Behovsprøving av utdanningsstipend mot inntekt og formue

Rapporten følger studenter som fikk utdanningsstøtte fra Lånekassen høsten 2016 og som var nye i høyere utdanning samme år. I 2016 er det kun 4 prosent av studentene som har inntekt over grensen, men i perioden 2017–2021, har rundt 1 av 10 studenter inntekt over grensen hvert år. Det er vanligst at studentene har inntil 45 000 kroner inntekt over grensen, eller at inntekten overstiger grensen med 90 000 kroner eller mer. Å ha inntekt over grensen er vanligere jo eldre studentene er, og deltidsstudenter har i større grad inntekt over grensen enn heltidsstudenter. Følger vi alle studentene som fikk støtte fra Lånekassen minst tre år i perioden 2016–2021, har 1 av 4 studenter inntekt over inntektsgrensen minst ett av årene. Yrkesinntekten er den klart viktigste inntektskilden for studentene. Dette gjelder både for studenter som har inntekt over grensen, og for studenter som har inntekt under behovsprøvingsgrensen.

I perioden 2016–2021, er det 3–5 prosent av studentene som har formue over grensen. Det er omtrent like vanlig å ha formue inntil 250 000 kroner over grensen, som det er å overstige grensen med mer enn 250 000 kroner. Også behovsprøvingen av formue henger tett sammen med alder, og jo eldre studentene er, jo vanligere er det at de har formue over grensen. Av alle studentene som mottok utdanningsstøtte i minst tre år fra 2016–2021, har 8 prosent formue over grensen minst ett av årene. De fleste av disse studentene har formue over grensen i ett til to år, og kun 2 prosent overstiger grensen tre eller flere år. Bolig er en viktig formueskomponent. Blant studenter som har formue over grensen, er det vanligere å være registrert med formue i bolig enn blant studenter som ikke har formue over grensen. Jo mer formue studentene har over formuesgrensen, jo høyere er også medianverdien på boligen blant studentene som står registrert med formue i en primærbolig.

Når det gjelder studieprogresjonen til studenter med inntekt over og under grensen, finner vi kun små forskjeller i andel studenter som ikke avlegger studiepoeng i løpet av et kalenderår. Studenter med inntekt under grensen, avlegger imidlertid oftere 60 studiepoeng, og i denne gruppen er det en større andel som fullfører en grad på høyere nivå. Samtidig har studenter med inntekt under grensen en større andel som ikke fullfører en grad på lavere nivå enn studentene som har inntekt over grensen. Det er også små forskjeller i studieprogresjonen til studentene med formue over og under grensen på et overordnet nivå. Blant mannlige studenter og blant heltidsstudenter, har imidlertid studenter med formue over grensen bedre progresjon enn studenter med formue under grensen. Blant studenter som har formue over grensen, er andelen som avlegger en grad noe større enn blant studentene som ikke har formue over grensen, og det er vanligere å avlegge en grad på høyere nivå. Studieprogresjon og fullføring av en grad varierer etter kjennetegn ved studentene, og forskjellene mellom gruppene må ses i sammenheng med at studenter med inntekt eller formue over grensen i større grad er eldre og studerer deltid enn studenter med inntekt under grensen.

Hvor mye studiegjeld studentene har i 2021, og hvor mye de nedbetaler i løpet av tre år, varierer mellom ulike grupper. Nedbetaling av studiegjeld er avhengig av størrelsen på studielånet, renten og nedbetalingstiden, og vi finner kun små forskjeller mellom studenter som hadde inntekt eller formue over grensen, og studenter som ikke hadde det. Ser vi størrelsen på studielånet i sammenheng med studentenes inntekt etter skatt i 2024, skiller studentene som hadde inntekt over grensen ett eller to år seg ut, ved at studiegjelden utgjør en lavere andel av deres inntekter. Også blant studenter med formue over grensen ett til to år, er andelen studiegjelden utgjør av inntektene lavere enn i andre grupper, som kan tyde på at de to gruppene er noe bedre stilt til å nedbetale på studiegjelden enn andre grupper, da de har mer inntekt til å betjene studiegjelden.