Tiltaket skulle øke deltakelsen i barnehage, bidra til sosialisering og bedre norskkunnskaper blant barn med innvandrerbakgrunn, styrke de barnehageansattes kompetanse i flerkulturell pedagogikk og språkstimulering, og bidra til at kontakten mellom foreldre og barnehage ble bedre. I tre tidligere rapporter har vi studert effekter på resultatene på 3., 5. og 8. trinn. I samtlige av disse rapportene fant vi en positiv effekt av tilbudet om gratis kjernetid på lesemestring, med særlig store effekter i undergrupper av barn fra lavinntektsfamilier.

Barn i bydeler med og uten gratis kjernetid er forskjellige, og en sammenligning som ikke tar hensyn til disse forskjellene vil ikke kommer fram til effekten av tiltaket. Funnene i denne rapporten er derfor basert på analyser der jeg sammenligner barnekohorters resultater ved avgang fra grunnskolen før og etter at tilbudet om gratis kjernetid ble innført i en forskjell-i-forskjell-modell som også tar hensyn til før- og etter-resultater i bydeler uten tilbud.

Forskjell-i-forskjell-estimatene viser at det ikke er noen forskjell i skoleresultater når barna går ut av grunnskolen. Det er heller ingen tegn til effekt for barn fra familier uten innvandrerbakgrunn. I tidligere rapporter har vi funnet en tendens til en sterkere effekt for barn fra familier der mor ikke jobber og fra lavinntektsfamilier. For grunnskoleresultater er det ikke slike ulike effekter, verken på tvers av kjønn, mors arbeidsmarkedstilknytning eller mors utdanning. Det er heller ikke større effekter for barn i lavinntektsfamilier når vi ser på avgangskarakterer i grunnskolen.

Det kan være flere grunner til at funnene i denne rapporten skiller seg fra de tre tidligere rapportene. Kanskje er det stort trykk på å utjevne forskjeller mellom elever de siste årene i grunnskolen. Kanskje er det vanskeligere å plukke opp små forskjeller i grunnskolekarakterene. Fra tidligere analyser av nasjonale prøver har effekten på lesemestring vært den mest robuste. Denne plukker opp hvorvidt barna scorer over det laveste nivået av mestring. En slik variabel finnes ikke på grunnskolevitnemålet, og det er dermed vanskelig å gjøre helt sammenlignbare analyser. I alle tilfeller ser det ut til at effekten er borte etter ti års grunnskole.

Det er ikke uvanlig i litteraturen som omhandler effekter av ulike intervensjoner i barndommen at de over tid blir svakere (se en oversikt og diskusjon av fenomenet i Bailey m. fl., 2020). Noen studier finner også at kognitive effekter av ulike intervensjoner i barndommen kan bli svakere og forsvinne, for så å dukke opp igjen som en høyere sannsynlighet for å fullføre utdanning eller ha bedre impulskontroll som voksne (e.g., Campbell et al., 2014; Heckman, 2006; Schweinhart et al., 2005). Hvorvidt det siste kan gjelde for barna som fikk tilbud om gratis kjernetid vil vi først kunne studere om noen år når de som fikk tilbudet er blitt gamle nok til å fullføre videregående skole og skal studere eller starte i arbeidslivet.