21 prosent av befolkningen svarer at de har med livet i 2021 mens 28 prosent svarer at de har med livet. Det viser resultatene fra den andre nasjonale undersøkelsen om livskvalitet Norge.

Tilfredsheten i befolkningen er lavere i 2021 enn i 2020. I 2020 svarte 26 prosent at de var tilfredse med livet, mens 22 prosent svarte at de var lite tilfredse med livet.

Intervjuene til undersøkelsen ble både i 2020 og 2021 gjennomført i mars. I 2020 ble undersøkelsen gjennomført i perioden nedstengingen av Norge foregikk.

– Nedgangen i tilfredshet fra 2020 til 2021 tyder på at koronasituasjonen og ulike smittevernstiltak kan ha hatt en negativ effekt på livskvaliteten i Norge over tid. Da vi utførte undersøkelsen i 2021 hadde vi levd med smittevernstiltak i forskjellige grad i et helt år, sier rådgiver Kristina Strand Støren.

De følgende 12 indikatorene på subjektiv livskvalitet presenteres hver for seg og samlet som en samleindikator i rapporten Livskvalitet i Norge 2021:

- Tilfredshet med livet alt i alt

- Tilfredshet med fysisk helse

- Tilfredshet med psykisk helse

- Tilfredshet med bosted

- Tilfredshet med fritid

- Tilfredshet med sin økonomiske situasjon

- Optimisme

- Opplevelse av mening

- Engasjement

- Mestring

- Givende sosiale relasjoner

- Balanse mellom positive og negative følelser

Samleindikatoren oppsummerer antall indikatorer en gruppe i gjennomsnitt skårer bedre, like bra, eller dårligere enn den øvrige befolkningen.

Livskvalitetsundersøkelsen 2021 ble gjennomført 8.-28. mars 2021. Den har blitt gjennomført én gang tidligere, i mars 2020. Målet med undersøkelsen er å få kunnskap om livskvalitet: hvordan befolkningen har det og hva som påvirker folks opplevelse av å leve gode liv.

Hvordan man opplever sitt eget liv og opplevelse av mening er del av personers subjektive livskvalitet. Objektiv livskvalitet eller levekår handler om viktige goder som frihet, trygghet, helse og fellesskap.

Kunnskap om hvordan subjektiv livskvalitet og levekår henger sammen vil gjøre at vi får en dypere forståelse for hvordan ytre forhold påvirker den enkeltes opplevelse av livet og livsbetingelsene sine i Norge. Livskvalitetsundersøkelsen i Norge 2021 omfatter derfor både spørsmål om subjektiv livskvalitet, objektiv livskvalitet og levekår.

Livskvalitetsundersøkelsen er finansiert av Helsedirektoratet.

Tydelig trend

Resultatene fra årets undersøkelse viser at befolkningen i mindre grad opplever at livet er meningsfylt, opplever mindre mestring, mindre engasjement, mindre givende relasjoner, mindre optimisme for fremtiden og mer negative følelser sammenlignet med 2020.

– Forskjellen fra den ene året til det andre er ikke veldig stor for alle disse indikatorene, men alle er statistisk signifikante. Det er heller ikke slik at alle har fått det verre under pandemien, men tallene viser en tydelig trend på befolkningsnivå, sier Kristina Strand Støren.

Siden undersøkelsen ble gjennomført i mars har samfunnet gradvis åpnet opp igjen. Det er usikkert akkurat hvor stor betydning smittevernsrestriksjonene har hatt for resultatene, og hvor langvarige virkningene eventuelt er.

– Det blir veldig spennende å se resultatene fra neste års undersøkelse, og om vi ser en tydelig oppgang i tilfredsheten igjen når vi har levd i et mer åpent samfunn en stund. Det er for tidlig å si noe om nå, sier Kristina Strand Støren.

Les også: Disse gruppene har best og dårligst livskvalitet

Figur 1. Tilfredshet med livet 2021 og 2020. Befolkningen i alt


Størst koronaeffekt på livskvaliteten i Oslo

Nedgangen i tilfredshet med livet siden 2020 har vært størst i Oslo, som ikke skilte seg negativt fra den øvrige befolkningen i 2020. Andelen med lav tilfredshet har økt med 8 prosentpoeng til 30 prosent, og tilsvarende har andelen med høy tilfredshet falt med 8 prosentpoeng til 16 prosent.

– At Oslo skiller seg negativt ut i 2021 kan ha en sammenheng med at hovedstaden har hatt større smittetrykk og strengere restriksjoner enn resten av landet under pandemien, sier Kristina Strand Støren.

I tillegg til at de har lavere tilfredshet med livet, har Oslofolk lavere gjennomsnitt når det gjelder opplevelsen av positive følelser. De er også mindre tilfreds med hvor mye fritid de har til rådighet.

Figur 2. Tilfredshet med livet, etter landsdel. Befolkningen i alt


Dersom vi ser på sentralitetsindeksen er det de mest sentrale kommunene i Norge som har lavest tilfredshet med livet i 2021. Sentralitet 1 omfatter blant annet Oslo, Nordre Follo, og Bærum. Mindre sentrale kommuner (med sentralitet 2-6) skiller seg ikke signifikant fra den øvrige befolkningen i tilfredshet.

Flere opplever å ha fått dårligere fysisk og psykisk helse

Undersøkelsen inkluderer også en rekke spørsmål knyttet til spesifikke livsområder, som hvor fornøyd en er med sin fysiske og psykiske helse, med bostedet sitt, egen økonomisk situasjon og hvor mye fritid man har til rådighet.

Sammenlignet med 2020 er det størst endring i andelen som er lite fornøyd med sin psykiske helse. I 2021 svarer 26 prosent av befolkningen at de er lite tilfredse med sin psykiske helse, opp fra 22 prosent året før.

Det har også vært en økning i andelen som har , fra 18 prosent i 2020 til 20 prosent i 2021. Blant disse personene er det også en markant økning i andelen som oppgir å ha lav tilfredshet med livet siden 2020. Økningen er på 8 prosentpoeng, fra 59 prosent til 67 prosent i 2021.

– Det ser ut til at koronasituasjonen har vært ekstra krevende for personer med symptomer på psykiske plager som angst og depresjon, sier Kristina Strand Støren.

Befolkningen har i gjennomsnitt også blitt mindre fornøyd med egen fysisk helse etter ett år med pandemi og smittevernstiltak. Andelen som oppgir å være svært tilfreds med egen fysisk helse har gått ned fra 20 prosent i 2020 til 16 prosent i 2021. Samtidig har andelen som oppgir å være lite tilfreds med fysisk helse økt fra 28 prosent til 31 prosent.

Figur 3. Tilfredshet med fysisk og psykisk helse. Befolkningen i alt. 2021


Flere er ensomme

I 2020 oppga 11 prosent av befolkningen at de var mye plaget av ensomhet. Andelen økte til 15 prosent i 2021. Hele 68 prosent av dem som svarer at de er mye plaget av ensomhet oppgir også at de har lav tilfredshet med livet, 6 prosentpoeng flere enn i 2020.

– Det er tydelig at det å være mye plaget av ensomhet har negativ innvirkning på hvor fornøyd man er med livet. Igjen er det grunn til å tro at koronasituasjonen og tiltak for å begrense smittespredning kan være med på å forklare økningen. Gruppene som ser ut til å være spesielt rammet er personer som bor alene, studenter og skoleelever og personer som ikke er i arbeid, sier Kristina Strand Støren, og viser til Fylkeshelseundersøkelsene.