelle organisasjoner2,72,74,7-0,64,61,62,9
Konsum i offentlig forvaltning3,01,73,90,21,94,34,5
¬ Konsum i statsforvaltningen3,21,53,3-1,03,45,55,5
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt3,61,32,8-1,13,45,65,2
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar0,12,67,2-0,53,34,17,6
¬ Konsum i kommuneforvaltningen2,71,94,41,60,33,23,6
 
Bruttoinvestering i fast realkapital3,01,51,82,60,10,60,9
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)1,8-1,6-0,31,7-6,3-6,0-5,8
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-20,54,5358,3-27,817,6-6,6-4,2
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)3,52,42,62,52,02,32,8
¬¬Næringer (bruttoinvestering)2,92,43,12,51,21,41,9
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)-5,82,12,12,12,4-1,00,6
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)2,52,32,72,71,31,90,6
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)4,12,84,02,11,11,42,1
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)3,82,53,62,31,00,35,3
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)3,22,31,92,52,83,03,7
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)4,92,42,62,42,22,83,1
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander21,72,14,2-2,95,20,3-0,1
Lagerendring og statistiske avvik6,30,4-19,711,033,71,0-1,3
Bruttoinvestering i alt3,51,3-1,63,43,40,80,7
 
Innenlandsk sluttanvendelse2,82,32,22,42,82,12,3
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,82,63,62,12,42,63,0
Etterspørsel fra offentlig forvaltning3,31,83,70,61,94,04,3
 
Eksport i alt-8,0-7,9-10,3-8,60,012,55,8
¬ Tradisjonelle varer (eksport)2,03,53,24,06,86,95,8
¬ Råolje og naturgass (eksport)-20,9-19,6-27,0-19,7-1,429,412,1
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)15,53,466,9-42,635,3-3,00,5
¬ Tjenester (eksport)2,0-3,7-3,2-5,3-4,8-1,00,0
 
Samlet sluttanvendelse-0,5-0,5-1,2-0,62,04,83,2
 
Import i alt5,11,32,90,3-0,4-0,13,8
¬ Tradisjonelle varer (import)4,71,42,70,80,21,76,6
¬ Råolje og naturgass (import)-20,0-12,1-23,2-5,613,533,123,0
¬ Skip, plattformer og fly (import)12,43,07,40,0-3,4-7,52,8
¬ Tjenester (import)6,01,23,7-0,1-1,6-2,8-0,7
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2-2,8-1,1-2,5-0,92,86,42,9
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi21,82,72,32,64,02,71,6
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3-21,5-21,0-28,0-21,9-3,430,613,4
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi1,92,82,42,74,22,91,5
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1,63,33,33,74,02,10,2
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)5,12,42,72,72,13,32,4
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)2,112,111,513,915,37,62,0
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)0,81,41,81,61,50,4-0,6
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)3,01,2-0,4-0,35,05,65,4
Produktavgifter og -subsidier0,72,12,12,12,91,21,8

Tabell 5 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner1
201520162. kvartal 20163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 20172. kvartal 2017
1Tall fra og med 2016 er foreløpige
2Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 353 7231 418 680353 744354 811358 623362 758369 770
¬ Konsum i husholdninger1 281 1711 342 768334 293335 929339 150343 479350 293
¬¬ Varekonsum592 469615 478154 004154 163155 687156 231158 147
¬¬ Tjenestekonsum621 993657 190162 516164 920166 967169 904172 973
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet106 006113 81528 59628 55727 46527 62329 736
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-39 297-43 715-10 823-11 711-10 969-10 279-10 562
¬ Konsum i ideelle organisasjoner72 55275 91219 45118 88219 47319 28019 477
Konsum i offentlig forvaltning729 267757 571186 621189 384195 670198 596197 511
¬ Konsum i statsforvaltningen368 749382 63194 52495 50098 199100 383100 464
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt325 138337 96783 41584 42186 90488 82988 840
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar43 61144 66411 10911 07911 29511 55411 624
¬ Konsum i kommuneforvaltningen360 518374 94092 09793 88497 47198 21397 047
 
Bruttoinvestering i fast realkapital741 413750 491185 526191 921190 557188 705198 211
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)201 658164 89042 30140 34439 53438 79140 843
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-867-1 775-654-525-758-1 440-239
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)540 622587 375143 879152 102151 782151 355157 606
¬¬Næringer (bruttoinvestering)223 056237 93758 65060 84461 85361 30061 688
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)4 7852 0523962365081 071592
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)131 832142 07035 97136 97436 43436 86238 838
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)31 26234 7318 3438 4969 3298 1697 279
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)55 17759 08513 94115 13815 58215 19814 979
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)165 708184 82945 13046 86548 72449 99351 543
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)151 858164 60940 09844 39341 20440 06244 375
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander3483669583999694
Lagerendring og statistiske avvik117 955163 01839 95435 12440 22752 12445 998
Bruttoinvestering i alt859 716913 874225 480227 044230 784240 829244 209
 
Innenlandsk sluttanvendelse2 942 7063 090 126765 845771 239785 077802 184811 490
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 623 6122 763 627684 244696 297706 075712 709724 888
Etterspørsel fra offentlig forvaltning881 125922 180226 719233 777236 874238 658241 886
 
Eksport i alt1 176 0781 064 050261 785264 245280 186290 503283 353
¬ Tradisjonelle varer (eksport)374 196355 72790 63990 92086 20792 43895 517
¬ Råolje og naturgass (eksport)445 209373 37590 74091 961104 226113 895107 021
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)11 50817 3232 8152 9009 1827 7312 342
¬ Tjenester (eksport)345 165317 62577 59078 46580 57276 43978 474
 
Samlet sluttanvendelse4 118 7844 154 1761 027 6311 035 4841 065 2631 092 6871 094 844
 
Import i alt1 000 6681 037 136254 882261 043262 958275 451282 284
¬ Tradisjonelle varer (import)587 771593 783145 947149 020150 938159 489164 600
¬ Råolje og naturgass (import)10 9088 6081 8842 3681 9512 8663 571
¬ Skip, plattformer og fly (import)34 89545 44011 10112 02612 71414 35412 636
¬ Tjenester (import)367 094389 30595 95197 63097 35598 743101 478
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi3 118 1163 117 040772 748774 441802 305817 236812 559
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 621 0322 717 317675 426681 927690 865695 454694 897
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart2497 084399 72397 32392 514111 440121 782117 663
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 278 4222 358 784585 165592 370599 981603 493602 001
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 711 8381 772 347441 162445 943447 141448 706448 056
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)219 267215 26253 99054 12153 74955 15554 684
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)276 957318 78777 42083 57083 19381 46880 848
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 215 6141 238 298309 751308 253310 199312 084312 525
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)566 584586 437144 003146 427152 840154 787153 945
Produktavgifter og -subsidier342 610358 53390 26189 55890 88491 96092 896

Tabell 6 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Faste 2015-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Faste 2015-priser. Millioner kroner1
201520162. kvartal 20163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 20172. kvartal 2017
1Tall fra og med 2016 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 353 7231 374 049342 206343 934346 166348 216351 857
¬ Konsum i husholdninger1 281 1711 300 106323 487325 093327 549329 594333 611
¬¬ Varekonsum592 469591 644147 772147 497148 485148 947150 979
¬¬ Tjenestekonsum621 993641 123159 196161 096162 018163 395164 683
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet106 006109 81527 12527 73527 46027 31228 056
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-39 297-42 476-10 606-11 234-10 414-10 061-10 107
¬ Konsum i ideelle organisasjoner72 55273 94318 71918 84118 61818 62218 246
Konsum i offentlig forvaltning729 267744 879186 292186 682187 026188 460189 193
¬ Konsum i statsforvaltningen368 749377 09994 23294 46094 41895 04195 098
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt325 138333 55383 31883 62483 58384 20184 453
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar43 61143 54610 91410 83610 83510 84010 645
¬ Konsum i kommuneforvaltningen360 518367 78092 06092 22292 60893 41994 096
 
Bruttoinvestering i fast realkapital741 413739 701182 085189 377187 543186 356192 263
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)201 658167 62441 83241 67341 30541 67242 433
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-867-1 698-634-486-679-1 487-233
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)540 622573 776140 887148 191146 917146 171150 063
¬¬Næringer (bruttoinvestering)223 056232 30557 18359 34460 00059 51259 059
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)4 7852 0103872344981 057575
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)131 832138 85935 04436 12235 39535 77037 617
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)31 26233 7948 1138 2408 9657 9526 929
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)55 17757 64213 64014 74915 14214 73313 937
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)165 708180 68944 39045 61646 90548 07748 941
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)151 858160 78339 31443 23140 01138 58242 064
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander3483589285949490
Lagerendring og statistiske avvik117 955162 32343 22532 59039 66452 63947 292
Bruttoinvestering i alt859 716902 382225 310221 968227 207238 996239 556
 
Innenlandsk sluttanvendelse2 942 7063 021 310753 808752 584760 399775 671780 606
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 623 6122 692 704669 385678 807680 109682 847691 113
Etterspørsel fra offentlig forvaltning881 125905 662225 605229 913227 037227 042231 258
 
Eksport i alt1 176 0781 154 856284 945288 579291 899289 153292 144
¬ Tradisjonelle varer (eksport)374 196343 69587 57287 29080 89585 72088 309
¬ Råolje og naturgass (eksport)445 209464 491114 034115 464117 735117 579120 278
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)11 50816 7552 7332 9279 0237 2942 266
¬ Tjenester (eksport)345 165329 91480 60682 89984 24778 56081 291
 
Samlet sluttanvendelse4 118 7844 176 1661 038 7531 041 1631 052 2981 064 8251 072 750
 
Import i alt1 000 6681 024 017251 589257 907259 235270 346269 191
¬ Tradisjonelle varer (import)587 771585 418143 645147 063148 235155 219152 376
¬ Råolje og naturgass (import)10 9089 7932 2382 6031 9502 6583 507
¬ Skip, plattformer og fly (import)34 89544 12210 74612 05612 14314 74711 906
¬ Tjenester (import)367 094384 68594 95996 18696 90797 722101 402
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 118 1163 152 149787 164783 256793 063794 479803 559
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 621 0322 646 220661 490662 004663 715668 076672 452
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3497 084505 929125 675121 252129 348126 402131 107
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 278 4222 295 067573 522574 190575 522578 988582 248
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 711 8381 715 599428 932429 002429 929432 385435 081
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)219 267210 21852 75852 08552 31552 73852 894
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)276 957284 35870 60170 95371 46572 07672 696
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 215 6141 221 022305 574305 964306 148307 571309 491
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)566 584579 468144 589145 187145 593146 604147 167
Produktavgifter og -subsidier342 610351 15487 96887 81488 19389 08890 203

Tabell 7 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
201520162. kvartal 20163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 20172. kvartal 2017
1Tall fra og med 2016 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner2,61,5-0,10,50,60,61,0
¬ Konsum i husholdninger2,31,5-0,40,50,80,61,2
¬¬ Varekonsum1,2-0,1-0,8-0,20,70,31,4
¬¬ Tjenestekonsum3,93,10,51,20,60,90,8
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet1,53,6-1,12,2-1,0-0,52,7
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge9,88,14,35,9-7,3-3,40,5
¬ Konsum i ideelle organisasjoner9,01,95,30,7-1,20,0-2,0
Konsum i offentlig forvaltning2,42,10,70,20,20,80,4
¬ Konsum i statsforvaltningen3,12,30,20,20,00,70,1
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt3,12,60,30,40,00,70,3
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar3,5-0,1-0,4-0,70,00,0-1,8
¬ Konsum i kommuneforvaltningen1,62,01,30,20,40,90,7
 
Bruttoinvestering i fast realkapital-4,0-0,21,14,0-1,0-0,63,2
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-12,2-16,9-2,4-0,4-0,90,91,8
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)..............
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)-0,26,12,75,2-0,9-0,52,7
¬¬Næringer (bruttoinvestering)-2,84,12,53,81,1-0,8-0,8
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)3,8-58,0-56,6-39,6113,0112,3-45,6
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)-5,15,38,13,1-2,01,15,2
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)-11,98,1-4,31,68,8-11,3-12,9
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)9,54,5-2,78,12,7-2,7-5,4
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)3,29,03,82,82,82,51,8
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)0,25,91,910,0-7,4-3,69,0
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander-14,12,85,0-7,710,60,4-4,0
Lagerendring og statistiske avvik-16,837,6-9,0-24,621,732,7-10,2
Bruttoinvestering i alt-5,95,0-1,0-1,52,45,20,2
 
Innenlandsk sluttanvendelse-0,12,7-0,2-0,21,02,00,6
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,02,60,71,40,20,41,2
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,02,80,91,9-1,30,01,9
 
Eksport i alt4,7-1,8-1,61,31,2-0,91,0
¬ Tradisjonelle varer (eksport)6,9-8,2-1,5-0,3-7,36,03,0
¬ Råolje og naturgass (eksport)2,14,3-2,21,32,0-0,12,3
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)0,045,632,87,1208,3-19,2-68,9
¬ Tjenester (eksport)7,1-4,4-1,72,81,6-6,83,5
 
Samlet sluttanvendelse1,41,4-0,60,21,11,20,7
 
Import i alt1,62,3-1,82,50,54,3-0,4
¬ Tradisjonelle varer (import)3,2-0,4-1,92,40,84,7-1,8
¬ Råolje og naturgass (import)-0,1-10,2-25,616,3-25,136,331,9
¬ Skip, plattformer og fly (import)-6,726,416,912,20,721,4-19,3
¬ Tjenester (import)0,14,8-2,71,30,80,83,8
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi22,01,1-0,2-0,51,30,21,1
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi21,41,00,40,10,30,70,7
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart34,31,8-2,9-3,56,7-2,33,7
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi1,30,70,30,10,20,60,6
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,90,20,20,00,20,60,6
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-4,6-4,1-1,3-1,30,40,80,3
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)0,92,7-1,00,50,70,90,9
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)2,00,40,80,10,10,50,6
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,32,30,30,40,30,70,4
Produktavgifter og -subsidier2,32,51,3-0,20,41,01,3

Tabell 8 
Revisjoner av makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis volumendring

Revisjoner av makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis volumendring
 2. kvartal 20163. kvartal 20164. kvartal 20161. kvartal 2017
 SesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustert
 Prosentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året før
 Nye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publisering
Bruttonasjonalprodukt (BNP)-0,20,02,62,6-0,5-0,5-0,6-0,91,31,21,61,90,20,22,52,6
BNP Fastlands-Norge0,40,52,22,10,10,10,90,80,30,40,91,10,70,63,03,1
Husholdningenes konsum-0,40,22,22,70,50,01,21,30,80,71,11,20,60,62,02,1
Offentlig konsum0,70,72,22,10,20,72,42,60,20,62,22,50,80,41,92,2
Bruttoinvestering i fast kapital1,11,1-2,2-1,44,02,32,72,3-1,0-0,52,11,4-0,60,53,84,0
Eksport-1,6-0,60,31,31,30,6-5,1-3,31,20,1-1,8-1,0-0,90,91,02,7
Import-1,80,13,22,62,50,64,22,90,5-1,51,4-1,64,32,88,24,5

Om statistikken

Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk økonomi. Sentrale størrelser i regnskapet er brutto nasjonalprodukt (BNP), forbruk, bruttoinvestering, eksport og import, sysselsetting og lønn, lønnsomhet i næringer og produktivitet.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Se Begreper i nasjonalregnskapet for forklaring på variabler og andre begreper i nasjonalregnskapet.

Registrering av verdier: En transaksjon kan fastsettes til ulik verdi, avhengig av i hvilken sammenheng den registreres. Ulike verdibegreper har også tilknytning til registreringsproblematikken generelt (jf. bokførte og påløpte verdier, samt andre prinsipper ved registrering av statistiske data). I prinsippet skal alle transaksjoner i nasjonalregnskapet registreres påløpt. Det innebærer bl.a. at produksjonskatter og produksjonssubsidier i prinsippet skal registreres som påløpte skatter og subsidier og ikke som bokførte slik tilfellet er i offentlige regnskaper.

I beskrivelsen av vare- og tjenestestrømmene benyttes flere prisbegreper. Produksjon verdsettes i basispris. Med basispris menes den prisen produsenten mottar ved et salg av et produkt, etter også å ha betalt det offentlige eventuelle produktskatter og mottatt eventuelle produktsubsidier. Anvendelsene - både produktinnsats og sluttanvendelsene - verdsettes i kjøperpris, altså den prisen kjøper betaler. Produksjon i basispris fratrukket produktinnsatsen i kjøperverdi, defineres som bruttoprodukt regnet i basisverdi. Eksport vurderes til fob (Fob "free on board", som er verdien av produktet ved passering av eksporterende lands grense.) Import verdsettes til cif (Cif "cost -insurance-freight", som er verdien av produktet inklusiv transport og forsikringskostnader fram til importerende lands grense).

BNP som verdsettes til markedsverdi defineres som sum bruttoprodukt for næringer i basisverdi pluss sum produktskatter, inklusive merverdiavgift og toll, minus sum produktsubsidier.

 

 

Standard klassifikasjoner

Kontoplanen til nasjonalregnskapet følger anbefalingene i de internasjonale standardene 2008 SNA og ESA 2010. Kontoplanen som nyttes for utarbeiding av kvartalsvise og foreløpige årlige regnskaper er en aggregert utgave av kontoplanen som nyttes for utarbeiding av endelige årlige nasjonalregnskapstall. Foruten kontostrukturen, gir de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene anbefalinger om hvilke klassifikasjoner (eller grupperinger) som skal benyttes på ulike felt i nasjonalregnskapet:

Gruppering av næringer

Næringsinndelingen i nasjonalregnskapet bygger på SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), som igjen baserer seg på den europeiske næringsstandarden NACE Rev. 2. Det spesifiseres om lag 130 næringer i kontoplanen for det endelige, årlige nasjonalregnskapet og om lag 60 i kontoplanen for KNR. Ved publisering av nasjonalregnskapstallene aggregeres næringene, ulike aggregeringsnivåer er tilgjengelig i statistikkbanken.

Gruppering av realkapital og investeringer

Realkapital og bruttoinvesteringer i realkapital grupperes etter ulike arter definert i 2008 SNA.

Gruppering av produkter

Grupperingen av produkter (varer og tjenester) i nasjonalregnskapet, er basert på EUs standard Statistical Classification of Products by Activity in the European Community - CPA. Denne produktgrupperingen som er nært knyttet til næring, dvs. karakteristiske produkter innen hver næring knyttes til standarden for næringsgruppering NACE Rev.2. Utenom en del produkter som er innført av rent tekniske årsaker, inneholder nasjonalregnskapets produktgruppering ca. 700 produkter i endelig årsregnskap, og om lag 90 produkter i kvartalsvis regnskap. Inndelingen i produkter i nasjonalregnskapet kan i stor grad sees på som et redskap for å balansere nasjonalregnskapssystemet og foreta fastprisberegninger. Utover produktfordelte størrelser for eksport og import, publiseres ikke tall for produkter.

Konsumgrupperinger

Konsum i husholdningene og personlig konsum grupperes etter FN-standarden Classification Of Individual Consumption by Purpose - COICOP.

Grupperingen av offentlige utgifter er basert på FN-standarden Classification Of Functions Of the Government -COFOG. Denne formålsgrupperingen skal anvendes på alle typer av offentlige utgifter, som konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvesteringer i fast realkapital i offentlig forvaltning, produksjonssubsidier, offentlig forvaltnings formuesutgifter, kapitaloverføringer og andre overføringer, for bruk både i de offentlige regnskaper og i nasjonalregnskapet.

Grupperingen av utgifter i ideelle organisasjoner er basert på FN-standarden Classification Of the Purposes of the Non-profit Institutions serving Households - COPNI.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Nasjonalregnskap
Emne: Nasjonalregnskap og konjunkturer

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for nasjonalregnskap

Regionalt nivå

Nasjonalt

Hyppighet og aktualitet

Kvartalsvis. Det publiseres 40-50 dager etter kvartalets utløp. I mai måned publiseres regnskapet for 1. kvartal inneværende år og revidert regnskap for hele fjoråret. I august/september publiseres regnskapet for 2. kvartal og revidert regnskap for 1. kvartal, samt revidert regnskap for de to foregående årene (årene t-1 og t-2). Ved denne publiseringen har kvartalstallene for år t-2 status som endelige. I november måned omfatter publiseringen regnskapet for 3. kvartal og revidert regnskap for 1. og 2. kvartal. Tall for 4. kvartal, samt reviderte tall for 1-3. kvartal for fjoråret og dermed de første foreløpige tallene for et helt regnskapsår, publiseres i februar.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til EUROSTAT, IMF, og OECD.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med nasjonalregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske økonomien, og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.

Det første norske nasjonalregnskapet etter moderne prinsipper ble publisert av Statistisk sentralbyrå i 1952. På 1950-tallet ble det beregnet nasjonalregnskapstall helt tilbake til 1865 (årstall).

Endelige nasjonalregnskapstall (årstall) baseres på all tilgjengelig, endelig utarbeidet økonomisk statistikk, og tar derfor tid å produsere. Formålet med det kvartalsvise nasjonalregnskapet er å gi aktuell og best mulig pålitelig informasjon om den kortsiktige utviklingen i norsk økonomi med utgangspunkt i et helhetlig og konsistent regnskapssystem. Statistisk sentralbyrå (SSB) startet publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap på løpende basis i 1953, men rundt 1970 ble kvartalsberegningene stanset. Et nytt kvartalsvis nasjonalregnskapssystem ble utviklet av SSB på første halvdel av 1980-tallet, delvis parallelt med utviklingen av SSBs makroøkonomiske modell KVARTS. Med utgangspunkt i dette systemet har SSB løpende publisert kvartalsvis nasjonalregnskap siden 1985.

Nasjonalregnskapstall benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at ulike lands nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Av denne grunn har det blitt utviklet internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap. Den første samlede internasjonale standarden for nasjonalregnskap, System of National Accounts, ble utgitt av FN i 1953 (1953 SNA).

Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, blant annet som følge av fremveksten av nye økonomiske fenomener eller endringer i måten å organisere økonomien på. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som gir oppdatert informasjon som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet bør revideres. Siden brukerne har behov for konsistente, sammenhengene tidsserier, revideres også tilbakegående tall. Slike revisjoner utføres utenom den ordinære publiserings- og revisjonssyklusen og omtales som hovedrevisjoner, eller tallrevisjoner.

EU har utarbeidet sin egen nasjonalregnskapsstandard, The European System of National and Regional Accounts (ESA). Denne standarden er basert på den internasjonale standarden SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA. Den første versjonen av ESA fra 1970 var basert på 1968 SNA, men var ikke bindende for Norge. En revidert utgave av SNA, publisert av FN, OECD, IMF, EU og Verdensbanken (1993 SNA), ga opphav til en revisjon av ESA (ESA 1995). Innarbeiding av 1993 SNA og ESA 1995, samt nytt statistikkgrunnlag på mange områder, ga opphav til en omfattende hovedrevisjon av det norske nasjonalregnskapet i 1990-årene.

De senere årene har det blitt gjennomført hovedrevisjoner med publiseringer i 2002, 2006, 2011 og sist i 2014. Revisjonene har variert mye i omfang og innhold. Formålet med hovedrevisjonen med publisering i 2014 (HR2014) var å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Nytt BNP. Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2014. En kortfattet, beskrivelse av hovedrevisjoner generelt er gitt i artikkelen Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, mens tidligere hovedrevisjoner er omtalt i publikasjonen Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk. Siden de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene skal være konsistente med årlige tall, har de kvartalsvise tallene også blitt revidert.

 

Brukere og bruksområder

De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene (KNR) benyttes i første rekke til overvåking og analyse av den løpende konjunkturutviklingen. Tallgrunnlaget fra KNR tjener også som grunnlag for utarbeidelse av prognoser for økonomien, for myndighetenes arbeid med nasjonalbudsjettet og for økonomisk planlegging for øvrig. Årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall gir også et viktig informasjonsgrunnlag for analyser av den økonomiske strukturen i landet og gir mulighet for å sammenligne økonomien i Norge med økonomien i andre land. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest" som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver.

Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre sentrale brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og finansanalytikere. I tillegg benytter internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og Eurostat nasjonalregnskapsdata i sine statistikker og analyser.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

De kvartalsvise tallene er konsistente med både foreløpige og endelige årlige nasjonalregnskapstall i faste og løpende priser. De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er konsistente og avstemte. Fylkesvis nasjonalregnskap og andre satellittregnskaper (miljø, turisme, helse og ideelle og frivillige organisasjoner) er også bygget på endelig årlig nasjonalregnskap, men siden disse regnskapene ikke blir revidert bakover som del av periodiske hovedrevisjoner er ikke publiserte tall forut for sist gjennomførte hovedrevisjon nødvendigvis i samsvar med de sist oppdaterte nasjonalregnskapstallene.

Som nevnt i avsnittet "Produksjon: Datakilder og utvalg" bygger nasjonalregnskapet på statistikk fra mange forskjellige kilder, både i og utenfor SSB. På grunn av ulike definisjoner, bearbeiding av tallene, mv. vil ikke publiserte tall fra nasjonalregnskapet nødvendigvis overensstemme med publiserte tall fra kildestatistikkene.

Lovhjemmel

For å utarbeide nasjonalregnskap kreves et omfattende datagrunnlag som fordrer innhenting av en rekke ulike statistikker som dekkes av ulike lovhjemler.

EØS-referanse

  • Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010).
  • The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).

Produksjon

Omfang

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010).

Et nasjonalregnskap beskriver først og fremst den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.

Nasjonalregnskapet inneholder to sentrale typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.

Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (virksomheter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet. Denne statistikksiden og omtalen dekker den delen av nasjonalregnskapet som bygger på virksomheten som statistisk enhet og omtales gjerne som realregnskapet. I realregnskapet utgjør alle lokale bransjeenheter (virksomheter) som utøver samme eller lignende aktiviteter en næring. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter.

Realregnskapet gir en strukturert oversikt over tilgang (produksjon og import) og anvendelse (konsum, investering, eksport og produktinnsats) av varer og tjenester i økonomien. I hver næring beregnes bruttoproduktet som differansen mellom produksjon og produktinnsats. Bruttoproduktet kan fordeles på komponentene lønnskostnader og driftsresultat og kapitalslit. Lønnskostnader omfatter lønn som utbetales til lønnstakere, og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier.

Realregnskapet inneholder dessuten næringsvise tall for sysselsetting, lønnsvekst, investeringer og realkapital. Sysselsetting beskrives ved antall personer, normalårsverk og utførte timeverk, og lønnsvekst målt i lønn per normalårsverk og lønn per utførte timeverk.

Realregnskapet gir grunnlag for beregning av bruttonasjonalproduktet og andre sentrale makroøkonomiske størrelser. For de fleste størrelser beregnes det årlige volumendrings- og prisendringstall.

Den andre delen av nasjonalregnskapet, det institusjonelle sektorregnskapet bygger altså på institusjonelle enheter. Dette er enheter som kan avgi fullstendige regnskaper, eie varer eller andre eiendeler, stifte gjeld og engasjere seg i økonomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter. Det institusjonelle sektorregnskapet er igjen todelt: Inntekts- og kapitalregnskapet viser sektorenes inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital, tomter og grunn. Det finansielle sektorregnskapet viser beholdning av og endring i finansielle fordringer og gjeld, fordelt på finanstransaksjoner, omvurderinger og andre endringer fordelt på finansobjekter og motsektor. Inntekts- og kapitalregnskapet og det finansielle sektorregnskapet publiseres på separate nettsider.

Det årlige og kvartalsvise realregnskapet har samme omfang, men KNR har en mer aggregert utforming enn det endelige, årlige nasjonalregnskapet, med blant annet mer aggregerte næringer og produkter. På den annen side omfatter KNR i tillegg tabeller med sesongjusterte tall. Akkurat som for de ujusterte tallene foreligger det både fastpristall og tall i løpende priser. 

Datakilder og utvalg

Det endelige årlige realregnskapet bygger på statistikk fra mengde forskjellige kilder, blant annet strukturstatistikk for ulike næringer, regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og for foretak, lønnsstatistikk, utenrikshandelsstatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidsmarkedsstatistikk.

En del av statistikkene som nyttes for å beregne endelig realregnskap er årsstatistikk som det tar tid å ferdigstille. For utarbeiding av kvartalsvise og foreløpige årlige nasjonalregnskaper utnyttes tall fra siste endelige årlige nasjonalregnskap sammen med tilgjengelig korttidsstatistikk. I tillegg utnyttes årlig statistikk som er tilgjengelig på det tidspunktet de foreløpige regnskapsversjonene blir utarbeidet.

De anvendte statistikkildene er i hovedsak utarbeidet av Statistisk sentralbyrå.

Som en del av rapporteringsplikten til Eurostat, utarbeides det med noen års mellomrom en samlet dokumentasjon av beregningene av verditall i endelig årlig nasjonalregnskap for et spesifikt regnskapsår frem til nivået på brutto nasjonalinntekt (BNI, tilsvarer engelsk GNI, dokumentasjonen er kun utarbeidet på engelsk): Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . Denne dokumentasjonen omtaler både bruk av de viktigste kildene og beregningsmetodene.

I tillegg er det utarbeidet en rekke dokumentasjonsnotater (i hovedsak på norsk) som gir en mer detaljert omtale av kilder og beregningsopplegg for ulike grupper av næringer og på andre områder av nasjonalregnskapet, se lenker under relevant dokumentasjon.

Dokumentasjonsnotatet Quarterly national accounts (kun tilgjengelig på engelsk) gir en oversikt over sentrale kilder som benyttes for utarbeiding av KNR.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Det endelige årlige nasjonalregnskapet bygger på grunnlagsstatistikk innsamlet av andre seksjoner i SSB. I noen grad benyttes også kilder utenfor SSB, slik som f.eks. Budsjettnemnda for jordbruk. Mange av de viktigste statistikkene, både for de som nyttes i endelig årlig regnskap og i KNR, innhentes ved direkte tilgang til databaser administrert av Statistisk sentralbyrås ulike fagseksjoner. En god del statistikker fra fagseksjonene overføres dessuten elektronisk til databaser administrert av Seksjon for nasjonalregnskap. I tillegg mottar Seksjon for nasjonalregnskap noe informasjon fra institusjoner utenom Statistisk sentralbyrå.

Grunnlagsstatistikkene som benyttes for utarbeiding av endelig, årlig nasjonalregnskap må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på særskilte metoder (for eksempel ekstrapoleringsmetoder, indirekte beregninger og lignende), og i noen grad på antakelser og vurderinger.

Innen en løpende prosess knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall for et gitt kvartal, blir korttidsstatistikk og annen løpende informasjon som benyttes i KNR-beregningene vurdert kritisk. I noen tilfeller blir veksten i indikatorene justert i henhold til informasjon fra andre kilder e.l. Beregnede KNR-tall er gjenstand for kritiske vurderinger og kontroller i ulike steg av beregningsprosessen.  

Beregninger av endelige, årlige nasjonalregnskapstall (realregnskapet)

For det årlige nasjonalregnskap i løpende priser beregnes det uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester) for hver enkelt næring.

Tilsvarende beregnes uavhengige anslag for konsum i husholdninger, investeringer i fast kapital i næringer, samt tall for eksport og import av varer og tjenester. Disse uavhengige anslagene settes så sammen til ett system hvor blant annet tilgang og anvendelse av alle produkter avstemmes ved å utnytte supplerende informasjon og antakelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene.

Figuren nedenfor gir en overordnet oversikt over beregningssystemet for endelig årlig nasjonalregnskap (NR-REA). Først beregnes og balanseres tall i løpende priser. Deretter beregnes fastpristall, ved at verditallene for hvert enkelt produkt deflateres med relevante prisindekser.

Figur  
(Klikk på lenken)

For en mer detaljert samlet dokumentasjon over av beregningene knyttet til endelig, årlig realregnskap vises det Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . For mer detaljert informasjon om beregninger knyttet til ulike næringer eller enkeltområder i økonomien vises det til detaljerte dokumentasjonsnotater (se lenker under relevant dokumentasjon).

Beregninger av kvartalsvise nasjonalregnskapstall (KNR)

Oppdateringen av nasjonalregnskapet med tall for nye kvartaler (samt de første foreløpige årstallene) utarbeides som del av en kvartalsvis prosess. En gang i året blir imidlertid modellgrunnlaget i KNR oppdatert med årlige tall. Nedenfor gis en kort sammenfattende beskrivelse av den kvartalsvise prosessen og den årlige prosessen i KNR-systemet. For en mer detaljert beskrivelse av prosessene knyttet til utarbeiding av KNR-tall, se en av publikasjonene Quarterly national accounts eller Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

 

Kvartalsvis prosess (KNR)

Figuren nedenfor viser at de løpende kvartalsvise beregningene i KNR bygger på to hovedpilarer; endelig nasjonalregnskap og korttidsstatistikk. Det siste årlige nasjonalregnskapet benyttes som basisår i KNR. Basisåret gir nivåene for de ulike variablene som videre blir framskrevet i KNR-prosessen (vektgrunnlaget). Korttidsstatistikken gir utviklingen som de ulike nivåtallene framskrives med.

Figur KNR. Kvartalsvis beregningsproses

Hovedprinsippet i KNR er at nasjonalregnskapets tall for en gitt variabel i et gitt kvartal blir beregnet ved hjelp av utviklingen i en indikator (detaljert informasjon i en korttidsstatistikk e.l) som man antar beskriver utviklingen i den variabelen som skal beregnes, og den angitte verdien, i løpende priser, i basisåret.

Enkelte størrelser beregnes ved å utnytte flere indikatorer. I slike tilfeller veies indikatorene sammen i indikatorformlene, slik at regnskapsstørrelsen til sist viser et veid forløp av de ulike indikatorene.

Alle indikatorseriene må være oppdaterte fra og med basisåret og fram til og med siste kvartal som skal beregnes. For indikatorserier som ikke er lange nok, benyttes det anslag som er basert på en enkel metode for framskrivning.

For å få balansert tilgang og anvendelser i faste og løpende priser, benyttes en  kryssløpsmodell (boks 3 i figuren). Modellen omfatter et kvantumskryssløp og et priskryssløp, med faste kryssløpskoeffisienter fra basisåret, samt ligninger for summeringer og definisjoner (nå over 12 000 ligninger totalt). Modellen beregner også størrelser vi mangler korttidsstatistikk for, eller annen informasjon som gir en indikasjon på utviklingen i størrelsen. Disse beregningene bygger på ulike forutsetninger. En grunnforutsetning er at man antar at samlet produktinnsats (utenom FISIM) i faste priser per næring følger produksjonen i faste priser i samme næring. Denne forutsetningen gjelder ikke for næringenes bruk av indirekte målte banktjenester (rentemarginer, forkortet FISIM) som produktinnsats. Bruken av FISIM blir gitt samme vekst som produksjon av tjenestene. En annen viktig forutsetning er at produksjon i varehandelsnæringen i faste priser antas å følge utviklingen i de ulike anvendelsene i faste priser (dvs. antatt faste marginer). Lagerendring per produkt blir beregnet som samlet tilgang av produktet fratrukket øvrige anvendelser av produktet.

Resultatene lagres i tidsseriedatabaser (boks 4), som danner basis for tabellsettene med ujusterte tall (boks 6). Tallene som beregnes og lagres i delprosessene 1-4 er ikke justert for kalender- og sesongeffekter. På bakgrunn av de ujusterte kvartalstallene utarbeides også sesongjusterte kvartalstall (boks 5).

For å kvalitetssikre KNR-tallene, gjøres ulike
kontroller og vurderinger i flere ledd i den kvartalsvise KNR-prosessen. Evalueringen av utviklingen i grunnlagsstatistikken og bruken av den i KNR utføres i samarbeid med andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå og gir en ekstra mulighet til å sammenligne ulike typer grunnlagsdata som benyttes

Årlig prosess (KNR) og avstemming mot endelig, årlig nasjonalregnskap

Basisåret i KNR skiftes en gang i året. Dette gjøres som en årlig prosess, separat fra de kvartalsvise prosessene for utarbeiding av kvartalsvise tall, i det endelig årlig nasjonalregnskap er ferdig utarbeidet. Oppdaterte endelige nasjonalregnskapstall publiseres da normalt samtidig med reviderte årstall for etterfølgende år og reviderte og oppdaterte kvartalstall for inneværende år. 

Innføring av nytt basisår innebærer at både databasen med årstall som gir grunnlag for beregningene (boks 1a i figuren), samt kryssløpskoeffesientene i modellen blir oppdatert. I den årlige prosessen er det også rom for å innarbeide eventuelle nye indikatorer, eller foreta eventuelle endringer i indikatorberegningene, eller i ligningene i modellen (endre forutsetninger).

En viktig del av den årlige prosessen er dessuten å avstemme kvartalstallene mot endelige årlige nasjonalregnskapstall både i faste og løpende priser. Det betyr at alle volum- og prisvekstrater i KNR på årsbasis skal være identiske med tilsvarende vekstrater i endelig regnskap, for den perioden det endelige regnskapet foreligger.

Kjeding av tall til priser fra et referanseår

Ved publisering presenteres tidsserier med nasjonalregnskapstall i et bestemt års priser (referanseår). Ved skifte av basisår, vil alle de eldre årgangene også bli omregnet til det nye basisårets priser. Fastpristall bakover i tid beregnes ved å kjede verditallene fra basisåret med tidligere beregnede volumvekstrater. Da blir volum- og prisvekstratene i de historiske seriene ikke endret ved skifte av basisår. Siden prisene i det valgte referanseåret avviker fra prisene som er lagt til grunn ved beregningen av volumvekstratene i de historiske seriene, vil tall i tabeller med kjedede fastpristallvære såkalte ikke-additive. Det betyr at om en summerer alle undergrupper i faste priser, så vil denne summen ikke være lik fastpristallet for det tilhørende kjeda aggregatet. Additivitet oppnås kun for de årene som er beregnet i basisårets priser. Se artikkelen Faste priser og kjedingsavvik - hvorfor summerer ikke fastpristallene seg?

Sesongjustering

Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under punktet Om sesongjustering.

Konfidensialitet

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 virksomheter innen det området det leveres statistikk for. I nasjonalregnskapet har en håndtert dette ved å definere den mest detaljerte næringsinndelingen slik at det alltid er minimum 3 enheter bak tallene.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger tidsserier med konsistente kvartalsvise nasjonalregnskapstall tilbake til og med 1978, og konsistente årstall tilbake til 1970. Tidsserier med årstall for år før 1970 er basert på tidligere nasjonalregnskapsstandarder, og er derfor ikke fullt ut sammenlignbare med oppdaterte års- og kvartalsserier etter siste hovedrevisjon.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Nasjonalregnskapet bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. På slike områder kan usikkerheten være betydelig. Eksempler på dette er beregningene av lagerendring og driftsresultat etter næring.

EU-kommisjonen og Eurostat har foretatt en evaluering av endelige årlige nasjonalregnskapstall for alle land som omfattes av EØS-avtalen. Konklusjon om det norske nasjonalregnskapet var at (oversatt) "Det norske nasjonalregnskapet har høy kvalitet, er basert på pålitelige, omfattende kilder, integrert i et system med en detaljert produktgruppering. "(Report on the sources and methods used in compiling CNP in Norway, Eurostat/B1/CPNB/237/EN, 9 December 1997, Luxembourg).

Det internasjonale valutafondet (IMF) gjennomførte høsten 2002 en evaluering av sentrale deler av norsk makroøkonomisk statistikk, herav nasjonalregnskap. I rapporten, se IMF (2003), får det norske nasjonalregnskapet svært positiv kritikk (oversatt): "Sett under ett har norsk makroøkonomisk statistikk generelt høy kvalitet". Angående nasjonalregnskapet uttrykker IMF at (oversatt): "Kildedataene for både årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap er generelt solide og presise, og anses som pålitelige".

Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er noe mer usikre enn de endelige tallene. Kvaliteten i foreløpige nasjonalregnskapstall er omtalt i publikasjonen Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) .

I 2003 gjennomførte Statistisk sentralbyrå et prosjekt med formål å evaluere kvaliteten til KNR. Prosjektgruppen hadde som oppgave å beskrive og evaluere de ulike KNR-prosessene og å utarbeide en plan for videre arbeid med å forbedre kvaliteten. En rapport ble publisert i april 2004, se Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR)).

En måte å måle kvaliteten på de foreløpige kvartalstallene fra KNR er å sammenligne de foreløpige årsregnskapene, som fremkommer som summen av fire kvartaler i hvert kalenderår, med tallene i det endelige årlige nasjonalregnskapet. En slik revisjonsstudie ble foretatt i 2004, se artikkelen  Er foreløpige nasjonalregnskapstall pålitelige? Analysen viste at de foreløpige nasjonalregnskapstallene gjennomgående hadde undervurdert aktivitetsveksten i forhold til endelige tall noe - i snitt ble volumveksten i BNP oppjustert med 0,5 prosentpoeng fra 1. versjon av årsregnskapet til det endelige regnskapet - men at regnskapet likevel, med noen få unntak, hadde gitt et rimelig riktig bilde av den makroøkonomiske utviklingen.

 

Revisjon

Regnskapstall for et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige kvartalstall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret (tidligere 23 måneder). Se avsnitt Administrative opplysninger. Hyppighet og aktualitet. Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års og kvartalstall ut over dette. Se avsnitt Bakgrunn. Formål og historie.

Publiseringssyklus for kvartalsvise nasjonalregnskapstall

Publiserings-tidspunkt:

Tall for 1. kv.  år t

Tall for 2. kv år t

Tall for 3. kv år t

Tall for 4.kv år t

Mai år t

Første publisering

Revidert 4 for t-1

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1 for år t-1

Aug/sept, år t

Revidert 1

Revidert 5 for år t-1

Endelig for år t-2

Første publisering

Revidert 4 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 3 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 2 for år t-1

Endelig for år t-2

November, år t

Revidert 2

Revidert 1

Første publisering

 

Februar, år t

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1

Første publisering for år t-1

Relevant dokumentasjon

Om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering .

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

På grunn av klimatiske forhold, bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i produksjonen gjennom året. Det samme gjelder for privat konsum og resten av økonomien.

Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra et kvartal til det neste. For å justere for disse forholdene, sesongjusteres det kvartalsvise nasjonalregnskapet slik at man kan analysere den underliggende aktivitetsutviklingen som sier noe om konjunkturforløpet fra kvartal til kvartal.

Det er viktig å nevne noen faktorer som gjør at sesongjusteringen av KNR stiller spesielle krav sammenlignet med øvrige konjunkturindikatorer:

  • Seriene for hovedstørrelser i KNR er et resultat av aggregering av mange komponenter der komponentenes egenskaper vanligvis ikke er homogene.
  • SSB har valgt at konsistens mellom komponentene og hovedaggregater i KNR også gjelder for sesongjusterte tall slik at en lett kan identifisere de serier som påvirker resultatene sterkest.
  • Rådata kan være eksponert for enkelte revisjoner hvert kvartal samt større revisjoner når årstall avstemmes med endelige nasjonalregnskap.
  • I mange tilfeller er det vanskelig å identifisere sesong-/kalendereffekter. Dette er et felles fenomen for kvartalsserier – spesielt når seriene estimeres for hele landet under ett.
  • Ofte er det slik at KNR-serier estimeres via månedlige konjunkturindikatorer. Det er viktig at sesongjusteringsresultatene blir noenlunde like.

Alt dette fører til både større fleksibilitet og variasjon på metoder og rutiner for sesongjustering av KNR-serier enn det som er vanlig for andre statistikker

Nye rutiner ved publisering etter ny næringsstandard 3. kvartal 2011

KNR ble publisert etter ny næringsstandard fra og med 3. kvartal 2011. Vi brukte denne anledningen til å endre enkelte rutiner ved sesongjusteringen av tall i KNR for å lette formidlingen av fastpristall. I tillegg ble det foretatt en betydelig reduksjon i antall serier som sesongjusteres.

Bakgrunnsinformasjon

  • Kvartalsregnskapet benytter alltid siste endelige årstall som basisår for å beregne "nye" kvartaler. Det betyr for eksempel at når vi tar i bruk 2009 som basisår i november 2011, vil det bli benyttet for å beregne kvartalstall i faste priser for alle kvartaler fra 1.kvartal 2010 t.o.m. 2. kvartal 2012. Når vi beregner 3. kvartal 2012, vil basisåret bli endret til 2010, og kvartalene i 2011 og 2012 blir oppdatert til nytt basisår.
  • For alle kvartaler som er beregnet med utgangspunkt i basisåret, har vi tall som er additive. Det betyr at vi kan legge sammen fastpristall for enkeltseriene og få riktig aggregat.
  • Årsregnskapet har alltid t-1 som basisår, og dette danner grunnlaget for volumutviklingen som beregnes.
  • Årsveksten som er beregnet i t-1 priser skal beholdes og derfor kjedes vekstratene til referanseårets priser (som altså er det gjeldende basisåret i KNR).
  • Kjedingen gjøres på alle nivåer og betyr at additivitet ikke lenger gjelder. Vi kan altså ikke legge sammen fastpristallene for bruttoproduktene og få BNP i faste priser for kvartal som er eldre enn basisåret.
  • De kvartalsvise tallene avstemmes alltid mot årstallet. Det betyr at summen av kvartalstallene er lik årstallet. Hver gang vi skifter basisår (referanseår), må kvartalsseriene avstemmes på nytt.
  • Kjeding i KNR skjer hvert år og dess lenger vi kommer fra referanseårets priser, dess større såkalt kjeldingsavvik.
  • For å sesongjustere BNP (og alle andre aggregerte serier) bruktes en indirekte metode. Dette gjøres for å kunne forklare bidrag til BNP-veksten, og konsensus er at dette er den beste metoden for denne type data. Se avsnitt under for mer om direkte og indirekte metode.
  • Metoden gir imidlertid noen utfordringer knyttet til de sesongjusterte historiske seriene. Grunnen er at tallserier eldre enn basisåret ikke er additive. Lange sesongjusterte serier er etterspurt av mange eksterne brukere og manglende additivitet har medført at vi har endret sesongjusteringsmetodene våre etter hovedrevisjonen 2011, se under.

Endringer i metoden

Den nye metoden for sesongjustering av KNR tall adresserer:

  • Nivåavvik mellom ujusterte og sesongjusterte serier pga av kjedingsmetode når nytt basisår etableres
  • Endringer av sesongmønster når KNR - seriene avstemmes mot endelige årstall og bytte av referanseår.

Vi oppdaterer kun årgangene fra og med ett år før basisåret med tall fra den indirekte metoden (disse er additive).

Når et nytt basisår etableres og seriene avstemmes bakover, blir det brukt identiske sesongkorrigeringsfaktorer som tidligere beregnet. Det betyr at eventuelle endringer av sesongjusterte tall kun skyldes endringer av ujusterte data.

Legg merke til at vi benytter informasjon fra hele serien for å estimere sesongkorrigeringsfaktorer, men vi bruker denne informasjon kun fra og med ett år før basisåret.

Løsningen som er valgt er i tråd med anbefalinger fra ESS-Guidelines on seasonal adjustment .

Spesielle tilfeller

På grunn av til dels store avvik mellom gammel og ny metode er enkelte serier blitt spesialbehandlet. Dette gjelder seriene for bruttonasjonalprodukt og bruttonasjonalprodukt i basisverdi.

Disse seriene er først blitt justert indirekte for hele perioden og deretter er sesongfaktorene blitt normalisert slik at både ujusterte og justerte serier ligger på samme nivå på årsbasis.

Serier som sesongjusteres

Det er flere hundre serier som blir sesongjustert hvert kvartal. Seriene justeres på detaljert nivå og aggregeres så opp til hovedaggregatene.

Seriene for bruttoprodukt justeres direkte i stedet for at de beregnes som differansen mellom de sesongjusterte seriene for produksjon og produktinnsats.

Når det gjelder privat konsum, sesongjusteres disse seriene ved å bruke sesongfaktorene som estimeres for den månedlige varekonsumindeksen (VKI) (se dokumentasjon for sesongjustering av VKI).

I følgende tabeller vises en indikasjon på sesongmønsteret for de viktigste makroøkonomiske hovedstørrelser. Første tabell viser estimerte korrigeringsfaktorer for 2014 basert på tidligere data ved hjelp av direkte justering med X-12-ARIMA. Faktiske faktorer vil ikke bli identiske fordi disse må estimeres på nytt når nye data er tilgjengelige. Den andre tabellen viser de faktiske gjennomsnitt av sesongjusteringsfaktorer for perioden 2007-2013 som framkommer som resultat av indirekte justering av mange serier.

  sesongfaktorer

Disse resultatene viser at det systematisk er slik at aktiviteten i den norske økonomien er høyest i 4. kvartal. Vi ser også at i 1. kvartal er aktiviteten lavest for de fleste størrelser bortsett fra eksport og bruttonasjonalprodukt hvor det er 3. kvartal som viser den laveste verdier. Et annet viktig moment som tabellene viser er at forventede sesongkorrigeringsfaktorer for 2014 stemmer ganske bra med de faktiske sesongfaktorene de seneste årene. Dette innebærer at bruk av direkte eller indirekte metode for å justere hovedaggregater ikke gir betydelige forskjeller.

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

  • Det gjennomføres en detaljert prekorrigering av enkelte serier/hovedserier. Øvrige serier behandles ved å bruke standardopsjoner i sesongjusteringsverktøyet (se X-12-ARIMA-manualen).

Kommentar : Seriene for husholdningskonsumet sesongjusteres med utgangspunkt i månedsserier fra VKI (se dokumentasjon for sesongjustering av VKI).

Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

  • Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert ved en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

  • Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

  • Det justeres automatisk for bevegelige helligdager. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si at rådata blir justert for bevegelige helligdager slik de er i USA.

Kommentar : Unntak er husholdningskonsumet som benytter norsk kalender

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

  • Det brukes standard kalender i sesongjusteringsverktøyet. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si en kalender med høytids- og helligdager slik de er definert i USA.

Kommentar : Husholdningskonsumet benytter norsk kalender

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt uteliggere, er unormale verdier i serien.

  • Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

  • Modell velges automatisk, men i spesielle tilfeller gjøres manuelle modellvalg.

Kommentar : Manuelle modellvalg foregår når X-12-ARIMA forkaster de 5 alternative modellene som automatisk blir testet. I slike tilfeller velger vi den såkalte airlines modellen: (0, 1, 1) ( 0, 1, 1)

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv

  • Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon av tidsseriene.

Kommentar : Additiv metode brukes for serier med negative verdier, ellers brukes multiplikativ metode.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsmetode

  • X-12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) kvartalsvise sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) kvartalsvise tall i den opprinnelige råserien.

  • Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Kommentar : Sesongjusterte serier i KNR pålegges ikke å summere seg opp til ujusterte årstall. Likevel velger vi å publisere identiske årstall for ujusterte og sesongjusterte serier.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

  • Definisjoner og sammenhenger gjelder også for sesongjusterte tall.

Kommentar : Økosirkrelasjonen gjelder fremdeles, det vil si at tilgang er lik anvendelse også for sesongjusterte tall. Dette betyr at sesongjusterte tall for lagerendring/statistiske avvik beregnes residualt (balanseringspost). Seriene for bruttoprodukt justertes direkte (se punkt 1.3) og det pålegges ikke krav om at de skal være lik differansen mellom sesongjusterte serier for produksjon og produktinnsats (det stilles altså krav til konsistens vertikalt – ikke horisontalt – i sesongjusteringen).

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

  • Blandet indirekte metode anvendes, der sesongjustering av komponenter evt. skjer ved bruk av ulik tilnærming og programvare.

Kommentar : I KNR brukes egne aggregeringsrutiner utenfor X-12-ARIMA.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

  • Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.
  • Hele tidsserien benyttes for å beregne korrigeringsfaktorer, men begrenset del av tidsserien brukes for å estimere modellen.

Kommentar : For de fleste serier benyttes hele tidsserien for å beregne modell og korrigeringsfaktorer, men for enkelte serier brukes en begrenset del av tidsserien for å estimere modellen.

Revisjonsrutiner

 

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

  • Sesongjusterte data revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

Følgende tabell gir oss en indikasjon av forventede revisjon av vekstratene fra forrige periode når vi sammenligner første og siste gang som er blitt publisert. Dette gjelder revisjoner som kun skyldes sesongjusteringsrutiner hvor revisjoner av rådata ikke tas i betrakting.

Tallene for bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge viser at sesongjusterte vekstrater fra forrige periode er eksponert for en revisjon på 0,2 prosentpoeng når nye observasjoner blir tilgjengelig. Det viser seg at det er 1. kvartal som revideres minst. Tabellen viser også at bruttoinvestering, eksport og import er størrelsene som revideres mest.

revisjoner

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

  • Modell, sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere reidentifiseres og estimeres løpende hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

  • Underaggregatene blir revidert når sesongfaktorene reestimeres. Når det gjelder hovdeaggregatene oppdateres kun årgangene fra og med basisåret til idag. Dette betyr at sesongjusterte serier for KNR holdes konstante fra 1978 til basisåret.

Kommentar : Dette gjelder så lenge ujusterte tall før basisåret holdes uendret. Når nytt basisåret etableres og seriene i KNR avstemmes i forhold til dette, da revideres hele serien mens sesongkorrigeringsfaktorer holdes fast. Dette betyr at revisjoner av historiske data bare kan skyldes endringer i ujusterte tall.

 

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

  • Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Kvalitetsindikatorer

  • For å behandle de fleste serier brukes et begrenset utvalg av diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Følgende tabell viser enkelte indikatorer for kvalitet på sesongjusterte tall.

Forklaringen på indikatorene i tabellen kan finnes her: SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering .

Kommentarer til tabellen :

Alle seriene ble justert med multiplikativ metode. Resultater for hovedaggregatene er beregnet via direkte justering med X-12-ARIMA. Selv om alle disse seriene i praksis justeres indirekte kan vi påstå at resultatene er like gyldige (se kapittel 1.3).

X-12-ARIMA velger automatisk modellen som passer best for hver enkelte serie, bortsett fra bruttoinvestering i utvinning av råolje og naturgass og rørtransport, bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, bruttoprodukt annen vareproduksjon og bruttoprodukt for tjenester inklusive boligtjenester.

De fleste aggregatene viser ikke noe effekter av antall av virkedager i kvartaler. Likevel er plasseringen av påskeferier signifikant for halv part av aggregatene.

ANOVA viser at endringstall for originalseriene primært forklares via sesong. Bidraget fra trenden og fra den irregulære komponenten er spesielt relevante for konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvestering i utvinning av råolje og naturgass og rørtransport og eksport. Vi ser at for bruttonasjonalprodukt forklares nær 87 prosent av verdien for vekstratene i rådata via sesong. Resten forklares mest via virkedager og trend, mens den irregulære komponenten betyr minst.

ASA og ACH ble beregnet for periode 2011-2013. Resultatene viser at revisjoner av endringstallene (vekstrater) fra kvartalet før varierte fra 0,2 prosentpoeng for bruttonasjonalprodukt til 1,4 for eksport av råolje og naturgass.

M- og Q-verdier for hovedaggregatene tyder på at enkelte serier (konsum, innlands sluttanvendelse, bruttonasjonalprodukt) er justert med gode resultater. Allikevel er både nivå og endringstall for de siste periodene eksponert for revisjoner. Seriene kan ha enkelte irregulære utslag.

De øvrige serier er justert med tvilsomme resultater. Nivå og endringstall vil kunne ha en del variasjon i de mest aktuelle tallene. Resultatene bør tolkes med forsiktighet.

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserie

  • Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte.

Behandling av vanskelig tidsserier

  • Enkelte serier blir justert ved å ta hensyn bare til de siste årene. Dette skyldes et brudd i tidsserieegenskapene. Ved å fjerne data fra tidligere årganger kan man få bedre resultater for de siste årene.

Kommentar : Noen problematiske serier aggregeres før de sesongjusteres. Eksempel på en slik serie er bruttoproduktet for raffineringsindustrien som varierer svært mye (varierer mellom positive og negative tall). For å unngå at denne påvirker BNP på en uhensiktsmessig måte, slås den sammen med annen kjemisk industri, og summen av disse sesongjusteres.

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

  • Både rådata og sesongjusterte serier er tilgjengelige.

Kommentar : Men ikke alle sesongjusterte tall publiseres.

Formidling

  • I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.
  • Det formidles både nivå/indeks og forskjellige vekstrater.
  • Det formidles også empiriske verdier for å evaluere revisjon av tidligere publiserte tall.

Publikasjoner og andre lenker om sesongjustering

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB