325419
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/knr/kvartal
325419
statistikk
2018-02-09T08:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
knr, Nasjonalregnskap, bruttonasjonalprodukt, BNP, verdiskaping, bruttoprodukt etter næring, bruttoinvesteringer, konsum i husholdninger, konsum i ideelle organisasjoner, offentlig konsum, vareproduksjon, tjenesteproduksjon, eksport, import, lønnskostnader, sysselsetting, timeverk, oljeinvesteringer, fastlands-NorgeNasjonalregnskap, Nasjonalregnskap og konjunkturer
true

Nasjonalregnskap

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

0,6 %

Sesongjustert volumvekst for BNP Fastlands-Norge

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert volumendring fra foregående periode1
201620172. kvartal 20173. kvartal 20174. kvartal 2017
1Tall fra og med 2016 er foreløpige.
Bruttonasjonalprodukt1,11,81,10,8-0,3
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge1,01,80,60,70,6
Petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart1,81,73,41,2-4,7
Innenlandsk sluttanvendelse2,72,30,60,01,8
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1,52,30,80,60,8
Konsum i offentlig forvaltning2,12,00,50,70,5
Bruttoinvestering i fast realkapital-0,23,51,4-0,91,6
Eksport i alt-1,80,82,0-0,8-2,6
Import i alt2,32,20,7-3,33,2
 
Sysselsatte personer0,21,10,30,40,4
Utførte timeverk0,70,20,20,50,6

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Løpende priser. Millioner kroner1
201620174. kvartal 20161. kvartal 20172. kvartal 20173. kvartal 20174. kvartal 2017
1Tall fra og med 2016 er foreløpige.
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 418 7001 474 702365 697353 109368 417371 449381 727
¬ Konsum i husholdninger1 342 7881 396 161345 867333 035349 083352 872361 172
¬¬ Varekonsum615 478633 866168 182147 200157 826155 620173 220
¬¬ Tjenestekonsum657 209689 282165 561168 376173 206173 897173 804
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet113 815117 67923 06125 10030 29936 97325 307
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-43 715-44 666-10 937-7 641-12 248-13 618-11 159
¬ Konsum i ideelle organisasjoner75 91278 54119 83020 07419 33518 57720 555
Konsum i offentlig forvaltning757 571790 560192 804192 091200 426196 455201 589
¬ Konsum i statsforvaltningen382 631396 34899 10396 091100 08497 759102 414
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt337 967350 75287 68885 18088 24286 70090 630
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar44 66445 59511 41610 91011 84211 05911 785
¬ Konsum i kommuneforvaltningen374 940394 21393 70196 000100 34298 69699 175
 
Bruttoinvestering i fast realkapital750 491784 213196 481184 208199 480194 372206 153
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)164 890149 54840 51636 22840 54936 28636 485
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-1 775-2 684-611-1 817-570-32831
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)587 375637 349156 576149 797159 501158 414169 638
¬¬Næringer (bruttoinvestering)237 937255 29664 93758 35062 02864 32770 591
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2 0522 763508666343813941
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)142 070155 13737 33536 77638 63638 04041 686
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)34 73132 65410 7327 5197 5157 36310 257
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)59 08564 74216 36113 39015 53418 11017 707
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)184 829203 43849 65249 74451 26451 49050 941
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)164 609178 61541 98741 70346 21042 59748 105
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander36637799969586100
Lagerendring og statistiske avvik162 991163 50739 02256 15631 28029 70546 366
Bruttoinvestering i alt913 847948 097235 601240 460230 854224 163252 620
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 090 1183 213 360794 103785 660799 698792 067835 936
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 763 6462 902 612715 077694 996728 344726 317752 954
Etterspørsel fra offentlig forvaltning922 180969 175234 791233 794246 635239 052249 694
 
Eksport i alt1 064 0501 148 215294 266293 449279 015270 545305 206
¬ Tradisjonelle varer (eksport)355 727381 49489 37292 97994 22993 360100 926
¬ Råolje og naturgass (eksport)373 375441 844111 861120 384103 48098 810119 170
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)17 32314 4589 2017 5462 9901 8072 115
¬ Tjenester (eksport)317 625310 41983 83272 54078 31676 56882 995
 
Samlet sluttanvendelse4 154 1684 361 5751 088 3691 079 1091 078 7131 062 6121 141 142
 
Import i alt1 037 1361 082 212261 547259 676272 607269 316280 613
¬ Tradisjonelle varer (import)593 783635 092154 078153 232157 754153 501170 605
¬ Råolje og naturgass (import)8 60812 9171 8182 6863 7153 3563 160
¬ Skip, plattformer og fly (import)45 44048 97912 45715 81313 6459 44110 080
¬ Tjenester (import)389 305385 22493 19487 94597 493103 01896 768
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 117 0323 279 363826 822819 433806 106793 296860 529
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 717 3092 803 831705 927689 455697 865688 071728 440
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3399 723475 532120 894129 978108 241105 225132 088
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 358 7762 429 868611 653601 671603 776594 124630 297
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 772 3391 817 428461 693453 469447 068442 319474 572
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)215 262225 04853 77758 04556 33153 62257 049
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)318 787336 82488 97486 56676 23084 10989 919
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 238 2901 255 556318 942308 858314 507304 588327 603
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)586 437612 440149 959148 202156 708151 805155 725
Produktavgifter og -subsidier358 533373 96394 27587 78494 08993 94698 144

Tabell 2 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Faste 2015-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Faste 2015-priser. Millioner kroner1
201620174. kvartal 20161. kvartal 20172. kvartal 20173. kvartal 20174. kvartal 2017
1Tall fra og med 2016 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 374 0691 405 932352 256335 718350 449358 055361 709
¬ Konsum i husholdninger1 300 1261 331 209333 521316 128332 389339 859342 833
¬¬ Varekonsum591 644600 873158 967139 420150 013148 463162 977
¬¬ Tjenestekonsum641 144660 355162 068159 126165 210169 135166 885
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet109 815112 43823 03824 91628 84535 13023 547
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-42 477-42 458-10 552-7 334-11 678-12 869-10 576
¬ Konsum i ideelle organisasjoner73 94374 72218 73419 59018 06018 19618 877
Konsum i offentlig forvaltning744 881759 437187 385187 339188 899191 315191 884
¬ Konsum i statsforvaltningen377 100381 60194 85094 42394 96895 87196 340
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt333 554338 06784 00583 57184 10484 96985 424
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar43 54643 53410 84510 85210 86410 90210 916
¬ Konsum i kommuneforvaltningen367 781377 83692 53592 91693 93295 44495 544
 
Bruttoinvestering i fast realkapital739 701765 896192 750181 271193 889191 187199 549
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)167 624160 89441 95538 29542 93240 10439 563
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-1 698-2 671-601-1 800-556-33924
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)573 776607 673151 396144 777151 513151 422159 961
¬¬Næringer (bruttoinvestering)232 305244 08662 77156 50558 93361 90966 739
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2 0102 721498654330815922
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)138 859148 35636 02735 62736 67236 61239 446
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)33 79431 07710 3707 2417 1327 0679 638
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)57 64261 93215 87612 98314 79917 41616 733
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)180 689193 54448 05648 04348 68048 91147 910
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)160 783170 04240 57040 22843 90040 60245 313
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander3583689494908697
Lagerendring og statistiske avvik162 296159 66939 32754 52029 71030 13845 300
Bruttoinvestering i alt902 355925 933232 171235 885223 689221 412244 947
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 021 3043 091 301771 811758 942763 037770 782798 540
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 692 7262 773 041691 037667 834690 861700 792713 554
Etterspørsel fra offentlig forvaltning905 663929 479227 955227 567232 799231 917237 197
 
Eksport i alt1 154 8651 164 653304 241291 417289 314286 477297 444
¬ Tradisjonelle varer (eksport)343 695351 12283 79185 78786 08186 83692 419
¬ Råolje og naturgass (eksport)464 491473 442124 459124 101116 731115 617116 992
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)16 75514 0478 9867 4152 8791 7691 984
¬ Tjenester (eksport)329 923326 04287 00574 11483 62382 25586 050
 
Samlet sluttanvendelse4 176 1694 255 9541 076 0521 050 3601 052 3511 057 2591 095 984
 
Import i alt1 024 0201 046 639257 044254 570263 397263 145265 527
¬ Tradisjonelle varer (import)585 418604 011150 471147 975150 174147 996157 867
¬ Råolje og naturgass (import)9 79311 8581 8572 5393 5243 2052 589
¬ Skip, plattformer og fly (import)44 12247 35811 91815 45712 8349 2969 771
¬ Tjenester (import)384 688383 41292 79788 59996 865102 64895 300
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 152 1493 209 315819 008795 790788 954794 114830 457
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 646 2212 694 904682 521661 901663 537668 713700 754
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart505 928514 411136 487133 889125 417125 401129 703
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 295 0672 333 980591 498575 577573 470577 835607 098
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 715 5991 743 109445 508429 696426 273428 892458 249
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)210 218210 77353 25854 91551 91749 59254 349
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)284 358292 88275 51774 07366 13473 70678 969
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 221 0241 239 454316 732300 708308 221305 593324 932
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)579 468590 871145 991145 881147 197148 944148 849
Produktavgifter og -subsidier351 154360 92591 02386 32490 06890 87893 655

Tabell 3 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis volumendring fra samme periode året før

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis volumendring fra samme periode året før1
201620174. kvartal 20161. kvartal 20172. kvartal 20173. kvartal 20174. kvartal 2017
1Tall fra og med 2016 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1,52,31,22,31,72,62,7
¬ Konsum i husholdninger1,52,41,22,11,92,72,8
¬¬ Varekonsum-0,11,6-0,50,90,32,52,5
¬¬ Tjenestekonsum3,13,02,93,43,02,73,0
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet3,62,42,20,03,93,12,2
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge8,10,05,2-2,70,80,50,2
¬ Konsum i ideelle organisasjoner1,91,11,65,3-2,40,50,8
Konsum i offentlig forvaltning2,12,02,91,81,62,02,4
¬ Konsum i statsforvaltningen2,31,22,51,01,11,11,6
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt2,61,43,01,21,31,21,7
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar-0,10,0-0,9-0,9-0,20,40,7
¬ Konsum i kommuneforvaltningen2,02,73,22,72,12,93,3
 
Bruttoinvestering i fast realkapital-0,23,52,14,44,71,63,5
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-16,9-4,0-11,4-3,4-0,2-6,8-5,7
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)..............
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)6,15,96,87,96,14,25,7
¬¬Næringer (bruttoinvestering)4,15,16,97,6-0,37,06,3
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)-58,035,4-33,4-26,6-14,6248,685,2
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)5,36,85,612,72,33,59,5
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)8,1-8,010,8-6,0-14,0-4,9-7,1
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)4,57,49,55,21,417,45,4
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)9,07,19,512,09,38,2-0,3
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)5,95,83,63,812,0-4,011,7
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander2,82,84,07,8-1,71,53,6
Lagerendring og statistiske avvik37,6-1,627,719,4-37,30,715,2
Bruttoinvestering i alt5,02,65,77,6-3,91,55,5
 
Innenlandsk sluttanvendelse2,72,32,93,80,02,13,5
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,63,02,83,32,62,83,3
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,82,63,02,13,40,94,1
 
Eksport i alt-1,80,8-1,80,62,03,3-2,2
¬ Tradisjonelle varer (eksport)-8,22,2-13,4-1,1-2,42,210,3
¬ Råolje og naturgass (eksport)4,31,94,90,36,38,6-6,0
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)45,6-16,2215,3255,04,9-39,7-77,9
¬ Tjenester (eksport)-4,4-1,2-4,9-4,01,0-0,8-1,1
 
Samlet sluttanvendelse1,41,91,52,90,52,41,9
 
Import i alt2,32,21,44,01,9-0,33,3
¬ Tradisjonelle varer (import)-0,43,2-0,85,50,61,84,9
¬ Råolje og naturgass (import)-10,221,1-27,9-5,347,611,839,4
¬ Skip, plattformer og fly (import)26,47,363,181,323,9-30,2-18,0
¬ Tjenester (import)4,8-0,31,0-5,00,60,32,7
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi21,11,81,62,50,13,41,4
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi21,01,80,93,0-0,32,02,7
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart31,81,75,10,22,111,1-5,0
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi0,71,70,72,9-0,51,82,6
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,21,60,33,2-1,41,82,9
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-4,10,3-2,64,6-5,2-0,32,0
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)2,73,03,14,1-0,23,24,6
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)0,41,50,12,7-1,01,82,6
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,32,02,31,92,11,92,0
Produktavgifter og -subsidier2,52,82,03,71,23,32,9

Tabell 4 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis prisendring fra samme periode året før.1
201620174. kvartal 20161. kvartal 20172. kvartal 20173. kvartal 20174. kvartal 2017
1Tall fra og med 2016 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner3,21,62,71,51,91,41,7
¬ Konsum i husholdninger3,31,52,71,51,81,31,6
¬¬ Varekonsum4,01,44,63,21,70,50,5
¬¬ Tjenestekonsum2,51,82,01,12,31,91,9
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet3,61,0-4,6-5,10,21,97,4
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge2,92,22,93,02,32,01,8
¬ Konsum i ideelle organisasjoner2,72,42,81,62,62,62,9
Konsum i offentlig forvaltning1,72,43,72,62,32,42,1
¬ Konsum i statsforvaltningen1,52,43,22,82,22,81,7
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt1,32,43,33,02,12,91,6
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar2,62,12,81,32,52,02,6
¬ Konsum i kommuneforvaltningen1,92,34,22,52,42,02,5
 
Bruttoinvestering i fast realkapital1,50,90,10,80,80,71,3
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-1,6-5,5-6,3-5,5-6,2-6,0-4,5
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)4,5-3,817,6-8,1-1,3-10,324,8
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)2,42,52,02,42,82,22,5
¬¬Næringer (bruttoinvestering)2,42,11,21,72,71,82,2
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2,1-0,52,4-0,41,4-1,0-0,1
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)2,32,21,32,13,11,82,0
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)2,82,21,11,62,22,12,8
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)2,52,01,00,92,31,92,7
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)2,32,82,82,92,92,42,9
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)2,42,62,22,72,62,42,6
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander2,10,45,20,81,12,7-2,3
Lagerendring og statistiske avvik0,42,014,90,34,50,53,2
Bruttoinvestering i alt1,31,11,80,71,40,71,6
 
Innenlandsk sluttanvendelse2,31,62,71,51,91,41,7
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,62,02,82,02,21,82,0
Etterspørsel fra offentlig forvaltning1,82,43,42,72,32,42,2
 
Eksport i alt-7,97,00,012,76,23,46,1
¬ Tradisjonelle varer (eksport)3,55,06,87,26,63,72,4
¬ Råolje og naturgass (eksport)-19,616,1-1,430,514,18,013,3
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)3,4-0,435,3-3,90,3-2,24,1
¬ Tjenester (eksport)-3,7-1,1-4,8-1,9-1,7-0,80,1
 
Samlet sluttanvendelse-0,53,02,04,42,91,92,9
 
Import i alt1,32,1-0,40,22,12,13,9
¬ Tradisjonelle varer (import)1,43,70,21,93,83,35,5
¬ Råolje og naturgass (import)-12,123,913,533,823,114,324,7
¬ Skip, plattformer og fly (import)3,00,4-3,4-2,83,21,4-1,3
¬ Tjenester (import)1,2-0,7-1,6-3,0-1,10,01,1
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi2-1,13,32,85,83,11,92,6
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22,71,33,92,01,81,10,5
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3-21,017,0-3,430,813,99,515,0
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2,81,34,12,11,61,10,4
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)3,30,93,91,81,40,6-0,1
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)2,44,32,14,15,73,44,0
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)12,12,615,37,45,32,0-3,4
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1,4-0,11,4-0,1-0,2-0,30,1
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1,22,44,83,12,32,51,9
Produktavgifter og -subsidier2,11,52,91,02,51,21,2

Tabell 5 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Løpende priser. Millioner kroner1
201620174. kvartal 20161. kvartal 20172. kvartal 20173. kvartal 20174. kvartal 2017
1Tall fra og med 2016 er foreløpige
2Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 418 7001 474 702358 019362 404367 862370 183375 065
¬ Konsum i husholdninger1 342 7881 396 161338 729342 914348 412350 562355 135
¬¬ Varekonsum615 478633 866155 504156 224158 284159 288161 107
¬¬ Tjenestekonsum657 209689 282166 838169 461171 594173 003175 152
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet113 815117 67927 52127 70929 69529 85330 305
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-43 715-44 666-11 134-10 480-11 161-11 582-11 429
¬ Konsum i ideelle organisasjoner75 91278 54119 29019 49019 45019 62119 930
Konsum i offentlig forvaltning757 571790 560194 452194 598194 784197 907203 437
¬ Konsum i statsforvaltningen382 631396 34898 06597 65697 93999 312101 597
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt337 967350 75286 74386 49686 56187 95589 907
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar44 66445 59511 32111 16011 37711 35711 690
¬ Konsum i kommuneforvaltningen374 940394 21396 38796 94296 84598 595101 840
 
Bruttoinvestering i fast realkapital750 491784 213189 570192 096197 321194 925199 935
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)164 890149 54840 00038 81438 86035 94735 938
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-1 775-2 684-796-1 407-622-498-141
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)587 375637 349150 366154 689159 083159 476164 138
¬¬Næringer (bruttoinvestering)237 937255 29659 87662 54961 75264 81066 089
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2 0522 763508666343813941
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)142 070155 13735 44738 62538 49138 21839 749
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)34 73132 6548 8078 4707 8578 0158 348
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)59 08564 74215 11314 78815 06117 76317 051
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)184 829203 43848 92050 17551 10651 94950 337
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)164 609178 61541 57141 96446 22642 71747 712
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander36637799969586100
Lagerendring og statistiske avvik162 991163 50737 00842 26742 53035 09843 516
Bruttoinvestering i alt913 847948 097226 578234 363239 851230 023243 451
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 090 1183 213 360779 049791 365802 497798 113821 953
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 763 6462 902 612702 838711 691721 729727 566742 641
Etterspørsel fra offentlig forvaltning922 180969 175236 023236 562241 010240 624251 150
 
Eksport i alt1 064 0501 148 215278 048290 682287 577283 868288 295
¬ Tradisjonelle varer (eksport)355 727381 49486 28792 49795 56095 51198 323
¬ Råolje og naturgass (eksport)373 375441 844103 241113 611110 043110 774109 331
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)17 32314 4589 1497 7442 9801 6802 051
¬ Tjenester (eksport)317 625310 41979 37176 83078 99475 90378 589
 
Samlet sluttanvendelse4 154 1684 361 5751 057 0981 082 0471 090 0741 081 9811 110 248
 
Import i alt1 037 1361 082 212256 778268 269275 179265 102275 829
¬ Tradisjonelle varer (import)593 783635 092148 544154 738159 765156 220164 464
¬ Råolje og naturgass (import)8 60812 9171 8222 8903 5183 0163 535
¬ Skip, plattformer og fly (import)45 44048 97912 40715 84413 7349 38110 038
¬ Tjenester (import)389 305385 22494 00594 79798 16296 48697 792
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi3 117 0323 279 363800 319813 778814 894816 879834 419
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 717 3092 803 831689 160692 605697 466702 311713 031
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart2399 723475 532111 159121 173117 428114 568121 388
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 358 7762 429 868598 227600 421604 345608 266617 967
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 772 3391 817 428446 656449 724453 180455 062460 431
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)215 262225 04853 35556 33256 20555 89656 788
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)318 787336 82483 65283 10984 12885 03984 164
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 238 2901 255 556309 649310 282312 847314 126319 479
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)586 437612 440151 570150 698151 165153 204157 536
Produktavgifter og -subsidier358 533373 96390 93392 18393 12194 04595 064

Tabell 6 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Faste 2015-priser. Millioner kroner

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Faste 2015-priser. Millioner kroner1
201620174. kvartal 20161. kvartal 20172. kvartal 20173. kvartal 20174. kvartal 2017
1Tall fra og med 2016 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1 374 0691 405 932346 154348 611351 297353 555356 382
¬ Konsum i husholdninger1 300 1261 331 209327 565329 805332 810334 868337 675
¬¬ Varekonsum591 644600 873148 505148 912150 927151 738153 497
¬¬ Tjenestekonsum641 144660 355162 069163 622164 386165 596166 594
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet109 815112 43827 58627 43028 20128 44428 246
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge-42 477-42 458-10 596-10 158-10 704-10 911-10 661
¬ Konsum i ideelle organisasjoner73 94374 72218 59018 80618 48718 68718 707
Konsum i offentlig forvaltning744 881759 437187 028188 210189 200190 524191 522
¬ Konsum i statsforvaltningen377 100381 60194 44294 93495 23295 53295 926
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt333 554338 06783 60584 07784 34684 64985 017
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar43 54643 53410 83810 85710 88610 88210 909
¬ Konsum i kommuneforvaltningen367 781377 83692 58693 27693 96994 99295 596
 
Bruttoinvestering i fast realkapital739 701765 896185 976189 581192 267190 531193 570
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)167 624160 89441 17241 50241 47539 15638 762
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)-1 698-2 671-758-1 378-629-520-141
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)573 776607 673145 562149 457151 421151 895154 949
¬¬Næringer (bruttoinvestering)232 305244 08658 09360 59658 67262 02462 700
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)2 0102 721498654330815922
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)138 859148 35634 34337 41936 52636 59637 764
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)33 79431 0778 4858 2147 4827 5767 827
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)57 64261 93214 76714 30814 33317 03816 188
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)180 689193 54447 15748 38448 78049 34347 138
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)160 783170 04240 31240 47743 96940 52845 111
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander3583689494908697
Lagerendring og statistiske avvik162 296159 66939 24539 99138 12936 26942 927
Bruttoinvestering i alt902 355925 933225 221229 571230 395226 800236 497
 
Innenlandsk sluttanvendelse3 021 3043 091 301758 403766 393770 892770 879784 401
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2 692 7262 773 041678 745686 278691 918695 974702 853
Etterspørsel fra offentlig forvaltning905 663929 479227 341228 687233 170231 051236 633
 
Eksport i alt1 154 8651 164 653292 674290 186295 921293 690285 998
¬ Tradisjonelle varer (eksport)343 695351 12280 65086 11587 58388 40789 013
¬ Råolje og naturgass (eksport)464 491473 442119 605117 434122 231122 619112 440
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)16 75514 0479 0187 3792 8961 7671 994
¬ Tjenester (eksport)329 923326 04283 40279 25883 21180 89782 552
 
Samlet sluttanvendelse4 176 1694 255 9541 051 0781 056 5791 066 8131 064 5681 070 398
 
Import i alt1 024 0201 046 639255 548262 637264 373255 711263 800
¬ Tradisjonelle varer (import)585 418604 011146 168150 485151 563148 937152 869
¬ Råolje og naturgass (import)9 79311 8581 8652 6653 3952 8912 950
¬ Skip, plattformer og fly (import)44 12247 35811 86015 50412 9189 2339 724
¬ Tjenester (import)384 688383 41295 65593 98596 49794 65098 258
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi23 152 1493 209 315795 530793 941802 440808 857806 598
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi22 646 2212 694 904663 328667 559671 798676 709680 721
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart3505 928514 411132 202126 382130 643132 148125 877
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi2 295 0672 333 980575 135578 295581 748585 460589 331
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)1 715 5991 743 109429 530431 515434 238437 340440 873
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)210 218210 77352 08252 56452 74152 43353 140
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)284 358292 88271 35772 10272 67173 50174 592
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)1 221 0241 239 454306 092306 849308 826311 406313 141
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)579 468590 871145 605146 780147 510148 120148 458
Produktavgifter og -subsidier351 154360 92588 19389 26490 05091 24991 390

Tabell 7 
Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode

Makroøkonomiske hovedstørrelser. Sesongjustert. Prosentvis volumendring fra foregående periode1
201620174. kvartal 20161. kvartal 20172. kvartal 20173. kvartal 20174. kvartal 2017
1Tall fra og med 2016 er foreløpige
2Bruttonasjonalprodukt er målt i markedsverdi, mens bruttoprodukt i næringer er målt i basisverdi.
3Omfatter utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart.
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner1,52,30,60,70,80,60,8
¬ Konsum i husholdninger1,52,40,60,70,90,60,8
¬¬ Varekonsum-0,11,60,60,31,40,51,2
¬¬ Tjenestekonsum3,13,00,51,00,50,70,6
¬¬ Husholdningenes kjøp i utlandet3,62,4-0,2-0,62,80,9-0,7
¬¬ Utlendingers kjøp i Norge8,10,0-3,4-4,15,41,9-2,3
¬ Konsum i ideelle organisasjoner1,91,1-0,11,2-1,71,10,1
Konsum i offentlig forvaltning2,12,00,10,60,50,70,5
¬ Konsum i statsforvaltningen2,31,20,00,50,30,30,4
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, sivilt2,61,40,00,60,30,40,4
¬¬¬ Konsum i statsforvaltningen, forsvar-0,10,00,00,20,30,00,2
¬ Konsum i kommuneforvaltningen2,02,70,30,70,71,10,6
 
Bruttoinvestering i fast realkapital-0,23,5-0,61,91,4-0,91,6
¬ Utvinning og rørtransport (bruttoinvestering)-16,9-4,0-2,00,8-0,1-5,6-1,0
¬ Utenriks sjøfart (bruttoinvestering)..............
¬ Fastlands-Norge (bruttoinvestering)6,15,9-0,12,71,30,32,0
¬¬Næringer (bruttoinvestering)4,15,1-0,24,3-3,25,71,1
¬¬¬ Tjenester tilknyttet utvinning (bruttoinvestering)-58,035,4113,031,3-49,5146,613,2
¬¬¬ Andre tjenester (bruttoinvestering)5,36,8-3,39,0-2,40,23,2
¬¬¬ Industri og bergverk (bruttoinvestering)8,1-8,06,0-3,2-8,91,23,3
¬¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoinvestering)4,57,42,2-3,10,218,9-5,0
¬¬ Boliger (husholdninger) (bruttoinvestering)9,07,14,22,60,81,2-4,5
¬¬ Offentlig forvaltning (bruttoinvestering)5,95,8-4,40,48,6-7,811,3
Anskaffelser minus avhendelse av verdigjenstander2,82,810,60,6-4,2-4,812,9
Lagerendring og statistiske avvik37,6-1,69,71,9-4,7-4,918,4
Bruttoinvestering i alt5,02,61,01,90,4-1,64,3
 
Innenlandsk sluttanvendelse2,72,30,61,10,60,01,8
Etterspørsel fra Fastlands-Norge (ekskl. lagerendring)2,63,00,31,10,80,61,0
Etterspørsel fra offentlig forvaltning2,82,6-0,70,62,0-0,92,4
 
Eksport i alt-1,80,83,3-0,92,0-0,8-2,6
¬ Tradisjonelle varer (eksport)-8,22,2-7,06,81,70,90,7
¬ Råolje og naturgass (eksport)4,31,96,8-1,84,10,3-8,3
¬ Skip, plattformer og fly (eksport)45,6-16,2207,6-18,2-60,8-39,012,8
¬ Tjenester (eksport)-4,4-1,22,0-5,05,0-2,82,0
 
Samlet sluttanvendelse1,41,91,30,51,0-0,20,5
 
Import i alt2,32,2-0,32,80,7-3,33,2
¬ Tradisjonelle varer (import)-0,43,20,23,00,7-1,72,6
¬ Råolje og naturgass (import)-10,221,1-29,242,927,4-14,82,0
¬ Skip, plattformer og fly (import)26,47,3-10,430,7-16,7-28,55,3
¬ Tjenester (import)4,8-0,31,1-1,72,7-1,93,8
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi21,11,81,9-0,21,10,8-0,3
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi21,01,80,20,60,60,70,6
 
Oljevirksomhet og utenriks sjøfart31,81,711,4-4,43,41,2-4,7
Bruttoprodukt Fastlands-Norge, basisverdi0,71,70,10,50,60,60,7
¬ Fastlands-Norge utenom offentlig forvaltning (bruttoprodukt)0,21,60,10,50,60,70,8
¬¬ Industri og bergverk (bruttoprodukt)-4,10,3-0,10,90,3-0,61,3
¬¬ Annen vareproduksjon (bruttoprodukt)2,73,00,51,00,81,11,5
¬¬ Tjenester inkl. boligtjenester (bruttoprodukt)0,41,50,10,20,60,80,6
¬ Offentlig forvaltning (bruttoprodukt)2,32,00,20,80,50,40,2
Produktavgifter og -subsidier2,52,80,41,20,91,30,2

Tabell 8 
Revisjoner av makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis volumendring

Revisjoner av makroøkonomiske hovedstørrelser. Prosentvis volumendring
 4. kvartal 20161. kvartal 20172. kvartal 20173. kvartal 2017
 SesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustert
 Prosentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året førProsentvis volumendring fra foregående periodeProsentvis volumendring fra samme periode året før
 Nye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publiseringNye tallForrige publisering
Bruttonasjonalprodukt (BNP)1,91,41,61,6-0,20,12,52,51,11,10,10,10,80,73,43,2
BNP Fastlands-Norge0,20,20,90,90,60,73,02,90,60,6-0,3-0,20,70,62,01,9
Husholdningenes konsum0,60,71,21,20,70,72,12,00,90,91,91,90,60,62,72,7
Offentlig konsum0,10,12,92,90,60,51,81,70,50,81,61,70,70,52,01,9
Bruttoinvestering i fast kapital-0,60,22,12,11,90,64,44,21,41,54,74,6-0,90,31,62,4
Eksport3,32,6-1,8-1,8-0,9-1,00,60,32,02,12,02,0-0,80,93,34,2
Import-0,31,51,41,42,81,04,03,20,7-0,21,91,4-3,3-1,8-0,30,7

Om statistikken

Nasjonalregnskapet gir oversikt over tilstanden og utviklingen i norsk økonomi. Sentrale størrelser i regnskapet er brutto nasjonalprodukt (BNP), forbruk, bruttoinvestering, eksport og import, sysselsetting og lønn, lønnsomhet i næringer og produktivitet.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Se Begreper i nasjonalregnskapet for forklaring på variabler og andre begreper i nasjonalregnskapet.

Registrering av verdier: En transaksjon kan fastsettes til ulik verdi, avhengig av i hvilken sammenheng den registreres. Ulike verdibegreper har også tilknytning til registreringsproblematikken generelt (jf. bokførte og påløpte verdier, samt andre prinsipper ved registrering av statistiske data). I prinsippet skal alle transaksjoner i nasjonalregnskapet registreres påløpt. Det innebærer bl.a. at produksjonskatter og produksjonssubsidier i prinsippet skal registreres som påløpte skatter og subsidier og ikke som bokførte slik tilfellet er i offentlige regnskaper.

I beskrivelsen av vare- og tjenestestrømmene benyttes flere prisbegreper. Produksjon verdsettes i basispris. Med basispris menes den prisen produsenten mottar ved et salg av et produkt, etter også å ha betalt det offentlige eventuelle produktskatter og mottatt eventuelle produktsubsidier. Anvendelsene - både produktinnsats og sluttanvendelsene - verdsettes i kjøperpris, altså den prisen kjøper betaler. Produksjon i basispris fratrukket produktinnsatsen i kjøperverdi, defineres som bruttoprodukt regnet i basisverdi. Eksport vurderes til fob (Fob "free on board", som er verdien av produktet ved passering av eksporterende lands grense.) Import verdsettes til cif (Cif "cost -insurance-freight", som er verdien av produktet inklusiv transport og forsikringskostnader fram til importerende lands grense).

BNP som verdsettes til markedsverdi defineres som sum bruttoprodukt for næringer i basisverdi pluss sum produktskatter, inklusive merverdiavgift og toll, minus sum produktsubsidier.

 

 

Standard klassifikasjoner

Kontoplanen til nasjonalregnskapet følger anbefalingene i de internasjonale standardene 2008 SNA og ESA 2010. Kontoplanen som nyttes for utarbeiding av kvartalsvise og foreløpige årlige regnskaper er en aggregert utgave av kontoplanen som nyttes for utarbeiding av endelige årlige nasjonalregnskapstall. Foruten kontostrukturen, gir de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene anbefalinger om hvilke klassifikasjoner (eller grupperinger) som skal benyttes på ulike felt i nasjonalregnskapet:

Gruppering av næringer

Næringsinndelingen i nasjonalregnskapet bygger på SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007), som igjen baserer seg på den europeiske næringsstandarden NACE Rev. 2. Det spesifiseres om lag 130 næringer i kontoplanen for det endelige, årlige nasjonalregnskapet og om lag 60 i kontoplanen for KNR. Ved publisering av nasjonalregnskapstallene aggregeres næringene, ulike aggregeringsnivåer er tilgjengelig i statistikkbanken.

Gruppering av realkapital og investeringer

Realkapital og bruttoinvesteringer i realkapital grupperes etter ulike arter definert i 2008 SNA.

Gruppering av produkter

Grupperingen av produkter (varer og tjenester) i nasjonalregnskapet, er basert på EUs standard Statistical Classification of Products by Activity in the European Community - CPA. Denne produktgrupperingen som er nært knyttet til næring, dvs. karakteristiske produkter innen hver næring knyttes til standarden for næringsgruppering NACE Rev.2. Utenom en del produkter som er innført av rent tekniske årsaker, inneholder nasjonalregnskapets produktgruppering ca. 700 produkter i endelig årsregnskap, og om lag 90 produkter i kvartalsvis regnskap. Inndelingen i produkter i nasjonalregnskapet kan i stor grad sees på som et redskap for å balansere nasjonalregnskapssystemet og foreta fastprisberegninger. Utover produktfordelte størrelser for eksport og import, publiseres ikke tall for produkter.

Konsumgrupperinger

Konsum i husholdningene og personlig konsum grupperes etter FN-standarden Classification Of Individual Consumption by Purpose - COICOP.

Grupperingen av offentlige utgifter er basert på FN-standarden Classification Of Functions Of the Government -COFOG. Denne formålsgrupperingen skal anvendes på alle typer av offentlige utgifter, som konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvesteringer i fast realkapital i offentlig forvaltning, produksjonssubsidier, offentlig forvaltnings formuesutgifter, kapitaloverføringer og andre overføringer, for bruk både i de offentlige regnskaper og i nasjonalregnskapet.

Grupperingen av utgifter i ideelle organisasjoner er basert på FN-standarden Classification Of the Purposes of the Non-profit Institutions serving Households - COPNI.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Nasjonalregnskap
Emne: Nasjonalregnskap og konjunkturer

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for nasjonalregnskap

Regionalt nivå

Nasjonalt

Hyppighet og aktualitet

Kvartalsvis. Det publiseres 40-50 dager etter kvartalets utløp. I mai måned publiseres regnskapet for 1. kvartal inneværende år og revidert regnskap for hele fjoråret. I august/september publiseres regnskapet for 2. kvartal og revidert regnskap for 1. kvartal, samt revidert regnskap for de to foregående årene (årene t-1 og t-2). Ved denne publiseringen har kvartalstallene for år t-2 status som endelige. I november måned omfatter publiseringen regnskapet for 3. kvartal og revidert regnskap for 1. og 2. kvartal. Tall for 4. kvartal, samt reviderte tall for 1-3. kvartal for fjoråret og dermed de første foreløpige tallene for et helt regnskapsår, publiseres i februar.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til EUROSTAT, IMF, og OECD.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med nasjonalregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien. Nasjonalregnskapet gir både en sammenfattet beskrivelse av økonomien under ett, og en beskrivelse av transaksjoner mellom de ulike delene av den norske økonomien, og mellom Norge og utlandet. Nasjonalregnskapet gir dessuten informasjon om kapital og sysselsetting.

Det første norske nasjonalregnskapet etter moderne prinsipper ble publisert av Statistisk sentralbyrå i 1952. På 1950-tallet ble det beregnet nasjonalregnskapstall helt tilbake til 1865 (årstall).

Endelige nasjonalregnskapstall (årstall) baseres på all tilgjengelig, endelig utarbeidet økonomisk statistikk, og tar derfor tid å produsere. Formålet med det kvartalsvise nasjonalregnskapet er å gi aktuell og best mulig pålitelig informasjon om den kortsiktige utviklingen i norsk økonomi med utgangspunkt i et helhetlig og konsistent regnskapssystem. Statistisk sentralbyrå (SSB) startet publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap på løpende basis i 1953, men rundt 1970 ble kvartalsberegningene stanset. Et nytt kvartalsvis nasjonalregnskapssystem ble utviklet av SSB på første halvdel av 1980-tallet, delvis parallelt med utviklingen av SSBs makroøkonomiske modell KVARTS. Med utgangspunkt i dette systemet har SSB løpende publisert kvartalsvis nasjonalregnskap siden 1985.

Nasjonalregnskapstall benyttes som grunnlag for sammenligning av den økonomiske situasjonen i ulike land, og det er derfor viktig at ulike lands nasjonalregnskap utarbeides etter en felles mal. Av denne grunn har det blitt utviklet internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap. Den første samlede internasjonale standarden for nasjonalregnskap, System of National Accounts, ble utgitt av FN i 1953 (1953 SNA).

Fra tid til annen gjøres det endringer i internasjonale retningslinjer for utarbeiding av nasjonalregnskap, blant annet som følge av fremveksten av nye økonomiske fenomener eller endringer i måten å organisere økonomien på. Med ulike mellomrom blir det også laget ny statistikk som gir oppdatert informasjon som tilsier at hele eller deler av de beregnede tallstørrelsene i nasjonalregnskapet bør revideres. Siden brukerne har behov for konsistente, sammenhengene tidsserier, revideres også tilbakegående tall. Slike revisjoner utføres utenom den ordinære publiserings- og revisjonssyklusen og omtales som hovedrevisjoner, eller tallrevisjoner.

EU har utarbeidet sin egen nasjonalregnskapsstandard, The European System of National and Regional Accounts (ESA). Denne standarden er basert på den internasjonale standarden SNA, men fokuserer mer på forholdene og databehovene i Den europeiske union. Etter inngåelsen av EØS-avtalen i 1994 er Norge pålagt å følge retningslinjene i ESA. Den første versjonen av ESA fra 1970 var basert på 1968 SNA, men var ikke bindende for Norge. En revidert utgave av SNA, publisert av FN, OECD, IMF, EU og Verdensbanken (1993 SNA), ga opphav til en revisjon av ESA (ESA 1995). Innarbeiding av 1993 SNA og ESA 1995, samt nytt statistikkgrunnlag på mange områder, ga opphav til en omfattende hovedrevisjon av det norske nasjonalregnskapet i 1990-årene.

De senere årene har det blitt gjennomført hovedrevisjoner med publiseringer i 2002, 2006, 2011 og sist i 2014. Revisjonene har variert mye i omfang og innhold. Formålet med hovedrevisjonen med publisering i 2014 (HR2014) var å innarbeide de oppdaterte internasjonale retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene 2008 SNA og ESA 2010. Endringer som er gjennomført i samband med HR2014 er omtalt blant annet i artikkelen Nytt BNP. Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet 2014. En kortfattet, beskrivelse av hovedrevisjoner generelt er gitt i artikkelen Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, mens tidligere hovedrevisjoner er omtalt i publikasjonen Nasjonalregnskapets historie i Norge. Fra fri forskning til lovregulert statistikk. Siden de kvartalsvise nasjonalregnskapstallene skal være konsistente med årlige tall, har de kvartalsvise tallene også blitt revidert.

 

Brukere og bruksområder

De kvartalsvise nasjonalregnskapstallene (KNR) benyttes i første rekke til overvåking og analyse av den løpende konjunkturutviklingen. Tallgrunnlaget fra KNR tjener også som grunnlag for utarbeidelse av prognoser for økonomien, for myndighetenes arbeid med nasjonalbudsjettet og for økonomisk planlegging for øvrig. Årlige og kvartalsvise nasjonalregnskapstall gir også et viktig informasjonsgrunnlag for analyser av den økonomiske strukturen i landet og gir mulighet for å sammenligne økonomien i Norge med økonomien i andre land. Nasjonalregnskapstall har derfor en vid brukergruppe, fra "folk flest" som sporadisk ønsker informasjon om samfunnet, til offentlige og private institusjoner som aktivt benytter tall fra nasjonalregnskapet i sine løpende arbeidsoppgaver.

Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre sentrale brukere er Finansdepartementet, Norges Bank, forsknings- og utredningsinstitutter og finansanalytikere. I tillegg benytter internasjonale organisasjoner som IMF, OECD, Verdensbanken, FN og Eurostat nasjonalregnskapsdata i sine statistikker og analyser.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

De kvartalsvise tallene er konsistente med både foreløpige og endelige årlige nasjonalregnskapstall i faste og løpende priser. De andre delene av nasjonalregnskapet som inntekts- og kapitalregnskapet, og utenriksregnskapet er konsistente og avstemte. Fylkesvis nasjonalregnskap og andre satellittregnskaper (miljø, turisme, helse og ideelle og frivillige organisasjoner) er også bygget på endelig årlig nasjonalregnskap, men siden disse regnskapene ikke blir revidert bakover som del av periodiske hovedrevisjoner er ikke publiserte tall forut for sist gjennomførte hovedrevisjon nødvendigvis i samsvar med de sist oppdaterte nasjonalregnskapstallene.

Som nevnt i avsnittet "Produksjon: Datakilder og utvalg" bygger nasjonalregnskapet på statistikk fra mange forskjellige kilder, både i og utenfor SSB. På grunn av ulike definisjoner, bearbeiding av tallene, mv. vil ikke publiserte tall fra nasjonalregnskapet nødvendigvis overensstemme med publiserte tall fra kildestatistikkene.

Lovhjemmel

For å utarbeide nasjonalregnskap kreves et omfattende datagrunnlag som fordrer innhenting av en rekke ulike statistikker som dekkes av ulike lovhjemler.

EØS-referanse

  • Regulation (EU) No 549/2013 (ESA 2010).
  • The European Parliament and of the council of 21 May 2013 on the European system of national and regional accounts in the European Union (text with EEA relevance).

Produksjon

Omfang

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i 2008 System of National Accounts (2008 SNA) publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen og The European System of National and Regional Accounts 2010 (ESA 2010).

Et nasjonalregnskap beskriver først og fremst den økonomiske aktiviteten innenfor et land, men også transaksjoner med andre land er med. Avgrensningen mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når dens økonomiske interessesentrum ligger innenfor landets økonomiske territorium - dvs. når den over lengre tid (ett år eller mer) utøver økonomiske aktiviteter på dette territoriet.

Nasjonalregnskapet inneholder to sentrale typer informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmer viser hendelser som finner sted innenfor et gitt tidsrom, for eksempel produksjonen i en næring i løpet av et år. Beholdninger viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, for eksempel verdien av realkapitalen eller antall sysselsatte personer.

Nasjonalregnskapssystemet kan grovt sett deles inn i to ulike deler, eller tabellsett, der de ulike delene bygger på to ulike grunnleggende statistiske enheter: lokale bransjeenheter (virksomheter) og institusjonelle enheter. Det er likevel konsistens mellom de ulike delene av regnskapet. Denne statistikksiden og omtalen dekker den delen av nasjonalregnskapet som bygger på virksomheten som statistisk enhet og omtales gjerne som realregnskapet. I realregnskapet utgjør alle lokale bransjeenheter (virksomheter) som utøver samme eller lignende aktiviteter en næring. En aktivitet er kjennetegnet av innsats av produkter, en produksjonsprosess og ferdige produkter.

Realregnskapet gir en strukturert oversikt over tilgang (produksjon og import) og anvendelse (konsum, investering, eksport og produktinnsats) av varer og tjenester i økonomien. I hver næring beregnes bruttoproduktet som differansen mellom produksjon og produktinnsats. Bruttoproduktet kan fordeles på komponentene lønnskostnader og driftsresultat og kapitalslit. Lønnskostnader omfatter lønn som utbetales til lønnstakere, og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier.

Realregnskapet inneholder dessuten næringsvise tall for sysselsetting, lønnsvekst, investeringer og realkapital. Sysselsetting beskrives ved antall personer, normalårsverk og utførte timeverk, og lønnsvekst målt i lønn per normalårsverk og lønn per utførte timeverk.

Realregnskapet gir grunnlag for beregning av bruttonasjonalproduktet og andre sentrale makroøkonomiske størrelser. For de fleste størrelser beregnes det årlige volumendrings- og prisendringstall.

Den andre delen av nasjonalregnskapet, det institusjonelle sektorregnskapet bygger altså på institusjonelle enheter. Dette er enheter som kan avgi fullstendige regnskaper, eie varer eller andre eiendeler, stifte gjeld og engasjere seg i økonomiske aktiviteter og transaksjoner med andre enheter. Det institusjonelle sektorregnskapet er igjen todelt: Inntekts- og kapitalregnskapet viser sektorenes inntekts- og utgiftstransaksjoner frem til sparing og netto finansinvesteringer, samt beholdningen av realkapital, tomter og grunn. Det finansielle sektorregnskapet viser beholdning av og endring i finansielle fordringer og gjeld, fordelt på finanstransaksjoner, omvurderinger og andre endringer fordelt på finansobjekter og motsektor. Inntekts- og kapitalregnskapet og det finansielle sektorregnskapet publiseres på separate nettsider.

Det årlige og kvartalsvise realregnskapet har samme omfang, men KNR har en mer aggregert utforming enn det endelige, årlige nasjonalregnskapet, med blant annet mer aggregerte næringer og produkter. På den annen side omfatter KNR i tillegg tabeller med sesongjusterte tall. Akkurat som for de ujusterte tallene foreligger det både fastpristall og tall i løpende priser. 

Datakilder og utvalg

Det endelige årlige realregnskapet bygger på statistikk fra mengde forskjellige kilder, blant annet strukturstatistikk for ulike næringer, regnskapsstatistikk for offentlig forvaltning og for foretak, lønnsstatistikk, utenrikshandelsstatistikk, husholdningsundersøkelser og arbeidsmarkedsstatistikk.

En del av statistikkene som nyttes for å beregne endelig realregnskap er årsstatistikk som det tar tid å ferdigstille. For utarbeiding av kvartalsvise og foreløpige årlige nasjonalregnskaper utnyttes tall fra siste endelige årlige nasjonalregnskap sammen med tilgjengelig korttidsstatistikk. I tillegg utnyttes årlig statistikk som er tilgjengelig på det tidspunktet de foreløpige regnskapsversjonene blir utarbeidet.

De anvendte statistikkildene er i hovedsak utarbeidet av Statistisk sentralbyrå.

Som en del av rapporteringsplikten til Eurostat, utarbeides det med noen års mellomrom en samlet dokumentasjon av beregningene av verditall i endelig årlig nasjonalregnskap for et spesifikt regnskapsår frem til nivået på brutto nasjonalinntekt (BNI, tilsvarer engelsk GNI, dokumentasjonen er kun utarbeidet på engelsk): Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . Denne dokumentasjonen omtaler både bruk av de viktigste kildene og beregningsmetodene.

I tillegg er det utarbeidet en rekke dokumentasjonsnotater (i hovedsak på norsk) som gir en mer detaljert omtale av kilder og beregningsopplegg for ulike grupper av næringer og på andre områder av nasjonalregnskapet, se lenker under relevant dokumentasjon.

Dokumentasjonsnotatet Quarterly national accounts (kun tilgjengelig på engelsk) gir en oversikt over sentrale kilder som benyttes for utarbeiding av KNR.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Det endelige årlige nasjonalregnskapet bygger på grunnlagsstatistikk innsamlet av andre seksjoner i SSB. I noen grad benyttes også kilder utenfor SSB, slik som f.eks. Budsjettnemnda for jordbruk. Mange av de viktigste statistikkene, både for de som nyttes i endelig årlig regnskap og i KNR, innhentes ved direkte tilgang til databaser administrert av Statistisk sentralbyrås ulike fagseksjoner. En god del statistikker fra fagseksjonene overføres dessuten elektronisk til databaser administrert av Seksjon for nasjonalregnskap. I tillegg mottar Seksjon for nasjonalregnskap noe informasjon fra institusjoner utenom Statistisk sentralbyrå.

Grunnlagsstatistikkene som benyttes for utarbeiding av endelig, årlig nasjonalregnskap må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille nasjonalregnskapets krav. På områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på særskilte metoder (for eksempel ekstrapoleringsmetoder, indirekte beregninger og lignende), og i noen grad på antakelser og vurderinger.

Innen en løpende prosess knyttet til utarbeiding av nasjonalregnskapstall for et gitt kvartal, blir korttidsstatistikk og annen løpende informasjon som benyttes i KNR-beregningene vurdert kritisk. I noen tilfeller blir veksten i indikatorene justert i henhold til informasjon fra andre kilder e.l. Beregnede KNR-tall er gjenstand for kritiske vurderinger og kontroller i ulike steg av beregningsprosessen.  

Beregninger av endelige, årlige nasjonalregnskapstall (realregnskapet)

For det årlige nasjonalregnskap i løpende priser beregnes det uavhengige anslag for tilgang og anvendelse av de enkelte produkter (varer og tjenester) for hver enkelt næring.

Tilsvarende beregnes uavhengige anslag for konsum i husholdninger, investeringer i fast kapital i næringer, samt tall for eksport og import av varer og tjenester. Disse uavhengige anslagene settes så sammen til ett system hvor blant annet tilgang og anvendelse av alle produkter avstemmes ved å utnytte supplerende informasjon og antakelser om kvaliteten på de forskjellige statistikkildene.

Figuren nedenfor gir en overordnet oversikt over beregningssystemet for endelig årlig nasjonalregnskap (NR-REA). Først beregnes og balanseres tall i løpende priser. Deretter beregnes fastpristall, ved at verditallene for hvert enkelt produkt deflateres med relevante prisindekser.

Figur  
(Klikk på lenken)

For en mer detaljert samlet dokumentasjon over av beregningene knyttet til endelig, årlig realregnskap vises det Norwegian National Accounts - GNI Inventory for ESA95 . For mer detaljert informasjon om beregninger knyttet til ulike næringer eller enkeltområder i økonomien vises det til detaljerte dokumentasjonsnotater (se lenker under relevant dokumentasjon).

Beregninger av kvartalsvise nasjonalregnskapstall (KNR)

Oppdateringen av nasjonalregnskapet med tall for nye kvartaler (samt de første foreløpige årstallene) utarbeides som del av en kvartalsvis prosess. En gang i året blir imidlertid modellgrunnlaget i KNR oppdatert med årlige tall. Nedenfor gis en kort sammenfattende beskrivelse av den kvartalsvise prosessen og den årlige prosessen i KNR-systemet. For en mer detaljert beskrivelse av prosessene knyttet til utarbeiding av KNR-tall, se en av publikasjonene Quarterly national accounts eller Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR).

 

Kvartalsvis prosess (KNR)

Figuren nedenfor viser at de løpende kvartalsvise beregningene i KNR bygger på to hovedpilarer; endelig nasjonalregnskap og korttidsstatistikk. Det siste årlige nasjonalregnskapet benyttes som basisår i KNR. Basisåret gir nivåene for de ulike variablene som videre blir framskrevet i KNR-prosessen (vektgrunnlaget). Korttidsstatistikken gir utviklingen som de ulike nivåtallene framskrives med.

Figur KNR. Kvartalsvis beregningsproses

Hovedprinsippet i KNR er at nasjonalregnskapets tall for en gitt variabel i et gitt kvartal blir beregnet ved hjelp av utviklingen i en indikator (detaljert informasjon i en korttidsstatistikk e.l) som man antar beskriver utviklingen i den variabelen som skal beregnes, og den angitte verdien, i løpende priser, i basisåret.

Enkelte størrelser beregnes ved å utnytte flere indikatorer. I slike tilfeller veies indikatorene sammen i indikatorformlene, slik at regnskapsstørrelsen til sist viser et veid forløp av de ulike indikatorene.

Alle indikatorseriene må være oppdaterte fra og med basisåret og fram til og med siste kvartal som skal beregnes. For indikatorserier som ikke er lange nok, benyttes det anslag som er basert på en enkel metode for framskrivning.

For å få balansert tilgang og anvendelser i faste og løpende priser, benyttes en  kryssløpsmodell (boks 3 i figuren). Modellen omfatter et kvantumskryssløp og et priskryssløp, med faste kryssløpskoeffisienter fra basisåret, samt ligninger for summeringer og definisjoner (nå over 12 000 ligninger totalt). Modellen beregner også størrelser vi mangler korttidsstatistikk for, eller annen informasjon som gir en indikasjon på utviklingen i størrelsen. Disse beregningene bygger på ulike forutsetninger. En grunnforutsetning er at man antar at samlet produktinnsats (utenom FISIM) i faste priser per næring følger produksjonen i faste priser i samme næring. Denne forutsetningen gjelder ikke for næringenes bruk av indirekte målte banktjenester (rentemarginer, forkortet FISIM) som produktinnsats. Bruken av FISIM blir gitt samme vekst som produksjon av tjenestene. En annen viktig forutsetning er at produksjon i varehandelsnæringen i faste priser antas å følge utviklingen i de ulike anvendelsene i faste priser (dvs. antatt faste marginer). Lagerendring per produkt blir beregnet som samlet tilgang av produktet fratrukket øvrige anvendelser av produktet.

Resultatene lagres i tidsseriedatabaser (boks 4), som danner basis for tabellsettene med ujusterte tall (boks 6). Tallene som beregnes og lagres i delprosessene 1-4 er ikke justert for kalender- og sesongeffekter. På bakgrunn av de ujusterte kvartalstallene utarbeides også sesongjusterte kvartalstall (boks 5).

For å kvalitetssikre KNR-tallene, gjøres ulike
kontroller og vurderinger i flere ledd i den kvartalsvise KNR-prosessen. Evalueringen av utviklingen i grunnlagsstatistikken og bruken av den i KNR utføres i samarbeid med andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå og gir en ekstra mulighet til å sammenligne ulike typer grunnlagsdata som benyttes

Årlig prosess (KNR) og avstemming mot endelig, årlig nasjonalregnskap

Basisåret i KNR skiftes en gang i året. Dette gjøres som en årlig prosess, separat fra de kvartalsvise prosessene for utarbeiding av kvartalsvise tall, i det endelig årlig nasjonalregnskap er ferdig utarbeidet. Oppdaterte endelige nasjonalregnskapstall publiseres da normalt samtidig med reviderte årstall for etterfølgende år og reviderte og oppdaterte kvartalstall for inneværende år. 

Innføring av nytt basisår innebærer at både databasen med årstall som gir grunnlag for beregningene (boks 1a i figuren), samt kryssløpskoeffesientene i modellen blir oppdatert. I den årlige prosessen er det også rom for å innarbeide eventuelle nye indikatorer, eller foreta eventuelle endringer i indikatorberegningene, eller i ligningene i modellen (endre forutsetninger).

En viktig del av den årlige prosessen er dessuten å avstemme kvartalstallene mot endelige årlige nasjonalregnskapstall både i faste og løpende priser. Det betyr at alle volum- og prisvekstrater i KNR på årsbasis skal være identiske med tilsvarende vekstrater i endelig regnskap, for den perioden det endelige regnskapet foreligger.

Kjeding av tall til priser fra et referanseår

Ved publisering presenteres tidsserier med nasjonalregnskapstall i et bestemt års priser (referanseår). Ved skifte av basisår, vil alle de eldre årgangene også bli omregnet til det nye basisårets priser. Fastpristall bakover i tid beregnes ved å kjede verditallene fra basisåret med tidligere beregnede volumvekstrater. Da blir volum- og prisvekstratene i de historiske seriene ikke endret ved skifte av basisår. Siden prisene i det valgte referanseåret avviker fra prisene som er lagt til grunn ved beregningen av volumvekstratene i de historiske seriene, vil tall i tabeller med kjedede fastpristallvære såkalte ikke-additive. Det betyr at om en summerer alle undergrupper i faste priser, så vil denne summen ikke være lik fastpristallet for det tilhørende kjeda aggregatet. Additivitet oppnås kun for de årene som er beregnet i basisårets priser. Se artikkelen Faste priser og kjedingsavvik - hvorfor summerer ikke fastpristallene seg?

Sesongjustering

Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under punktet Om sesongjustering.

Konfidensialitet

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 virksomheter innen det området det leveres statistikk for. I nasjonalregnskapet har en håndtert dette ved å definere den mest detaljerte næringsinndelingen slik at det alltid er minimum 3 enheter bak tallene.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger tidsserier med konsistente kvartalsvise nasjonalregnskapstall tilbake til og med 1978, og konsistente årstall tilbake til 1970. Tidsserier med årstall for år før 1970 er basert på tidligere nasjonalregnskapsstandarder, og er derfor ikke fullt ut sammenlignbare med oppdaterte års- og kvartalsserier etter siste hovedrevisjon.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Nasjonalregnskapet bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger. På slike områder kan usikkerheten være betydelig. Eksempler på dette er beregningene av lagerendring og driftsresultat etter næring.

EU-kommisjonen og Eurostat har foretatt en evaluering av endelige årlige nasjonalregnskapstall for alle land som omfattes av EØS-avtalen. Konklusjon om det norske nasjonalregnskapet var at (oversatt) "Det norske nasjonalregnskapet har høy kvalitet, er basert på pålitelige, omfattende kilder, integrert i et system med en detaljert produktgruppering. "(Report on the sources and methods used in compiling CNP in Norway, Eurostat/B1/CPNB/237/EN, 9 December 1997, Luxembourg).

Det internasjonale valutafondet (IMF) gjennomførte høsten 2002 en evaluering av sentrale deler av norsk makroøkonomisk statistikk, herav nasjonalregnskap. I rapporten, se IMF (2003), får det norske nasjonalregnskapet svært positiv kritikk (oversatt): "Sett under ett har norsk makroøkonomisk statistikk generelt høy kvalitet". Angående nasjonalregnskapet uttrykker IMF at (oversatt): "Kildedataene for både årlig og kvartalsvis nasjonalregnskap er generelt solide og presise, og anses som pålitelige".

Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er noe mer usikre enn de endelige tallene. Kvaliteten i foreløpige nasjonalregnskapstall er omtalt i publikasjonen Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) .

I 2003 gjennomførte Statistisk sentralbyrå et prosjekt med formål å evaluere kvaliteten til KNR. Prosjektgruppen hadde som oppgave å beskrive og evaluere de ulike KNR-prosessene og å utarbeide en plan for videre arbeid med å forbedre kvaliteten. En rapport ble publisert i april 2004, se Kvalitetsarbeid knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR)).

En måte å måle kvaliteten på de foreløpige kvartalstallene fra KNR er å sammenligne de foreløpige årsregnskapene, som fremkommer som summen av fire kvartaler i hvert kalenderår, med tallene i det endelige årlige nasjonalregnskapet. En slik revisjonsstudie ble foretatt i 2004, se artikkelen  Er foreløpige nasjonalregnskapstall pålitelige? Analysen viste at de foreløpige nasjonalregnskapstallene gjennomgående hadde undervurdert aktivitetsveksten i forhold til endelige tall noe - i snitt ble volumveksten i BNP oppjustert med 0,5 prosentpoeng fra 1. versjon av årsregnskapet til det endelige regnskapet - men at regnskapet likevel, med noen få unntak, hadde gitt et rimelig riktig bilde av den makroøkonomiske utviklingen.

 

Revisjon

Regnskapstall for et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige kvartalstall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret (tidligere 23 måneder). Se avsnitt Administrative opplysninger. Hyppighet og aktualitet. Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års og kvartalstall ut over dette. Se avsnitt Bakgrunn. Formål og historie.

Publiseringssyklus for kvartalsvise nasjonalregnskapstall

Publiserings-tidspunkt:

Tall for 1. kv.  år t

Tall for 2. kv år t

Tall for 3. kv år t

Tall for 4.kv år t

Mai år t

Første publisering

Revidert 4 for t-1

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1 for år t-1

Aug/sept, år t

Revidert 1

Revidert 5 for år t-1

Endelig for år t-2

Første publisering

Revidert 4 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 3 for år t-1

Endelig for år t-2

Revidert 2 for år t-1

Endelig for år t-2

November, år t

Revidert 2

Revidert 1

Første publisering

 

Februar, år t

Revidert 3 for år t-1

Revidert 2 for år t-1

Revidert 1

Første publisering for år t-1

Relevant dokumentasjon

Om sesongjustering

Generelt om sesongjustering

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering .

Hvorfor sesongjusteres denne statistikken?

På grunn av klimatiske forhold, bevegelige helligdager og ferieavvikling i juli og desember varierer intensiteten i produksjonen gjennom året. Det samme gjelder for privat konsum og resten av økonomien.

Dette vanskeliggjør en direkte sammenligning fra et kvartal til det neste. For å justere for disse forholdene, sesongjusteres det kvartalsvise nasjonalregnskapet slik at man kan analysere den underliggende aktivitetsutviklingen som sier noe om konjunkturforløpet fra kvartal til kvartal.

Det er viktig å nevne noen faktorer som gjør at sesongjusteringen av KNR stiller spesielle krav sammenlignet med øvrige konjunkturindikatorer:

  • Seriene for hovedstørrelser i KNR er et resultat av aggregering av mange komponenter der komponentenes egenskaper vanligvis ikke er homogene.
  • SSB har valgt at konsistens mellom komponentene og hovedaggregater i KNR også gjelder for sesongjusterte tall slik at en lett kan identifisere de serier som påvirker resultatene sterkest.
  • Rådata kan være eksponert for enkelte revisjoner hvert kvartal samt større revisjoner når årstall avstemmes med endelige nasjonalregnskap.
  • I mange tilfeller er det vanskelig å identifisere sesong-/kalendereffekter. Dette er et felles fenomen for kvartalsserier – spesielt når seriene estimeres for hele landet under ett.
  • Ofte er det slik at KNR-serier estimeres via månedlige konjunkturindikatorer. Det er viktig at sesongjusteringsresultatene blir noenlunde like.

Alt dette fører til både større fleksibilitet og variasjon på metoder og rutiner for sesongjustering av KNR-serier enn det som er vanlig for andre statistikker

Nye rutiner ved publisering etter ny næringsstandard 3. kvartal 2011

KNR ble publisert etter ny næringsstandard fra og med 3. kvartal 2011. Vi brukte denne anledningen til å endre enkelte rutiner ved sesongjusteringen av tall i KNR for å lette formidlingen av fastpristall. I tillegg ble det foretatt en betydelig reduksjon i antall serier som sesongjusteres.

Bakgrunnsinformasjon

  • Kvartalsregnskapet benytter alltid siste endelige årstall som basisår for å beregne "nye" kvartaler. Det betyr for eksempel at når vi tar i bruk 2009 som basisår i november 2011, vil det bli benyttet for å beregne kvartalstall i faste priser for alle kvartaler fra 1.kvartal 2010 t.o.m. 2. kvartal 2012. Når vi beregner 3. kvartal 2012, vil basisåret bli endret til 2010, og kvartalene i 2011 og 2012 blir oppdatert til nytt basisår.
  • For alle kvartaler som er beregnet med utgangspunkt i basisåret, har vi tall som er additive. Det betyr at vi kan legge sammen fastpristall for enkeltseriene og få riktig aggregat.
  • Årsregnskapet har alltid t-1 som basisår, og dette danner grunnlaget for volumutviklingen som beregnes.
  • Årsveksten som er beregnet i t-1 priser skal beholdes og derfor kjedes vekstratene til referanseårets priser (som altså er det gjeldende basisåret i KNR).
  • Kjedingen gjøres på alle nivåer og betyr at additivitet ikke lenger gjelder. Vi kan altså ikke legge sammen fastpristallene for bruttoproduktene og få BNP i faste priser for kvartal som er eldre enn basisåret.
  • De kvartalsvise tallene avstemmes alltid mot årstallet. Det betyr at summen av kvartalstallene er lik årstallet. Hver gang vi skifter basisår (referanseår), må kvartalsseriene avstemmes på nytt.
  • Kjeding i KNR skjer hvert år og dess lenger vi kommer fra referanseårets priser, dess større såkalt kjeldingsavvik.
  • For å sesongjustere BNP (og alle andre aggregerte serier) bruktes en indirekte metode. Dette gjøres for å kunne forklare bidrag til BNP-veksten, og konsensus er at dette er den beste metoden for denne type data. Se avsnitt under for mer om direkte og indirekte metode.
  • Metoden gir imidlertid noen utfordringer knyttet til de sesongjusterte historiske seriene. Grunnen er at tallserier eldre enn basisåret ikke er additive. Lange sesongjusterte serier er etterspurt av mange eksterne brukere og manglende additivitet har medført at vi har endret sesongjusteringsmetodene våre etter hovedrevisjonen 2011, se under.

Endringer i metoden

Den nye metoden for sesongjustering av KNR tall adresserer:

  • Nivåavvik mellom ujusterte og sesongjusterte serier pga av kjedingsmetode når nytt basisår etableres
  • Endringer av sesongmønster når KNR - seriene avstemmes mot endelige årstall og bytte av referanseår.

Vi oppdaterer kun årgangene fra og med ett år før basisåret med tall fra den indirekte metoden (disse er additive).

Når et nytt basisår etableres og seriene avstemmes bakover, blir det brukt identiske sesongkorrigeringsfaktorer som tidligere beregnet. Det betyr at eventuelle endringer av sesongjusterte tall kun skyldes endringer av ujusterte data.

Legg merke til at vi benytter informasjon fra hele serien for å estimere sesongkorrigeringsfaktorer, men vi bruker denne informasjon kun fra og med ett år før basisåret.

Løsningen som er valgt er i tråd med anbefalinger fra ESS-Guidelines on seasonal adjustment .

Spesielle tilfeller

På grunn av til dels store avvik mellom gammel og ny metode er enkelte serier blitt spesialbehandlet. Dette gjelder seriene for bruttonasjonalprodukt og bruttonasjonalprodukt i basisverdi.

Disse seriene er først blitt justert indirekte for hele perioden og deretter er sesongfaktorene blitt normalisert slik at både ujusterte og justerte serier ligger på samme nivå på årsbasis.

Serier som sesongjusteres

Det er flere hundre serier som blir sesongjustert hvert kvartal. Seriene justeres på detaljert nivå og aggregeres så opp til hovedaggregatene.

Seriene for bruttoprodukt justeres direkte i stedet for at de beregnes som differansen mellom de sesongjusterte seriene for produksjon og produktinnsats.

Når det gjelder privat konsum, sesongjusteres disse seriene ved å bruke sesongfaktorene som estimeres for den månedlige varekonsumindeksen (VKI) (se dokumentasjon for sesongjustering av VKI).

I følgende tabeller vises en indikasjon på sesongmønsteret for de viktigste makroøkonomiske hovedstørrelser. Første tabell viser estimerte korrigeringsfaktorer for 2014 basert på tidligere data ved hjelp av direkte justering med X-12-ARIMA. Faktiske faktorer vil ikke bli identiske fordi disse må estimeres på nytt når nye data er tilgjengelige. Den andre tabellen viser de faktiske gjennomsnitt av sesongjusteringsfaktorer for perioden 2007-2013 som framkommer som resultat av indirekte justering av mange serier.

  sesongfaktorer

Disse resultatene viser at det systematisk er slik at aktiviteten i den norske økonomien er høyest i 4. kvartal. Vi ser også at i 1. kvartal er aktiviteten lavest for de fleste størrelser bortsett fra eksport og bruttonasjonalprodukt hvor det er 3. kvartal som viser den laveste verdier. Et annet viktig moment som tabellene viser er at forventede sesongkorrigeringsfaktorer for 2014 stemmer ganske bra med de faktiske sesongfaktorene de seneste årene. Dette innebærer at bruk av direkte eller indirekte metode for å justere hovedaggregater ikke gir betydelige forskjeller.

Prekorrigering

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

  • Det gjennomføres en detaljert prekorrigering av enkelte serier/hovedserier. Øvrige serier behandles ved å bruke standardopsjoner i sesongjusteringsverktøyet (se X-12-ARIMA-manualen).

Kommentar : Seriene for husholdningskonsumet sesongjusteres med utgangspunkt i månedsserier fra VKI (se dokumentasjon for sesongjustering av VKI).

Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

  • Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som regresjon eller RegARIMA-prosedyre (en regresjonsmodell der støyleddet er modellert ved en ARIMA-modell).

Metode for justering for virkedager

  • Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Effekten av virkedager er estimert ved å bruke en korreksjon for månedslengde når en også tar hensyn til forekomsten av skuddår. Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager

  • Det justeres automatisk for bevegelige helligdager. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si at rådata blir justert for bevegelige helligdager slik de er i USA.

Kommentar : Unntak er husholdningskonsumet som benytter norsk kalender

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

  • Det brukes standard kalender i sesongjusteringsverktøyet. Ved bruk av X-12-ARIMA vil dette si en kalender med høytids- og helligdager slik de er definert i USA.

Kommentar : Husholdningskonsumet benytter norsk kalender

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt uteliggere, er unormale verdier i serien.

  • Ekstreme verdier identifiseres automatisk i sesongjusteringsverktøyet, og blir fjernet før sesongjustering gjennomføres. De ekstreme verdiene inkluderes i etterkant i de sesongjusterte tallene.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

  • Modell velges automatisk, men i spesielle tilfeller gjøres manuelle modellvalg.

Kommentar : Manuelle modellvalg foregår når X-12-ARIMA forkaster de 5 alternative modellene som automatisk blir testet. I slike tilfeller velger vi den såkalte airlines modellen: (0, 1, 1) ( 0, 1, 1)

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv

  • Manuelt valg av dekomponeringsrutine etter grafisk inspeksjon av tidsseriene.

Kommentar : Additiv metode brukes for serier med negative verdier, ellers brukes multiplikativ metode.

Sesongjustering

Valg av sesongjusteringsmetode

  • X-12-ARIMA

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) kvartalsvise sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) kvartalsvise tall i den opprinnelige råserien.

  • Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Kommentar : Sesongjusterte serier i KNR pålegges ikke å summere seg opp til ujusterte årstall. Likevel velger vi å publisere identiske årstall for ujusterte og sesongjusterte serier.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

  • Definisjoner og sammenhenger gjelder også for sesongjusterte tall.

Kommentar : Økosirkrelasjonen gjelder fremdeles, det vil si at tilgang er lik anvendelse også for sesongjusterte tall. Dette betyr at sesongjusterte tall for lagerendring/statistiske avvik beregnes residualt (balanseringspost). Seriene for bruttoprodukt justertes direkte (se punkt 1.3) og det pålegges ikke krav om at de skal være lik differansen mellom sesongjusterte serier for produksjon og produktinnsats (det stilles altså krav til konsistens vertikalt – ikke horisontalt – i sesongjusteringen).

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

  • Blandet indirekte metode anvendes, der sesongjustering av komponenter evt. skjer ved bruk av ulik tilnærming og programvare.

Kommentar : I KNR brukes egne aggregeringsrutiner utenfor X-12-ARIMA.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

  • Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.
  • Hele tidsserien benyttes for å beregne korrigeringsfaktorer, men begrenset del av tidsserien brukes for å estimere modellen.

Kommentar : For de fleste serier benyttes hele tidsserien for å beregne modell og korrigeringsfaktorer, men for enkelte serier brukes en begrenset del av tidsserien for å estimere modellen.

Revisjonsrutiner

 

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

  • Sesongjusterte data revideres i overensstemmelse med veldefinerte og offentlig tilgjengelige revisjonsrutiner og frigivingskalender.

Følgende tabell gir oss en indikasjon av forventede revisjon av vekstratene fra forrige periode når vi sammenligner første og siste gang som er blitt publisert. Dette gjelder revisjoner som kun skyldes sesongjusteringsrutiner hvor revisjoner av rådata ikke tas i betrakting.

Tallene for bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge viser at sesongjusterte vekstrater fra forrige periode er eksponert for en revisjon på 0,2 prosentpoeng når nye observasjoner blir tilgjengelig. Det viser seg at det er 1. kvartal som revideres minst. Tabellen viser også at bruttoinvestering, eksport og import er størrelsene som revideres mest.

revisjoner

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

  • Modell, sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere reidentifiseres og estimeres løpende hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

  • Underaggregatene blir revidert når sesongfaktorene reestimeres. Når det gjelder hovdeaggregatene oppdateres kun årgangene fra og med basisåret til idag. Dette betyr at sesongjusterte serier for KNR holdes konstante fra 1978 til basisåret.

Kommentar : Dette gjelder så lenge ujusterte tall før basisåret holdes uendret. Når nytt basisåret etableres og seriene i KNR avstemmes i forhold til dette, da revideres hele serien mens sesongkorrigeringsfaktorer holdes fast. Dette betyr at revisjoner av historiske data bare kan skyldes endringer i ujusterte tall.

 

Kvalitet på sesongjustering

Evaluering av sesongjusterte tall

  • Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Kvalitetsindikatorer

  • For å behandle de fleste serier brukes et begrenset utvalg av diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Følgende tabell viser enkelte indikatorer for kvalitet på sesongjusterte tall.

Forklaringen på indikatorene i tabellen kan finnes her: SSBs Metadata - Statistiske metoder - Sesongjustering .

Kommentarer til tabellen :

Alle seriene ble justert med multiplikativ metode. Resultater for hovedaggregatene er beregnet via direkte justering med X-12-ARIMA. Selv om alle disse seriene i praksis justeres indirekte kan vi påstå at resultatene er like gyldige (se kapittel 1.3).

X-12-ARIMA velger automatisk modellen som passer best for hver enkelte serie, bortsett fra bruttoinvestering i utvinning av råolje og naturgass og rørtransport, bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, bruttoprodukt annen vareproduksjon og bruttoprodukt for tjenester inklusive boligtjenester.

De fleste aggregatene viser ikke noe effekter av antall av virkedager i kvartaler. Likevel er plasseringen av påskeferier signifikant for halv part av aggregatene.

ANOVA viser at endringstall for originalseriene primært forklares via sesong. Bidraget fra trenden og fra den irregulære komponenten er spesielt relevante for konsum i offentlig forvaltning, bruttoinvestering i utvinning av råolje og naturgass og rørtransport og eksport. Vi ser at for bruttonasjonalprodukt forklares nær 87 prosent av verdien for vekstratene i rådata via sesong. Resten forklares mest via virkedager og trend, mens den irregulære komponenten betyr minst.

ASA og ACH ble beregnet for periode 2011-2013. Resultatene viser at revisjoner av endringstallene (vekstrater) fra kvartalet før varierte fra 0,2 prosentpoeng for bruttonasjonalprodukt til 1,4 for eksport av råolje og naturgass.

M- og Q-verdier for hovedaggregatene tyder på at enkelte serier (konsum, innlands sluttanvendelse, bruttonasjonalprodukt) er justert med gode resultater. Allikevel er både nivå og endringstall for de siste periodene eksponert for revisjoner. Seriene kan ha enkelte irregulære utslag.

De øvrige serier er justert med tvilsomme resultater. Nivå og endringstall vil kunne ha en del variasjon i de mest aktuelle tallene. Resultatene bør tolkes med forsiktighet.

Spesielle tilfeller

Sesongjustering av korte tidsserie

  • Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte.

Behandling av vanskelig tidsserier

  • Enkelte serier blir justert ved å ta hensyn bare til de siste årene. Dette skyldes et brudd i tidsserieegenskapene. Ved å fjerne data fra tidligere årganger kan man få bedre resultater for de siste årene.

Kommentar : Noen problematiske serier aggregeres før de sesongjusteres. Eksempel på en slik serie er bruttoproduktet for raffineringsindustrien som varierer svært mye (varierer mellom positive og negative tall). For å unngå at denne påvirker BNP på en uhensiktsmessig måte, slås den sammen med annen kjemisk industri, og summen av disse sesongjusteres.

Publiseringsrutiner

Tilgjengelighet

  • Både rådata og sesongjusterte serier er tilgjengelige.

Kommentar : Men ikke alle sesongjusterte tall publiseres.

Formidling

  • I tillegg til rådata formidles minst en av de følgende serier: prekorrigert, sesongjustert, sesong- og kalenderjustert, trend.
  • Det formidles både nivå/indeks og forskjellige vekstrater.
  • Det formidles også empiriske verdier for å evaluere revisjon av tidligere publiserte tall.

Publikasjoner og andre lenker om sesongjustering

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB