En viktig forutsetning for denne type rapporter er tilgangen på statistisk informasjon. For utenrikshandelsstatistikken med varer er tilgangen blitt svært god etter at historiske tidsserier er gjort tilgjengelige i statistikkbanken, samt at publikasjoner over Norges varehandel med utlandet er scannet og lett tilgjengelig for lesing eller nedlasting. Det er et håp at rapporten bidrar til at flere blir oppmerksomme på den skattkisten med statistisk materiale Statistisk sentralbyrå kan tilby.
Å beskrive utviklingen i varehandelen med utlandet over 160 år er krevende. Det må derfor gjøres noen valg med hensyn til hvilke varer og varegrupper som skal belyses, og hvordan dette skal gjøres. Rapporten identifiserer de varene som har hatt størst betydning målt ved andelene de representerer av den totale verdien av inn- og utførselen. For enkelte varer dekomponeres også utviklingen i verdier i pris og mengdekomponenter.
Kapittel 4 analyserer innførselen av varer. På 1800-tallet var innførselen dominert av matvarer, og da spesielt korn og kornvarer. I 1866 var mer enn halvparten av innførselen, målt i verdiandeler av den totale importverdien, korn og kornvarer. Betydningen av innførselen av matvarer avtok raskt utover den første halvdelen av 1900-tallet, og siden omtrent 1950 og fram til våre dager har matvarenes andel av importen grovt sett vært stabil på om lag 10 prosent. Innførselen av andre forbruksvarer enn matvarer har imidlertid økt, slik at den totale innførsel av forbruksvarer har ligget relativt stabilt på nivåer rundt 30 prosent av den totale importen siden 1950-tallet. Forenklet kan man si at i 1866 var husholdningssektorens andel av importen 70 prosent og produksjonssektorens andel 30 prosent – målt ved verdiandeler. Dette forholdet er siden 1950-tallet blitt snudd, altså 30 prosents andel for husholdningene og 70 prosent for produsentene. Økningen i innførsel av varer for anvendelse i produksjon representerer et bredt spekter av varer som maskiner, apparater, kjemiske produkter etc. Denne endringen i sammensetningen av innførselen fra 1800-tallet til 1900-tallet henger naturlig nok sammen med den industrialisering som fant sted.
Når det gjelder utførselen av varer kan perioden 1866-2025 deles inn i tre delperioder. Den første fra 1866 til omtrent ved inngangen av 1900-tallet, der utførselen domineres av to typer varer – fisk/fiskevarer og trelast/tømmer. Disse varetypene hadde i 1866 til sammen en eksportandel på nesten 80 prosent.
Den andre perioden det kan være naturlig å dele inni starter med industribyggingen fra tidlig på 1900-tallet med en rekke store industrietableringer innen spesielt treforedling, metallindustri og kunstgjødsel. Allikevel hadde de til felles at de utnyttet den rike tilgangen på vannkraft til å elektrifisere produksjonen. Disse industriene ble dominerende for eksporten utover på 1900-tallet, sammen med fiskeeksporten som fortsatt var viktig. Denne perioden avløses senere av «oljealderen».
Framveksten av olje- og gassnæringen skjedde i et historisk perspektiv raskt etter de første feltene i Nordsjøen ble operative på slutten av 1960-tallet. Allerede tidlig på 1980-tallet utgjorde eksportandelene fra olje og gass halvparten av de totale eksportverdiene. Med unntak av noen turbulente år har denne næringens eksportandeler økt ytterligere og utgjør i dag godt over 60 prosent av den totale eksportverdien, selv om disse andelene kan svinge mye fra et år til et annet.
