Karakterer er et viktig vurderingsgrunnlag for inntak til både videregående opplæring og høyere utdanning. Tidligere analyser og forskning viser at det er et avvik mellom elevenes standpunkt- og eksamenskarakter (se for eksempel Galloway, Kirkebøen og Rønning, 2011; Prøitz og Borgen, 2010; Hovshaugen, Prøitz og Seland, 2018). Utbruddet av korona og avlyste eksamener i skoleåret 2019/2020 har ført til at elevene går ut av grunnskolen og videregående skole uten at eksamen er en del av deres sluttvurdering. I tillegg har det vært et arbeid med å gjennomgå eksamenssystemet i lys av fagfornyelsen via Kunnskapsdepartementets Eksamensgruppe, nedsatt i 2018 (Utdanningsdirektoratet, 2020a). Dette har aktualisert debatten rundt hvilken rolle ulike vurderingsformer spiller i grunnskolen og videregående opplæring i Norge.

Unge er en gruppe med ulik botid, men som har til felles at de tar grunnopplæring i Norge. De deltar i utdanning på lik linje med den øvrige befolkningen, men har i gjennomsnitt lavere karakterer i grunnopplæringen. I denne analysen ser vi på forskjeller i innvandreres karakterer i utvalgte fag i grunnskolen og videregående opplæring ved ulike vurderingsformer. Hvordan er forskjellen mellom innvandrerelevers standpunkt- og eksamenskarakterer? Er det forskjeller etter om de innvandret før eller etter skolealder? Er det større eller mindre forskjell mellom innvandrerelevers standpunkt- og eksamenskarakterer enn elever som er født i Norge?

Det vil først presenteres funn for karakterforskjeller i grunnskole, og deretter karakterforskjeller i videregående opplæring. Til slutt presenteres det en kort oppsummering av hovedfunnene.

Datagrunnlaget omfatter elever som gikk ut av grunnskolen og videregående skole i skoleårene 2016/2017, 2017/2018 og 2018/2019. Grunnet avlyste eksamener skoleåret 2019/2020 er ikke dette inkludert i analysen. Elever som var eldre enn 20 år når de avsluttet grunnskolen og elever som var eldre enn 24 år når de avsluttet videregående opplæring er ikke inkludert i datagrunnlaget. Analysen fokuserer på fagene norsk, matematikk og engelsk, mens norsk sidemål er ikke inkludert da det er mange elever med innvandrerbakgrunn som har fritak fra dette faget.

Grunnskole: Høyest karakterer på muntlig eksamen, lavest på skriftlig eksamen

Elever i grunnskolen har én eller to skriftlige eksamener, og én muntlig eksamen i 10. trinn. Eksamensfagene vi ser på er matematikk, norsk og engelsk. SSBs karakterstatistikk viser at elever i grunnskolen i snitt får høyere karakterer på muntlig eksamen, sammenlignet med i samme fag. På skriftlig eksamen, derimot, er eksamenskarakteren lavere enn standpunktkarakteren. Analyser fra Utdanningsdirektoratet (2020b) viser at fire av ti elever får lavere karakter til skriftlig eksamen enn det de fikk i standpunkt. Forskjellen er størst i norsk, hvor nesten halvparten får lavere karakter til skriftlig eksamen sammenlignet med standpunkt.

Forskjellen i karakterer kan henge sammen med hva de ulike vurderingsformene skal måle og hvem karakterene settes av. Standpunktkarakterer baserer seg på elevenes arbeid gjennom hele skoleåret. Også for de skriftlige fagene har elevene mulighet til å formidle sitt ferdighetsnivå muntlig, gjennom deltakelse i timen og dialog med lærer og klasse. Det er mulighet for oppfølgingsspørsmål og presiseringer. En skriftlig eksamen er en ganske annerledes situasjon der eleven skal besvare en oppgave skriftlig i en periode på noen få timer (Galloway, Kirkebøen og Rønning, 2011).

Man kan argumentere med at det er fordeler og ulemper ved begge vurderingsformene. Fordelen med skriftlig eksamen er at karakteren fastsettes av en ekstern sensor som ikke kjenner elevene, har ingen spesielle sympatier og er i mindre grad preget av medelevers ferdighetsnivå. En potensiell ulempe med skriftlig eksamen kan derimot være at enkelte elever takler denne situasjonen dårligere enn andre. En eksamenssituasjon belønner egenskaper som konsentrasjon og skriftlig og muntlig framstillingsevne på en annen måte enn fastsetting av standpunktkarakterer (Galloway, Kirkebøen og Rønning, 2011).

Figur 1 viser avviket mellom gjennomsnittlig eksamenskarakter og gjennomsnittlig standpunktkarakter i norsk, matematikk og engelsk i grunnskolen. Det bør her bemerkes at mulig differanse ikke er uavhengig av elevenes karakternivå. Elever med 6 i standpunkt har ikke mulighet til å få en bedre karakter på eksamen. Motsatt kan ikke elever med 1 i standpunkt gå ned i karakter til eksamen. Verdien null vil si at elevgruppen får samme karakter på standpunkt og eksamen, for eksempel matematikk skriftlig for .

Positive verdier vil si at elevgruppen får høyere karakterer på eksamen enn standpunkt. Dette ser vi både i norsk og engelsk muntlig hvor samtlige elevgrupper har høyere eksamenskarakterer enn standpunkt. En forklaring på dette kan være at ved muntlig eksamen, der det både er ekstern sensor og faglærer, vil begge arbeide aktivt for at eleven skal få vise hva han/hun kan ved oppfølgingsspørsmål og presiseringer (Galloway, Kirkebøen og Rønning, 2011).

I norsk muntlig ser vi at alle elevgruppene i snitt skårer 0,2 karakterer høyere på muntlig eksamen i norsk enn det de får i standpunktkarakter. I engelsk muntlig finner vi derimot noen forskjeller mellom elevgruppene. Innvandrerelever har størst forskjell mellom standpunkt og eksamenskarakter, mens norskfødte med innvandrerforeldre har minst.

Negative verdier i figur 1 betyr at elevene får lavere eksamens- enn standpunktkarakter, og vi ser at dette er tilfelle i samtlige skriftlige fag. En forklaring på dette kan være at en standpunktvurdering vil være basert på mer enn én skriftlig prøve, og der elevens deltakelse og innsats vil være med i vurderingen. I engelsk skriftlig ser vi at alle elevgruppene i snitt får 0,2 karakterer lavere på eksamen enn standpunkt. I norsk og matematikk skriftlig finner vi mindre forskjeller mellom elevgruppene. I matematikk skriftlig er det slik at innvandrerelever har større avvik mellom standpunkt og eksamenskarakter, mens i norsk skriftlig er det den øvrige befolkningen og norskfødte med innvandrerforeldre som har det største avviket. Samtidig er sistnevnte forskjeller mellom innvandrerelever og andre svært små og man bør være forsiktig med å trekke slutninger basert på så små forskjeller.

Jo kortere botid, desto større karakterforskjeller

Innvandrerelever er en sammensatt gruppe bestående av elever med ulik landbakgrunn og ulik botid i Norge. Tidligere analyser har vist at alder ved innvandring har betydning for overgang fra grunnskolen til videregående opplæring. Det er en betydelig lavere andel som har direkte overgang til videregående opplæring blant barn som ankommer i sen grunnskolealder enn blant de som var fem år eller yngre når de innvandret (Instebø, Bratholmen og Keute, 2020). Siden karakterer ved avsluttet grunnskole er et viktig vurderingsgrunnlag for inntak til videregående opplæring er det derfor ikke uventet at alder ved innvandring også har betydning for forskjellene mellom standpunkt- og eksamenskarakterer.

Som nevnt kan ikke elever med 6 i standpunkt få en bedre karakter på eksamen og elever med 1 i standpunkt kan ikke gå ned i karakter til eksamen. Dette er relevant når vi sammenligner ulike innvandrergrupper, i og med at det er systematiske forskjeller i karakter mellom disse. Vi vet for eksempel at innvandrere som innvandret etter barneskolealder har lavere standpunkt sammenlignet med innvandrere som innvandret i yngre alder. Her er vi opptatt av forskjellen framfor nivået.

Elever som var 13 år eller eldre når de innvandret har større avvik mellom standpunkt- og eksamenskarakterer enn de øvrige innvandrerelevene (se figur 2). I de skriftlige fagene får de i snitt lavere eksamenskarakterer enn standpunktkarakterer, og dette avviket er større enn hos elever som var yngre når de innvandret. I de muntlige fagene er avviket også større, og de får i snitt høyere eksamenskarakterer enn standpunkt. Dette tyder på at standpunkt og muntlig eksamen er vurderingsformer som passer spesielt godt for innvandrerelever som var 13 år eller eldre når de innvandret. Disse to vurderingsformene har til felles at elevene har mulighet til å stille oppfølgingsspørsmål og be om presisereringer for å være sikker på at de har forstått oppgaven riktig. Dette ser ut til å være fordelaktig for elever med kort botid i Norge som har hatt få år på å lære seg språket før de går ut av grunnskolen.

Elever som innvandret når de var mellom 6 og 12 år, har like store forskjeller mellom standpunkt- og eksamenskarakter som de som var 5 år eller yngre når de innvandret. Unntaket er matematikk.

I norsk skriftlig ser vi at de som innvandret som ungdommer i snitt får en halv karakter høyere i standpunktkarakter enn i eksamenskarakter. Dette kan skyldes at de har hatt kort tid på seg til å lære norsk før de gikk ut av grunnskolen. Det kan tenkes at faglærer som setter standpunktkarakter tar hensyn til at eleven var 13 år eller eldre når de innvandret til Norge. En ekstern sensor som retter skriftlig eksamen vet imidlertid ikke hvem eksamensbesvarelsen tilhører og har dermed ikke mulighet til å ta hensyn til at eleven har hatt kort botid i Norge.

Karakterforskjellene blir mindre når vi tar hensyn til kjønn og foreldrenes utdanningsnivå

Standpunkt som vurderingsform ser altså ut til å passe bedre enn skriftlig eksamen for elever som innvandrer sent i grunnskoleløpet. Som tidligere nevnt kan en forklaring på dette være at standpunktkarakterer baseres på arbeidet i klasserommet og fastsettes av faglærer som har mulighet til å følge opp og tilpasse undervisningsopplegget til ulike elevgrupper. Men hvordan er disse karakterforskjellene når vi kontrollerer for andre kjennetegn? Blir karakterforskjellene større eller mindre når vi tar hensyn til for eksempel kjønn eller foreldrenes utdanningsnivå?

For å svare på disse spørsmålene har vi brukt hvor avhengig variabel er differansen mellom standpunkt- og eksamenskarakterer. Merk at i figurene er differansen motsatt, eksamenskarakter minus standpunktkarakter. Vi har valgt å kun se på skriftlige karakterene i alle de tre fagene. Modellen gir oss svar på om karakterforskjellene blant innvandrerelever er større eller mindre enn i øvrig befolkning, forutsatt at standpunktkarakter i samme fag og skolestørrelsen til elevene er lik. Positive verdier vil si at forskjellen mellom standpunkt- og eksamenskarakter er større enn for referansekategorien (som for innvandringskategori er den øvrige befolkning), mens negative verdier vil si at karakterforskjellene er mindre. Det er verd å merke seg at modellene ikke er utfyllende, og at det kan være andre forhold som kan påvirke forskjellene mellom standpunkt og eksamenskarakter. Dette kan være blant annet forhold til lærer og trivsel ved skolen.

I modell 1 kontrollerer vi for standpunktkarakter i faget, alder ved innvandring og skolestørrelse. Det vil være en sammenheng mellom nivået på standpunktkarakteren og mulighetsrommet for endring til eksamen. Elever som har karakteren 6 i standpunkt, vil ikke ha mulighet til å få bedre karakter på eksamen. Avhengig variabel for disse elevene vil være null eller positiv verdi. Elever som derimot har karakteren 1 i standpunkt, vil ikke ha mulighet til å gå ned på eksamen, men har store muligheter til å gå opp i karakter (Gravaas, Hægeland, Kirkebøen og Steffensen, 2007). Å inkludere standpunktkarakter i faget som uavhengig variabel vil være en relevant måte å kontrollere for slike forskjeller i mulig utfallsrom. Grunnen til at vi også kontrollerer for skolestørrelse er at spesielt små skoler ser ut til å overvurdere nivået til elevene, mens store skoler ser ut til å undervurdere nivået til sine elever (Galloway, Kirkebøen og Rønning, 2011).

Resultatene fra den første modellen i tabell 1 bekrefter funnene illustrert i figur 1 og 2. I alle tre fagene har både innvandrerelever, uavhengig av alder ved innvandring, og norskfødte med innvandrerforeldre større karakterforskjeller mellom standpunkt- og eksamenskarakter enn øvrig befolkning, forutsatt at standpunktkarakter i samme fag og skolestørrelse er likt. I likhet med tidligere omtalte funn, viser også resultatene fra regresjonsanalysene at karakterforskjellene øker med alder ved innvandring. Elever som har kortere botid har størst forskjeller mellom standpunkt- og eksamenskarakterer, også når vi kontrollerer for skolestørrelse.

I modell 2 kontrollerer vi i tillegg for kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Resultatene fra den andre modellen i regresjonsanalysen viser at karakterforskjellene for samtlige grupper blir mindre når vi legger til kontroll for kjønn og foreldrenes utdanning. For norskfødte med innvandrerforeldre er det ikke lenger en forskjell mellom standpunkt og eksamenskarakterer, når vi nå kontrollerer for kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Dette betyr at også kjønn og foreldrenes utdanningsnivå har betydning for avviket mellom standpunkt og eksamenskarakter, og ikke bare innvandringsbakgrunn. Resultatene viser at jenter har mindre avvik enn gutter i norsk og engelsk, og større karakterforskjeller i matematikk. Når det gjelder foreldrenes utdanningsnivå, finner vi mindre karakterforskjeller blant elever som har foreldre som har fullført utdanning høyere enn grunnskolenivå.

Videregående opplæring: Innvandrere har høyere standpunktkarakterer enn på skriftlig eksamen

Til nå har vi sett på forskjellen mellom innvandreres standpunkt- og eksamenskarakter i grunnskolen. Hvordan er disse forskjellene når vi ser på videregående opplæring? For å belyse problemstillingene nevnt innledningsvis i artikkelen har vi, som ved analysen av resultater fra grunnskole, valgt å fokusere på norsk, engelsk og matematikk. Imidlertid har videregående flere fagkoder for disse fellesfagene, i og med at elevene fordeler seg på ulike utdanningsprogrammer og fag. Vi har valgt ut åtte fag, se Utvalgte fag i videregående opplæring, både fra studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Siden det er mindre grupper som blir trukket ut til eksamen i muntlig, har vi her valgt å kun fokusere på standpunkt- og skriftlig eksamenskarakter.

ENG1002 Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram

ENG1003 Engelsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram

MAT1011 Matematikk 1P, praktisk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram

MAT1001 Matematikk 1P-Y, praktisk, Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram

MAT1013 Matematikk 1T, teoretisk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram

NOR1206 Norsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram

NOR1211 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig

NOR1231 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig

Tidligere så vi at innvandrerelever i grunnskolen har høyere standpunktskarakter enn på skriftlig eksamen i norsk, engelsk og matematikk. Det samme mønsteret finner vi blant elever i videregående opplæring. Det varierer imidlertid hvor stor differanse det er mellom standpunkt- og eksamenskarakter fra fag til fag (se figur 3). Størst differanse finner vi i engelsk for Vg2 yrkesfag og matematikk 1P-Y, der den skriftlige eksamenskarakteren i snitt er 0,7 karakterer lavere enn standpunkt. I alle fag utenom norsk for Vg3 studieforberedende har innvandrere en større differanse mellom standpunkt- og eksamenskarakter sammenlignet med den øvrige befolkningen, særlig i matematikk 1P-Y. Innvandrere har samtidig både lavere gjennomsnittlig standpunkt- og skriftlig eksamenskarakter sammenlignet med den øvrige befolkningen. Norskfødte med innvandrerforeldre har større forskjell mellom standpunkt- og eksamenskarakterer i 5 av 8 fag enn innvandrere. I de resterende fagene er differansen lik mellom de to gruppene.

Tall fra Utdanningsdirektoratet (2020c) viser at de siste åtte årene har nær halvparten av elevene i videregående fått lavere karakterer til skriftlig eksamen enn til standpunkt i samme fag. Prøitz og Borgen (2010), Hovdhaugen et al. (2014) og Hovshaugen, Prøitz og Seland (2018) peker også på dette avviket mellom standpunkt og eksamen.

Innvandrere med middels standpunktkarakterer får i større grad samme eksamenskarakter

Vi har sett at innvandrere har gjennomsnittlig høyere standpunktkarakter enn skriftlig eksamenskarakter. Imidlertid tar ikke et gjennomsnitt hensyn til variasjonene i oppnådd karakter. Ser man på fordelingen av karakterene har de fleste innvandrere enten samme standpunkt- og skriftlig eksamenskarakter, eller høyere standpunktkarakter enn eksamenskarakter. Dette varierer imidlertid fra fag til fag. Eksempelvis for norsk for Vg2 yrkesfag har rundt 43 prosent av innvandrerne samme karakter. Matematikk 1P-Y skiller seg ut ved at det er en lavere andel innvandrere som får en høyere eksamenskarakter enn standpunkt sammenlignet med andre fag.

Det er også forskjeller i differansen mellom standpunkt- og skriftlig eksamenskarakter ut ifra hvilket standpunkt innvandrereleven har. Utdanningsdirektoratet (2020c) finner at «jo høyere standpunktkarakter eleven har, desto mer sannsynlig er det at eleven har fått lavere karakter til skriftlig eksamen enn til standpunkt».

Figur 4 sammenligner elever med 3 i standpunkt med elever med 5 i standpunkt. Innvandrerelever med 3 i standpunktkarakter oppnår i større grad samme skriftlige eksamenskarakter sammenlignet med innvandrerelever med 5 i standpunkt, sett bort ifra matematikk 1T og matematikk 1P-Y. Eksempelvis, i norsk for Vg3 studieforberedende har nær halvparten av innvandrerne med 3 i standpunkt samme eksamenskarakter. Til sammenligning er det kun 1 av 4 med 5 i standpunkt som oppnår samme eksamenskarakter, og halvparten går ned én karakter. Dette kan til dels henge sammen med at elever med høyere karakterer ikke kan gå like mange karakterer opp som elever med lavere karakterer.

For matematikk 1T og matematikk 1P-Y er mønsteret motsatt: innvandrerelever med høye standpunktkarakterer oppnår i større grad samme eksamenskarakter.

Elever som innvandret etter barneskolealder får i større grad lavere eksamenskarakter enn standpunkt i enkelte fag

Vi har hittil sett at differansen mellom standpunkt- og skriftlig eksamenskarakter varierer etter fag og innvandringsbakgrunn. Tidligere analyser har vist at alder ved innvandring har betydning for gjennomføring av videregående opplæring (Instebø, Bratholmen og Keute, 2020).

Alder ved innvandring har også betydning for karakterer i enkelte fag. Innvandrere 13 år eller eldre ved innvandring har i alle fag, utenom matematikk 1T og matematikk 1P-Y, gjennomsnittlig større differanse mellom standpunkt- og skriftlig eksamenskarakter sammenlignet med innvandrere som var 5 år eller yngre ved innvandring. Størst forskjell finner vi for fagene matematikk 1P og norsk for Vg3 studieforberedende, ellers er forskjellene små. For grunnskole så vi også at innvandrere 13 år eller eldre hadde størst differanse mellom standpunkt- og skriftlig eksamenskarakter, og at dette tydet på at standpunkt som vurderingsform passet særlig godt for denne gruppen.

Vi har også sammenlignet innvandrerelever med 3 og 5 i standpunktkarakter etter skriftlig eksamenskarakter. Dette har vi gjort for faget med flest innvandrerelever; norsk for Vg3 studieforberedende. For elever med standpunktkarakteren 3 er det en større andel innvandrere 13 år eller eldre med lavere skriftlig eksamenskarakter enn vi finner blant de som innvandret som unge. Vi finner det samme for elever med standpunktkarakteren 5, men forskjellen er noe mindre. Innvandrere 6-12 år ved innvandring har også størst andel med karakteren 5 eller høyere blant innvandrerne.

Høyere standpunkt enn skriftlig eksamenskarakter i de fleste fag, også når vi kontrollerer for andre kjennetegn

Ofte er det en sammenheng mellom forholdene vi ser på. Vi vet for eksempel at andelen elever med foreldre med høyere utdanning i den øvrige befolkningen er større sammenlignet med innvandrere (samtidig er det en stor andel med uoppgitt utdanningsnivå blant foreldre til innvandrere). Vi vet også at elever med høyt utdannede foreldre gjennomsnittlig får høyere karakterer. Samtidig vet vi at jenter har høyere gjennomsnittlig karakterer enn gutter. I likhet med for grunnskole, har vi for videregående opplæring valgt å belyse forskjellen mellom innvandreres standpunkt- og skriftlige eksamenskarakterer ved hjelp av lineære regresjonsmodeller der vi kontrollerer for ulike kjennetegn.

Vi har kjørt to modeller for hver fagkode. En modell med standpunkt i faget, innvandringskategori, alder ved innvandring og en kontroll for skolestørrelse, i tillegg til en modell som kontrollerer for kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Avhengig variabel er standpunktkarakter minus skriftlig eksamenskarakter, altså differansen mellom de to. Standpunkt er lagt til som en kontroll for forskjellen i utfallsrom for differansen mellom standpunkt og skriftlig eksamenskarakter. Modellene er ikke utfyllende, og det kan være andre forhold som påvirker denne differansen. Blant annet forhold til lærere og trivsel på skolen.

Innvandrere 13 år eller eldre ved innvandring har et standpunkt som er høyere enn skriftlig eksamenskarakter. I tillegg er forskjellen i karakterer større sammenlignet med den øvrige befolkningen, alt annet likt. I norsk for Vg2 yrkesfag er det størst differanse for denne gruppen hvor elevene har over en halv karakter større standpunktkarakter enn skriftlig eksamenskarakter. I matematikk 1T er det nærmest ikke en forskjell i standpunkt- og skriftlig eksamenskarakter. Det samme mønsteret fant man også for karakterer i grunnskolen for innvandrere 13 år eller eldre ved innvandring.

Vi ser også det samme mønsteret for innvandrere som innvandret ved yngre alder, men at det gjelder noen færre fag. Samtidig er forskjellene mellom de to karakterene mindre sammenlignet med innvandrere 13 år eller eldre ved innvandring. Eksempelvis for norsk for Vg2 yrkesfag har innvandrere 5 år eller yngre ved innvandring halvparten så stor differanse mellom standpunkt og skriftlig eksamenskarakter sammenlignet med innvandrere 13 år eller eldre ved innvandring. Norskfødte med innvandrerforeldre har et standpunkt som er høyere enn skriftlig eksamenskarakter i 6 av 8 fag. Sett bort ifra matematikk 1T er differansen mindre sammenlignet med innvandrerne.

På samme måte som i grunnskolen, finner vi at i alle fag, utenom norsk for Vg2 yrkesfag, blir differansen mellom standpunkt og skriftlig eksamenskarakter for innvandrerne mindre når vi kontrollerer for kjønn og foreldres utdanningsnivå. Likevel ser vi at innvandringskategori og alder ved innvandring har betydning for differansen mellom de to vurderingsformene.

Større karakterforskjeller blant innvandrerelever enn øvrig befolkning både i grunnskolen og i videregående opplæring

I denne analysen har vi sett på unge innvandreres karakterer i utvalgte fag i grunnskolen og videregående opplæring ved ulike vurderingsformer. Når vi ser på gjennomsnittskarakterer blant innvandrerelever finner vi at det er større forskjeller mellom standpunkt- og eksamenskarakterer blant disse elevene enn for øvrig befolkning. Selv når vi kontrollerer for andre kjennetegn finner vi at differansen mellom standpunkt- og eksamenskarakter er forskjellig mellom ulike innvandrergrupper og elever i den øvrige befolkningen.

Innvandrerelever gjør det bedre på muntlig eksamen enn det de får i standpunkt. Samtidig har de lavere gjennomsnittlig skriftlig eksamenskarakter. Denne forskjellen mellom standpunkt- og skriftlig eksamenskarakter finner vi både blant elever i grunnskolen og elever i videregående opplæring.

For grunnskoleelever er det spesielt de som var 13 år eller eldre når de innvandret som har større forskjeller mellom gjennomsnittlig standpunkt- og eksamenskarakter. For videregående har denne gruppen større differanse mellom standpunkt- og skriftlig eksamenskarakter i 7 av 8 fag sammenlignet med den øvrige befolkningen.

I artikkelen har vi forsøkt å finne ut av om det er andre forhold som virker inn på innvandrerelevenes prestasjoner, ved hjelp av lineære regresjonsmodeller. For grunnskoleelevene hadde botid betydning for avviket mellom standpunkt- og eksamenskarakter. Elever som var 13 år eller eldre ved innvandring hadde større forskjeller mellom standpunkt- og skriftlig eksamenskarakterer enn de øvrige elevgruppene.

For videregående har innvandrere 13 år og eldre ved innvandring høyere standpunktkarakter enn skriftlig eksamenskarakter i 7 av 8 fag etter at vi har kontrollert for andre kjennetegn. For innvandrere som innvandret ved en yngre alder ser vi denne forskjellen mellom vurderingsformene i noen færre fag og med lavere differanse.

Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet.

Referanser:

Galloway, T.A, Kirkebøen, L.J. & Rønning, M. (2011). Karakterpraksis i grunnskoler. Sammenheng mellom standpunkt- og eksamenskarakterer. (Rapport 04/2011). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Gravaas, B.C., Hægeland, T., Kirkebøen, L.J. & Steffensen, S. (2007). Skoleresultater 2007. En kartlegging av karakterer fra grunnskoler og videregående skoler i Norge. (Notat 2008/24). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Instebø, D., Bratholmen, N.V.L. & Keute, A-L. (2020). Utdanningsløpet til unge innvandrere. Personer som innvandret før fylte 17 år fra 1980 til 1990, i utdanning og arbeid. (Rapport 2021/03). Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå.

Hovdhaugen, E. et al. (2014). Karakterer i offentlige og private videregående skoler: En analyse av eksamens- og standpunktkarakter i norsk og matematikk og rutiner for standpunktvurdering i offentlige og private videregående skoler. NIFU-rapport 24/2014. Oslo. Hentet fra: https://www.nifu.no/publications/1151553/

Hovdhaugen, E., Prøitz, T. S. og Seland, I. (2018). Eksamens- og standpunktkarakterer – to sider av samme sak? Hentet fra: https://utdanningsforskning.no/artikler/eksamens--og-standpunktkarakterer--to-sider-av-samme-sak/

Prøitz, T. S. og Borgen, J. (2010). Rettferdig standpunktvurdering. Det (u)muliges kunst? NIFU STEP-rapport 16/2010. Oslo: NIFU STEP. Fra: https://www.nifu.no/publications/934462/

Utdanningsdirektoratet (2020a). Vurderinger og anbefalinger om fremtidens eksamen. Hentet fra: https://www.udir.no/eksamen-og-prover/eksamen/vurderinger-og-anbefalinger-fremtidens-eksamen/

Utdanningsdirektoratet (2020b). Karakterforskjeller fra standpunkt til eksamen i grunnskolen. Hentet fra: https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-grunnskole/analyser/karakterforskjeller-fra-standpunkt-til-eksamen/

Utdanningsdirektoratet (2020c). Karakterforskjeller mellom standpunkt og eksamen i videregående. Hentet fra: https://www.udir.no/tall-og-forskning/statistikk/statistikk-videregaende-skole/analyser/karakterforskjeller-mellom-standpunkt-og-eksamen-i-videregaende/