Vi ser på seks ulike gjeldssletteordninger i Lånekassen. To av ordningene er geografisk betinget, en knyttet til bosetting og yrkesaktivitet i innsatssonen i Finnmark og Nord-Troms og en for bosetting i mindre sentrale kommuner mer generelt og yrkesaktivitet. Fire ordninger er rettet utelukkende mot lærere. To av
lærerordningene er i tillegg betinget av at man jobber som lærer i henholdsvis innsatssonen i Finnmark og Nord-Troms og i Nord-Norge. Tabell 2.1 i notatet oppsummerer betingelsene for ordningene.
Fra 2013 og frem til 2025 er det den geografiske ordningen rettet mot bosatte og yrkesaktive i innsatssonen i Finnmark og Nord-Troms som er den største ordningen, både i antall mottakere og slettede gjeldsbeløp. Lærerordningene har økt i omfang over tid, men er fortsatt begrenset i både antall mottakere og slettede gjeldsbeløp i forhold til ordningen for innsatssonen. I 2026 dominerer den nye gjeldssletteordningen rettet mot bosatte og yrkesaktive i distriktskommuner med sentralitetsindeks 5 og 6, både i antall mottakere og i slettet beløp.
De to geografiske ordningene gir gjeldsslette så lenge personen er bosatt i en aktuell kommune, yrkesaktiv og fortsatt har studiegjeld i Lånekassen, og gir betydelig gjeldsslette til personer som fullførte utdanningen for lenge siden. Lærerordningene gir i større grad sletting kort tid etter fullført utdanning.
For å lettere beskrive mottakerne av ordningene lager vi en referansegruppe bestående av alle tidligere studenter som ikke mottar gjeldsslette, og som startet å betale tilbake studielånet samtidig med mottakerne av gjeldsslette. Mottakerne av gjeldsslette har oftere vokst opp i innsatssonen og distriktskommuner, er oftere kvinner og har oftere fullført høyere utdanning enn andre tidligere studenter som ikke får slettet gjeld, mens forskjellene i foreldrebakgrunn er små. Ved slettetidspunktet har mottakerne av gjeldsslette høyere pensjonsgivende inntekt, lavere resterende lån og sjeldnere betalingsvarsler enn referansegruppen.
Formålet med gjeldssletteordningen for innsatssonen er å øke bosettingen i innsatssonen. Vi ser på i hvilken grad folk flytter fra innsatssonen når studielånet er nedbetalt. Det er ikke tydelige tegn til at mottakere av gjeldsslette i innsatssonen i større grad flytter fra innsatssonen når de ikke har mer studielån som kan slettes. Utflyttingen fra innsatssonen fem år etter slettetidspunktet er ikke større blant dem som ikke har mer studielån å få slettet enn blant dem som har mer studielån.
Deler av formålet med gjeldssletteordningen for grunnskolelærere og lektorer er å øke rekrutteringen til de respektive utdanningene. Det er ikke tegn til økt rekruttering til grunnskolelærerutdanningen som følge av innføringen av gjeldssletteordningen knyttet til utdanningen. Men notatet har heller ikke grunnlag for å konkludere om effekter av gjeldssletteordningene.