Kva kan låginntekt bety for livet til barn og unge?

Mange barn og unge i familiar med låg inntekt klarer seg bra. Men det er fleire av dei som får utfordringar enn barn og unge som ikkje opplever at familien har låg inntekt over tid.

Forskinga viser at:

• Låginntekt over tid kan påverke helsa negativt, og det er påvist at unges mentale helse blir påverka negativt av å tilhøyre ein låginntektsfamilie (Fløtten og Nielsen 2020).
• Barn som opplevde låginntekt over tid i ungdomstida, oppnår i gjennomsnitt lågare utdanningsnivå og svakare tilknyting til arbeidsmarknaden som vaksne (Ekra og Grendal 2021).

I Solberg-regjeringas strategi «Like muligheter i oppveksten» seier seks regjeringsmedlemmer dette om det å oppleve å ha låg inntekt over tid:

Det finnes i dag om lag 111 000 barn som vokser opp i familier med lav inntekt. Mange av disse barna klarer seg bra. Barn i familier med lav inntekt dropper likevel oftere ut av skolen enn andre barn. Noen har ikke råd til å feire bursdag. Mange har ikke råd til ferie eller fritidsaktiviteter. Den sosiale ulikheten i barn og unges helse er tydelig. Flere bor trangt, flytter mye og bor i nabolag som har behov for et løft. For ungdom kan en oppvekst i trange kår gjøre overgangen til voksenlivet vanskeligere. Over halvparten av barn og unge i lavinntektsfamilier har innvandrerbakgrunn, og kan møte diskriminering og forskjellsbehandling. Vi må også erkjenne at det finnes barn og ungdom som ikke alltid får tilstrekkelig med mat. I et land med materiell overflod kan det være lett å glemme. (Barne- og familiedepartementet, 2020)

Også Støre-regjeringa er oppteken av å lage politikk som skal gjere at færre barn og unge skal oppleve fattigdom over tid. Regjeringa har bede eit utval med ekspertar om å føreslå kva regjeringa kan gjere for å få ned talet på barn og unge som lever i fattige familiar, og seier mellom anna dette:

At så mange barn i Norge veks opp i fattigdom er ei stor samfunnsutfordring som utløyser store kostnader både for den einskilde og for samfunnet. Sjølv om fleire regjeringer har arbeida med å motverke fattigdom blant barnefamiliar, er talet på barn i fattige familiar likevel aukande. Ei ekspertgruppe kan gi oss nye råd om korleis innsatsen for barn i fattige familiar bør prioriterast framover, seier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp). (Barne- og familiedepartementet, 2022).

Då ekspertgruppa kom med rapporten sin i oktober 2023, var hovudkonklusjonen deira slik: 

«De fleste barn i Norge vokser opp med gode levekår. Samtidig er den økonomiske ulikheten økende, og flere barnefamilier har blitt hengende etter i inntektsutviklingen. I dag bor 11,3 prosent av barn i Norge i en familie med vedvarende lavinntekt, noe som utgjør om lag 110 700 barn. En oppvekst i lavinntekt kan bety lavere deltakelse i barnehage og fritidsaktiviteter, dårligere boforhold, svakere skoleresultater, mindre utdanning og dårligere helse. Det medfører også en økt risiko for å ha lav inntekt og stå utenfor arbeidslivet som voksen. En oppvekst i lavinntekt har ikke bare negative konsekvenser for den enkelte, men innebærer også kostnader for samfunnet.» (Regjeringen, 2023) 

Arbeidsgruppa anbefalte i hovudsak å 

• auke barnetrygda og legge skatt på ho 
• få fleire til å bruke barnehagar gjennom å gje gratis kjernetid til alle og å avvikle kontantstøtta 

No kan du løyse oppgåve E